Manglende planer mot mobbing

Dagsavisen melder at halvparten av norske skoler bryter loven ved ikke å ha mobbeplan. Dette er overraksende mange. Jeg er enig med forskeren som uttaler at manglende handlingsplaner reduserer sjansen for å lykkes i de vanskeligste sakene. Det som gjør antallet overraskende stort er at det er en en smal sak å lage en handlingsplan, for prosedyrene for å gripe fatt i mobbing er godt beskrevet og kjent.

Et problem i denne saken er at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom de gode planene og godt arbeid med mobbing. En skole som i 1997 laget en god handlingsplan for arbeid med mobbing, og som i undersøkelsen som presenteres i Dagsavisen har "fulgt loven", trenger ikke å ha et aktivt og godt arbeid for elevenes arbeidsmiljø.

Jeg mener også at Dagsavisen-artikkelen er misvisende når den gir inntrykk av at det i Artikkel 9A i opplæringsloven er et krav om en slik plan. Verken i selve lovteksten eller i veilederen fra Utdanningsdirektoratet står det at skolene er forpliktet til å ha en slik handlingsplan.

Jeg håper oppfølgingen av denne rapporten vil ha fokus på hvordan en kan få skolene til å få bedre systemer mot mobbing. Da må det fokuseres på kvalitet så vel som kvantitet. I 2003 skrev Arne Forsman doktoravhandlingen "Skolans texter mot mobbning - reella styrdokument eller hyllvärmare?" Der går han gjennom det svenske skolesystemets mange handlingsplaner mot mobbing på alle nivå. Han peker blant annet på at "vissa av textarna lever ett eget liv, skilt från skolans praktik eftersom i dessa fall ytterst få kopplingar är angivna hur texternas intentioner skall förverkligas i praktiken". Jeg tror dette gjelder også i Norge, at planene som lages har liten praktisk nytteverdi, og når det heller ikke er noe formulert krav om å ha en slik, organiserer skolene arbeidet mot mobbing på andre måter enn ved å ha en plan.

I Trondheim har vi gått gjennom skolenes planer i forhold til mobbing. Det viser seg at de fleste har en eller annen form for plan, enten som "mobbeplan", eller "prosedyrer for mobbing" i "en sosial handlingsplan" av en eller annen form. Planene er stort sett ok i forhold til prosedyrer når mobbing er godt avdekket og dokumentert - hva skolene skal gjøre for å stoppe mobbing. Men inneholder skjelden gode tiltak for forebygging, avdekking og etterarbeid etter en mobbeepisode. Derfor jobber vi med å lage en mal for hvordan en slik handlingsplan skal se ut. Og den bør inneholde langt mer enn Dan Olweus sine utmerkede steg for å stoppe mobbing.

FRPs Mette Hanekamhaug markerer seg nok en gang i diskusjonen om hvordan vi skal få slutt på mobbingen. FRPs fokus på straff gjelder også i denne sammenheng, denne gangen for skoler som ikke har slike planer. Det virker litt lettvint, og kunnskapsministeren gjorde i stortinget rede for hvordan regjeringen tenker å oppnå bedre systematisk arbeid. Det virker som regjeringen tar problemet på alvor og setter i verk riktige tiltak.

Jeg håper at alle skolene tar seg på tak og lager gode planer for å stoppe mobbing. Men vi skal ikke la oss lure til at det er alt som skal til for å få slutt på mobbing. Derfor må utdanningsmyndighetene ta sitt ansvar og bistå med klare rettningslinjer om hvordan planene skal se ut.

Er straff løsningen på vold i skolen?

Aps Marianne Aasen blir i dagens Dagbladet.no sitert på at problemene med barn som skulker, slår eller utagerer har sammenheng med "handling og konsekvens". Og sier videre at det bør få konsekvenser å gjøre noe galt. Aasen uttrykker at volden er noe foreldrene, ikke lærerne har ansvar for å stoppe. Uten å reflektere over at mange elever som utsetter andre for vold har med seg voldelige erfaringer nettopp hjemmefra. Og at skolen er svært egnet til å arbeide med å få elever til å finne andre løsninger på konflikter og følelse av avmakt.

FRPs Mette Hanekamhaug følger opp med partiets easyfiks på atferdsproblemer - "forsterkede skoler". Eller spesialskoler som det også heter. Det finnes ingen forskning eller erfaring på at samling av slik problematikk løser noe problem. Spesialskoler er etter mitt syn den dårligste løsningen for å møte elever som viser atferdsvansker, virker dårlig på de som utsetter andre for vold og bidrar til mindre fellesskap og mangfold i skolen.

Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien peker på at problemet med mobbing og vold gjennomsyrer samfunnet og bør løses som samfunnsproblem. Hun peker på den måten på en viktig del av problemstillingen - at også de som utsetter andre for vold og overgrep trenger hjelp og støtteå. Også KRFs Dagrunn Eriksen har et nokså nyansert syn på denne problematikken, men uttalelsen om at vold skyldes fokus på teori i skolen er en grov forenkling. Jeg har vanskelig for å være med på at de som utøver vold ville sluttet med dette hvis bare det var mer tresløyd eller kroppsøving i skolen. Det meste av volden foregår i frie situasjoner, i overgangssituasjoner eller på skoleveien. Der elever møter lærere som setter grenser på måter som ikke er i overenstemmelse med hva eleven opplever som ivaretakende. Eller der de blir utsatt for krenkelser fra enkeltelever eller grupper.

Min erfaring med vold i skolen er at heller ikke her finnes "blind vold". Når elever utsetter andre - voksne eller andre barn - for vold eller trakassering, skyldes dette i hovedsak en opplevelse av avmakt. For å løse problemet med vold i skolen må skolene derfor jobbe hardt for at elever skal slippe å utsettes for situasjoner der de opplever seg tvunget opp i et hjørne. Det må jobbes systematisk med elever som har vansker med aggresjon. Vi vet at elever som opplever mobbing opplever frykt og avmakt på skolen, derfor vil systematisk arbeid med mobbing virke forebyggende også i forhold til vold.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne og FRP-Hanekamhaugs uttalelser til Dagbladet viser manglende forståelse for mekanismene som fører til vold, og peker på løsninger som virker lite hensiktsmessige. At FRP peker på straff som løsningen på atfersvansker er i tråd med partiets politikk, mens det bør forventes mer av de som representerer venstresiden i politikken.

Jeg stiller dessuten spørsmål om det virkelig er sånn at det er flere elever som utsetter lærere for vold enn tidligere, og etterlyser i debatten tall som viser dette.