Virker mobbeprogrammer?




VGs kampanje Bry deg har satt
fokus på mobbing som er bra.
UDIR bidrar til å dempe effekten
av kampanjen.

 

Utdanningsdirektoratet råder statråd Halvorsen til å kutte all støtte til mobbeprogrammer til bruk i skolen fordi de ikke virker. Grunnlaget for avgjørelsen er en NIFU-rapport som visstnok slår fast at skoler som bruker disse programmene ikke har mindre mobbing enn andre skoler.

NIFU er Nordisk institutt for studier av inovasjon, forskning og utdanning. Deres rapport konkluderer med at mobbing ikke må ses isolert, og at "Mobbing, urettferdig behandling og diskriminering er ikke noe man kan kjøpe seg bort fra ved å ta i bruk et program." De finner ingen sammenheng mellom omfanget av mobbing på skoler og bruk av programmer. Bortsett fra en liten nedgang i mobbingen for de skolene som bruker eller har brukt Olweusprogrammet, og en liten økning i mobbingen for de skolene som bruker Zero og PALS.

Jeg er enig med professor Dan Olweus som på Debatten på NRK sier at rapporten er et verdiløst grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk i skolen.

Det anerkjente internasjonale forskningsnettverket Cambell Collaboration trakk bare for noen måneder siden nettopp de norske programmene som best case - eksempler i sin rapport om programmer mot mobbing i verdensmålestokk. De hevder at programmer har effekt og at det er brede, forskningsbaserte tilnærminger som virker aller best. Dette står i sterk kontrast til NIFU-rapporten.

NIFU tar i sin rapport en rekke viktige forbehold; de har blant annet ikke sjekket utviklingen på skoler som har tatt i bruk programmer. Dette nevnes i rapporten, men tas ikke hensyn til i konklusjonen. Hvis en sammenlikner en gammel bil som har vært på verksted med en flunkende ny bil, så vil det kanskje ikke være så rart om den nye bilen skårer best i test. Betyr det at en skal slutte å ha gamle biler inne til sørvis - at verkstedet ikke virker?

Det er vanskelig å få øye på hvilke programmer NIFU peker på som mobbeprogrammer. Selv har jeg god kjennskap til Respektprogrammet. I dette er Klasseledelse og relasjoner bærebjelker i arbeidet med læringsmiljøet. Som igjen har påvist effekt mot mobbing på skolene som har tatt i bruk det. Dette er et program som får støtte fra UDIR og som dermed er mulig for skoler å ta i bruk. Dersom byråkratene i UDIR får bestemme vil det bli færre skoler som ved bruk av Respekt får system i sitt arbeid med læringsmiljø.

Mange skoler får til å holde fokus på læringsmiljø og har et godt systematisk arbeid uten å bruke programmer. At UDIR foreslår å kutte støtten til programmer er likevel merkelig. I verste fall bidrar UDIR med dette til å dempe det positive momentum som mobbing har i samfunnsdebatten. Heldigvis gjorde Statsåd Halvorsen det klart i NRK-Debatten at hun ikke kom til å følge UDIRs råd.

Regional konferanse om Læringsmiljø i Trondheim

UDIRs nye veileder for arbeid mot
mobbing sendes i disse dager ut og
ble presentert på konferansen. 

Utdanningsminister Kristin Halvorsen og Professor Thomas Nordahl er blant foreleserne på den regionale konferansen om Læringsmiljø på Rica Nidelven Hotell i Trondheim 2. og 3. februar. Bedre Læringsmiljø er Utdanningsdirektoratets femårige satsing på elevenes læringsmiljø.

Uvisst om det skyldes norges flotteste lunsj og middag påspandert, eller at interessen for emnet er massiv i trøndelagsregionen, er 450 lærere, rektorer og andre deltakere på konferansen disse to dagene.

Det vi får høre er:
- Relasjonen lærer/elev er den viktigste forutsetningen for gode læringsmiljø
- Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for elevenes læringsutbytte
- Lærerens lederegenskaper er den faktoren som betyr mest for læringsmiljø og læringsutbytte
- Kvaliteten i læringsmiljøet er viktig for elevenes helse
- For å endre et dårlig læringsmiljø må det jobbes med de opprettholdende faktorene fremfor de faktorene som i liten grad lar seg endre

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere og materiell for å bistå skoler med å skape gode, trygge læringsmiljø. Professor Nordahl har samlet kjent kunnskap om dette arbeidet her.

Utdanningsministeren brukte sin taletid til å snakke om mobbing og den nye veilederen for arbeid med mobbing. Denne sendes i disse dager til alle ansatte i norske skoler og er kortfattet og god. Veilederen ligger tilgjengelig for nedlasting her.

Alle innledernes forelesninger filmes og legges fritt tilgjengelig her. For alle som jobber i skolen anbefales særlig Thomas Nordahls innledning.

Trenger vi mobbeombud?

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nettopp lansert ny nasjonal satsing for å redusere omfanget av mobbing i skolen. Det er bra at regjeringen viderefører Bondevik- og Stoltenberg 2-regjeringens manifester mot mobbing. Professor Erling Roland har blant annet i den utmerkete boken Mobbingens psykologi skrevet at det nasjonale fokuset som Bondevikregjeringen skapte med det første manifest mot mobbing, var avgjørende for at antallet mobbeofre ble redusert fra 2002. Siden den gang har mobbetallene økt, noe Roland tilskriver manglende fokus fra sentrale myndigheter.

Kristin Halvorsen har tidligere fått både slakt og ros for erklæringen om "krig mot mobbing". Kritikken har handlet om mangel på konkrete tiltak. Nå har departemenentet lansert forslag til slike. To av tiltakene er økt mulighet til å bruke straffeloven i mobbesaker, og et eget mobbeombud.

Jeg er tilhenger av å øke muligheten til straffeforfølge ansvarlige for mobbing. Jeg er enig med professor Erling Roland i at det er nødvendig med et tydelig ris bak speilet, selv om dette vil bli brukt svært sjeldent. Jeg tror det like ofte vil bli snakk om lærere og skoler, som plagere som blir utsatt for slik bruk av lovverket. Jeg er veldig kritisk til de som mener at utvisning og straffeforfølgelse av plagere er det beste tiltaket for å forebygge og få slutt på mobbing. Disse har ikke forstått at mobbing er noe langt mer enn en enkelt, ond elev som plager et uskyldig offer. Mobbing er sammenbrudd i sosiale relasjoner i en gruppe. Der en av mekanismene er oppløsning av ansvar når flere utøver negative handlinger. Det er også sånn at i de tilfeller der det er kartlagt hvem som står bak mobbingen, får skolene som regel slutt på det. Dette fordi det er utviklet tiltak for å stoppe mobbing som virker.

Når det gjelder mobbeombud er jeg skeptisk. Utviklingen i skolen, bla a med tidsbrukutvalgets påpekning av at lærerne skal fokusere på kjerneoppgaven undervisning, gjør at jeg er redd for at lærere og skoler lar være å ta ansvar for det helhetlige læringsmiljøet. Andre yrkesgrupper skal inn i skolen for å overta ansvar for det sosiale miljøet. Dersom det også opprettes et mobbeombud, enten statlig på linje med barneombudet eller om det får form som fylkesombud, vil dette kunne pulverisere lærernes ansvar for å skape gode, trygge læringsmiljø. I dag har vi gode systemer for å behandle mobbing. Skolen og lærerens ansvar er tydeliggjort i opplæringslovens kapittel 9A. Fylkesmannen tar klagesakene.

Jeg tror på å spre kunnskap om mobbing. Jeg opplever at barneombudet har god kompetanse og gjør en viktig jobb for å holde fokus på mobbing. Fylkesmannen har også god kompetanse og erfaring med mobbing. Det er grunn til å øke kunnskapen på kommunalt nivå. Både skoleeier og skoler trenger å vite mer om hva mobbing er og hvordan forebygge, avdekke, stoppe og bearbeide mobbing. Jeg frykter at et mobbeombud vil kunne vri fokus fra dette til unødvendig fokus på plagerne. Jeg har tro på at neste års statlige tilsyn med kapittel 9A i opplæringsloven vil sette mobbing i fokus og dermed redusere omfanget av problemet.

"Den store mobbebloggen" krever mobbeombud. Det gjør også KRF.