Er straff løsningen på vold i skolen?

Aps Marianne Aasen blir i dagens Dagbladet.no sitert på at problemene med barn som skulker, slår eller utagerer har sammenheng med "handling og konsekvens". Og sier videre at det bør få konsekvenser å gjøre noe galt. Aasen uttrykker at volden er noe foreldrene, ikke lærerne har ansvar for å stoppe. Uten å reflektere over at mange elever som utsetter andre for vold har med seg voldelige erfaringer nettopp hjemmefra. Og at skolen er svært egnet til å arbeide med å få elever til å finne andre løsninger på konflikter og følelse av avmakt.

FRPs Mette Hanekamhaug følger opp med partiets easyfiks på atferdsproblemer - "forsterkede skoler". Eller spesialskoler som det også heter. Det finnes ingen forskning eller erfaring på at samling av slik problematikk løser noe problem. Spesialskoler er etter mitt syn den dårligste løsningen for å møte elever som viser atferdsvansker, virker dårlig på de som utsetter andre for vold og bidrar til mindre fellesskap og mangfold i skolen.

Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien peker på at problemet med mobbing og vold gjennomsyrer samfunnet og bør løses som samfunnsproblem. Hun peker på den måten på en viktig del av problemstillingen - at også de som utsetter andre for vold og overgrep trenger hjelp og støtteå. Også KRFs Dagrunn Eriksen har et nokså nyansert syn på denne problematikken, men uttalelsen om at vold skyldes fokus på teori i skolen er en grov forenkling. Jeg har vanskelig for å være med på at de som utøver vold ville sluttet med dette hvis bare det var mer tresløyd eller kroppsøving i skolen. Det meste av volden foregår i frie situasjoner, i overgangssituasjoner eller på skoleveien. Der elever møter lærere som setter grenser på måter som ikke er i overenstemmelse med hva eleven opplever som ivaretakende. Eller der de blir utsatt for krenkelser fra enkeltelever eller grupper.

Min erfaring med vold i skolen er at heller ikke her finnes "blind vold". Når elever utsetter andre - voksne eller andre barn - for vold eller trakassering, skyldes dette i hovedsak en opplevelse av avmakt. For å løse problemet med vold i skolen må skolene derfor jobbe hardt for at elever skal slippe å utsettes for situasjoner der de opplever seg tvunget opp i et hjørne. Det må jobbes systematisk med elever som har vansker med aggresjon. Vi vet at elever som opplever mobbing opplever frykt og avmakt på skolen, derfor vil systematisk arbeid med mobbing virke forebyggende også i forhold til vold.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne og FRP-Hanekamhaugs uttalelser til Dagbladet viser manglende forståelse for mekanismene som fører til vold, og peker på løsninger som virker lite hensiktsmessige. At FRP peker på straff som løsningen på atfersvansker er i tråd med partiets politikk, mens det bør forventes mer av de som representerer venstresiden i politikken.

Jeg stiller dessuten spørsmål om det virkelig er sånn at det er flere elever som utsetter lærere for vold enn tidligere, og etterlyser i debatten tall som viser dette.

De farlige, sårbare barna

”Politiet i Sør-Trøndelag reiser nå rundt til skoler i hele distriktet for å forebygge at skolemassakre eller andre alvorlige hendelser skal ramme elever”, kunne vi lese i Adressa torsdag 10. Desember. Dette er et resultat av et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Politidirektoratet.


”Et av momentene de skoleansatte får innsikt i er kjennetegn som karakteriserer elever som potensielle drapsmenn” , en ”gjerningsmannsprofil”.


Det blir pekt på ensomhet, hat mot stedet og institusjonen, opplevelse som taper, mental ubalanse, interesse for voldelige dataspill og våpen og liten støtte fra familie og venner. Ungdomsemheten i Trondheim, som bistår skoler og ungdom i vansker, opplever at dette er faktorer som en skal ta på alvor.


Dette er beskrivelser og forklaringer på en vanskelig livssituasjon, og en konfliktfylt skolehverdag, som skolene blir utfordret til å møte i et større omfang. Risikokofaktorer i disse elevenes liv og skolehverdag er at de står i fare for å ikke få gjennomført grunnskolen, droppe ut av videregående skole, økt sjanse for tidlig rusbruk og et problematisk forhold til å få gode relasjoner til andre senere i livet.
En slik kartlegging bør føre til økt hjelp og støtte, mer enn å utløse frykt. Manglende mestringsopplevelser i skolen og å ikke ha venner, er noe mange elever strever med i skolen. Det er viktig at dette blir møtt med en innsats skolen skal være god på; godt tilpassa undervisning, konfliktløsing, god klasseledelse og systematisk jobbing for et godt og inkluderende læringsmiljø.


En vanskelig og utfordrende elevrolle forsterkes gjerne i et negativt samspill mellom voksne, som møter sårbare barn og ungdom med frykt, framfor forståelse. I Ungdomsenheten opplever vi at det kan være en utfordring i å se sammenhengen i et barns liv og en voldelig atferd. Vi synes derfor det er viktig å nyansere forståelsen av en ”gjerningsmannsprofil”. I Ungdomsenheten utløser en slik bekymring innsats for at en elev skal få økt tilhørighet til skole og hjem, gjennom vennskap, reell mestring og et tett og godt samarbeid mellom voksne, som forstår – mer enn frykter.


Skrevet av Geir Mosand, Leder av skoledelen av Ungdomsenheten i Trondheim kommune. Publisert på debattsidene i Adressavisa 15.desember 2009.