Adressa beskriver rapportens hovedkonklusjon som at "skolen trenger ledelse, ledelse, ledelse". Opposisjonen på stortinget mener rapporten viser at regjeringas skolepolitikk er feilslått, (ikke overraskende). Trine Grande fra Venstre peker på at utvalget mener lærere ikke skal kutte frukt. Dette er en tåpelig tabloidisering av det viktige utvalgets arbeid, og ikke uttrykk for nivået jeg håper debatten vil legge seg i tiden som kommer.
Utdanningsforbundet mener rapporten inneholder gode tiltak. Skolenes landsforbund er også fornøyd med rapporten, og sier at den er viktig i en tid da overføringen til KS har ført til en negativ utvikling.
Fremskrittspartiet bruker anledningen til å støtte utvalgets forslag om andre yrkesgrupper inn i skolen ved å påpeke at lærere og rektor ikke har kompetanse på uro og mobbing. Slik jeg leser rapporten viser den at det å styrke lærernes kompetanse på ledelse er en forutsetning for å styrke arbeidet med læring og læringsmiljø. Det er skummelt dersom det etableres en sannhet om at disse viktige innsatsområdene ikke skal inngå i læreres kompetanse og ansvar. Derfor er jeg skeptisk til at "eksperter" skal være de som arbeider med dette. Lærernes kompetanse må økes, så de har anledning til å skape gode læringsmiljø. I samarbeid med andre yrkesgrupper skal læreren som leder styrkes.
I Trondheim opplever vi at resultatene vi har oppnådd med å få redusert mobbetallene i stor grad henger sammen med bruk av skoleutviklingsprogrammer som blant annet har som mål å bedre nettopp lederegenskapene til aktørene i skolen. Det kan derfor virke som om utvalget har truffet godt i sine analyser for hvor skoen trykker i skolen. Det skal bli spennende å følge debatten som vil følge i kjølvannet av denne viktige rapporten!
Her er en kortversjon av konklusjonene:
• God ledelse God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.
• Tid til kjerneoppgaver Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.
• Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.
• Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.
• Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.
• Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen.
• Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.
• Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.
• Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.
• Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.
Pressekonferansen på Nett TV
Lenke til hele rapporten her.
Prioritering av tid er helt basis i det private næringsliv.
SvarSlettTid ER penger. Når de som er i det offentlige har dårlige ledere så er det lett å arrangere møter og kurs uten å egentlig vurdere nytten av kurs og møter.
Det er dette rapporten sier - man må lede bedre for å få mer tid til kjærnevirksomhet.
Og - det offentlige er tungrodd. Det er en SELVFØLGELIGHET at de samme tanker også gjelder for pleiehjem og andre offentlige tjenester.
Men, det kommer til å måtte settes ned utvalg som jobber over flere år for å komme frem til dette.
De rødgrønne mener at de offentlige løsningene er best.
Det viser seg at de ikke er det. At det har forbedringspotensiale i retning av rutinger som er helt grunnleggende for privat drift.
Vi må ha en offentlig sektor. Men, vi må ikke bare ha en offentlig sektor.
Vi må åpne for mer samspill og lære av hverandre slik at man kan gi best tilbud til sluttbrukeren.
Det er jo sluttbrukeren som er viktig! Ikke eieren!