onsdag 9. september 2009

Nederlandske rektorer om Norsk skole

De to siste dagene har 13 rektorer fra den nederlandske regionen Friesland vært i Trondheim for å få inspirasjon til å videreutvikle sitt eget skolesystem. Interessant. Særlig fordi noen i valgkampen bruker Nederland som eksempel på et av landene som "har lyktes" med en annen skolemodell enn den norske.

I Nederland går ca 50% i kristne skoler utenfor det offentlige. De kaller det ikke privatskoler, men det er skoler som er utenfor det offentlige systemet, og som kjennetegnes av at de - i motsetning til de offentlige skolene - kan si nei til å ta i mot elever, og har lettere for å vise ut elever. Skolestart for barn i nederland er det året de fyller 4 år. (Barna kan begynne på fireårsdagen på våren, men MÅ begynne høsten de fyller fire) Etter åtte år velger elevene seg studieretning ca slik vi velger etter grunnskolen. Det går 50 000 elever i nederlandske "behavioral schools" eller spesialskoler. Dette er barn fra 4-12 år med ulik type nedsatt fysisk eller mental funksjonsevne, atferdsproblemer, lese- og skrivevansker eller annet som gjør dem "uskikket" til vanlig skole. Det er karakterer i alle fag fra 1. skoleår (4 år).

Det nederlandske skolesystemet er mer typisk for skolesystemer i den vestlige verden enn det norske systemet. Og de gjør det langt bedre enn oss i PISA-tester og andre resultatmålinger. Derfor er det gledelig å se hva disse 13 rektorene sier etter å ha vært og sett på fire ulike norske barneskoler.

- Elevene er trygge på seg selv og aktive i undervisningen
- Selv de aller minste snakker engelsk godt
- Det er rolig i klasserommet, god disiplin og elevene gjør som læreren ber dem om
- Det virker som om lærere og elever trives sammen
- Det er underlig at elevene får hjelp i klasserommet - i Nederland foregår all bistand utenfor rommet, og læreren er alene.
- De uttrykker at læringsstrategier, veiledet lesing og aldersblanding er spennende arbeidsmåter
- De blir rystet når jeg forteller at det er partier i Norge som tar til ordet for et nederlandsk system i Norge.
- De er imponert over skolebyggene i Norge

Rektorene som var på besøk i Trondheim ønsker et system i Nederland der alle er inkludert i samme skole. De hadde en modell som liknet mer på vår på 80-tallet, men pga innføringen av stadig flere tester og fokus på testresultater ble det innført en mer konkurransepreget modell. Disse rektorene mener at den modellen de har i dag er kostbar og dårlig. Selv om Nederland gjør det bedre enn Norge på PISA-undersøkelsene mener de at det gir et skjevt bilde, da elevene som går i spesialskolene ikke - så vidt de vet - inkluderes i tallene.

Jeg syns det er spennende at utenlandske skoleledere kommer til rødgrønne Trondheim for å lære hvordan de skal utvilke skolene sine. Og syns de som svartmaler situasjonen i norsk skole bør se opp fra konkurransetåka og se at vi ved å "erstatte enhetsskolen" vil miste mye verdifullt.

søndag 6. september 2009

Blanke Ark endelig i gang

Første episode av TVNorges nye serie Blanke ark var bedre enn forventet. Budskapet i serien er at elever lærer ulikt, at læring forutsetter selvtillit og at en må bygge på elevers styrke for å oppnå faglig fremgang. Skuffende for de som trodde serien skulle ta et "endelig oppgjør" med skolen, eller være et "bevis på at norsk skole ikke fungerer" - slik Høyres Bent Høie fastslo - før han så serien... Serien viser at motivasjon, lekbasert læring, fokus på læringsstrategier og godfotteori er nøklene til å skape en god skole. Ikke en eneste gang brukte læreren eller fagfolkene bak serien karakterer, medaljer eller andre Høyre/frp-virkemidler.

Elevene har vært gjennom en slags "testbootcamp" der de har fått kjennskap til sine ferdigheter. Deretter skal de tilbake til skolene sine, der lærerne har lært prinsipper for læring av professor Kjell Skogen. Mange testfanatikere i den norske skoleverdenen (Les høyresida) vil sikkert trykke testingen i Blanke ark til sitt bryst. Til det er det å si at det er noen grunnleggende forskjeller på testingen som elevene i serien blir utsatt for, og de som skolene i stadig økende grad pålegges;
Disse testene brukes til å finne styrker hos elevene og direkte påvirke måten læreren underviser eleven på. Testene i skolen - særlig om H og FRP får bestemme - skal først og fremst brukes til rangering av skoler.
I serien testes det også langt mer grunnleggende i serien enn i de standardiserte testene i "real life". Mens standarttester som PISA og PIRLS tester elevenes teoretiske kunnskaper, er det her fokus også på andre mestringsområder. Mens skoletestene stort sett er "Multiple choice" viser serien en rekke praktiske måter å teste ferdigheter på. Fokuset på å finne ut hva elevene mestrer er noe de fleste lærere opplever at de gjør i hverdagen sin. Dermed er ikke testene som presenteres i serien noe nytt i skolen - men fin påminnelse om viktigheten av å se ferdigheter utover de rent faglige.

Neste gang skal ungdommene tilbake til sin vanlige klasse. I mellomtiden har lærerene deres vært på kurs der de har lært hvordan de skal variere undervisningsmetoder og legge til rette for hver enkelt elev.

Det mest irriterende med serien er fortellerstemmen. Som helt unødvendig gjentar at "noe er galt i norsk skole". Det har vi skjønt at TVNorge mener. Selv er jeg av den oppfatning at noe er veldig bra med norsk skole når den gir elever permisjon til å dra på en slik testcamp og til og med sender lærerne på kurs for å bidra til at skole settes på dagsorden.

Dagbladet gir terningkast 5, og kaller det en strålende reality. Og peker på det opplagte når TVNorges (irriternde) voiceover spør om "hvordan en lærer får til med elever på seks uker det ingen lærere har klart på ni år". Nemlig at "de har spadd fram en superkul lærer fra Tåsen skole som ingen elever har lyst til å skuffe og som samtidig er ganske flink. Og jeg vil nok også nevne at hvis du tar åtte elever ut av deres sløvsinnede hverdag som klassens sinker i matte og norsk og forteller dem at de skal bli TV-stjerner og at de gjerne må anstrenge seg litt mer enn vanlig - ja da kan det hende at man ser en viss forbedring."

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Frafall i videregående

Etter mitt syn er frafallet i videregående skole den største "velferdsbomben" i det norske samfunnet. Tusenvis av unge gutter står i realiteten uten noe å gjøre på dagtid. Politikerne er tilsynelatende lite opptatt av problemet - kanskje fordi det er vanskelig å se de klare løsningene.

Statsminister Jens Stoltenberg har blogget om hvordan det går an å ta fatt i problemet.

onsdag 2. september 2009

Snart blanke Ark

TVNorge-serien Blanke ark starter på søndag. Jeg synes reklamevideoen ser lovende ut. I stedet for å fokusere på hvor håpløs situasjonen til elevene er i skolehverdagen er det fokus på hvilke arbeidsmåter som faktisk virker. Arbeidsmåter som noen kanskje vil omtale som "lekemetoder"...

At professor ved Senter for Atferdsforskning Erling Roland også ser ut til å ha tro på konseptet er lovende. Så får vi se om TVNorge er ansvaret bevisst og ikke sørger for at elevene blir stigmatiserte.

Interessant også at Høyrepolitiker Bent Høie uttaler at serien er et "tydelig bevis på at skolen ikke er god nok". Hm. Han har vel ikke sett serien? Og reklamen tyder på at det er utpreget bruk av partileder Solbergs "lekepedagogikk" som gir resultater. Bent Høie fortsetter med at det er behov for mer ressurser i skolen. Men.. Det er jo Høyre og FRP som mener det er nok ressurser i skolen.