Forskning og skole (DEL2)

Førsteamanuensis Christian Beck er frustrert over nivået på den skolepolitiske debatten i Norge. Selv er jeg mest frustrert over at norske skoleforskere ikke er mer på banen i de viktige debattene. Internasjonalt er det for eksempel stor skepsis til resultatene fra PISA-undersøkelsene. Her til lands bruker Beck og hans forskerkolleger disse i alle sammenhenger.

Beck er oppgitt over at politikerne virker samstemte i at heldagsskole er et viktig satsingsområde. Jeg blir oppgitt av at en som kaller seg forsker går inn i en slik diskusjon uten å legge til grunn noe som likner kunnskap om det han snakker om. Det er greit at han mener kortere skoledag er bedre enn lengre skoledag. Han om det. Men det bør være et minimumskrav til en skoleforsker at han har kunnskap om begrunnelsen for forslag fra politikere. Og i likhet med de politiske aktørene i debatten må det være et visst krav til forskere om å beherske seg i bruken av ord som svada i beskrivelsen av annerledes tenkende.

For det er det det handler om.

Ulike verdier.

Bare hør her;

Beck er fortvilet over at ikke lærere har anledning til å i større grad straffe elever som bråker. Jeg blir forvirret når forskeren fra pedagogisk forskningsinstitutt peker på den aller minst virkningsfulle av alle løsninger på utfordrende elevatferd som løsningen på skolens disiplinproblem. Det er så vidt meg bekjent vel begrunnet i norsk og internasjonal forskning at straff som metode er den minst virkningsfulle av alle reaksjoner/konsekvenser av negativ atferd. Beck uttaler at "Elever som ikke kan oppføre seg, bør få en slags samfunnstjeneste på skolen som straff."

I min tid på lærerutdanningen på midten av nittitallet hørte vi ikke om disiplin og orden. Ansvar for egen læring, lek, frihet under ansvar. Det var det som gjalt. Og riktig nok hadde vi sterke skolepolitikere den gangen. Men det var vel skoleforskerne som hadde skrevet pensumbøkene våre? Som hadde bestemt hvilket paradigme i skoleforskningen vi var inne i. Ikke politikerne.Talte Beck også den gangen varmt om utvisning slik han gjør i dag? "Å kunne utvises fra klasserommet er elementært for at læreren skal kunne undervise godt" uttaler forskeren seg til Aftenposten. I 2009. Hvis han hadde sagt det samme i 1995 ville det virkelig vakt oppsikt. Fordi da var det, i motsetning til i dagens disiplin-og ordenparadigme, andre områder som opptok forskerne.

Jeg er enig i at det er mangler i den skolepolitiske debatten. Men mener altså ikke at politikerne må ta skylda for det. Etter mitt syn må norske skoleforskere ta sin del av ansvaret for at skolens stadig utvikling går fra den ene grøftekanten til den andre. Nå er det disiplin og orden som er problemet. Og da kaster forskere som Beck seg på med unyansert sludder.

Forskning og skole

Førsteamanuensis Christian Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved UIO er fortvilet i dagens vg. Han mener at politikere ikke baserer seg på forskning når de utvikler skolepolitikk. Og kaller det svada når politikerne sier de bygger på forskning. Særlig skeptisk er han til Ap og SVs forslag om heldagsskolen. Beck er en forkjemper for kortere skoledager. Det fremkommer at han mener kortere skoledag er løsningen på en rekke av dagens skoleutfordringer; såvel lavt faglig nivå som atferds- og disiplinproblemer.

Skoledebatten er i alt for stor grad preget av svada. Det har Beck helt rett i. Men utfordringen er at skoleforskerne i mange tilfeller ikke er bedre enn politikerne. At alle sider ved norsk skole blir bedre av at skoledagen blir lengre, er helt sikkert ikke riktig. Men så lenge det er så stor forskjell mellom de som får hjelp til hjemmearbeid, som har PC hjemme og de som ikke får nødvendig oppfølging- faktisk en av de store utfordringene i norsk skole som gjør at vi reproduserer og forsterker sosiale forskjeller - er heldagsskolen i alle fall en mulig vei å gå for å rette på dette.

Hva som skal bli bedre i norsk skole av at skoledagene blir kortere må nesten forskeren på pedagogisk forskningsinstitutt og hans kolleger forklare bedre. Til den forklaringen foreligger støtter jeg varmt opp om venstresidas ønske om å utjevne forskjellene i skolen. Og tror på en heldagsskole med leksehjelp og større tid til fordypning, praktiske oppgaver og fysisk aktivitet.