tirsdag 14. september 2010

Fakta om mobbing og megling

Blogglisten
En ny rapport fra Campel Collaboration viser at mobbeprogrammer i skolen er effektive både for å redusere omfanget av mobbing og antall ofre. Materialet i rapporten er en samling av studier gjort av effekten av 44 mobbeprogrammer i flere land. Studiene viser at bruk av programmene reduserer mobbingen med 20-23% og antall ofre med 17-20%.

Forfatterne konkluder med at tallene er oppløftende og peker på hva som kjennetegner tiltak som virker mot mobbing:
- Intensive, langvarige programmer
- Programmer innrettet mot disiplinproblemer
- Foreldreinvolvering er avgjørende for å lykkes
- Programmer som bedrer samarbeidet mellom voksne på skolen
- Økt voksen tilstedeværelse og kontroll i friarealene på skolen 
- Programmer som ikke omfatter arbeid med jevnaldrende

De første fem strekpunktene er alle viktige elementer i de mest kjente mobbeforebyggende programmene i Norge (Respekt, Zero og Olweusprogrammet mot mobbing).


Programmer med megling øker mobbing

Rapporten sier at  programmer der jevnaldrende skal løse opp i vanskelige situasjoner faktisk øker antallet ofre for mobbing. Dette er særlig interessant i lys av debatten om bruk av megling i mobbesaker. En debatt som har fått mobbeforsker Dan Olweus til å beskylde Konfliktrådets direktør for å fare med "det reneste nonsens". Konfliktrådet på sin side hevder at mobbeprogrammene har som mål å offentlig ydmyke mobbere med "barbariske metoder".

Dan Olweus fra Universitetet i Bergen er sammen med Erling Roland på Senter for Atferdsforskning i Stavanger de mest anerkjente norske mobbeforskerne. Olweusprogrammet og Respektprogrammet ble blant annet gitt toppscore i rapporten "Effectiveness of programs to reduse school bullying" fra Cambridge university i 2009.

Konfliktrådets kritikk av mobbeforskerne

Konfliktrådet organiserer en meglertjeneste som finnes i alle kommuner. Målet med ordningen er å løse tvister mellom private parter eller mellom individ og samfunn. Lov om megling i konfliktråd beskriver konfliktrådets oppgave slik: "... megle i tvister som oppstrå på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse." Det skal i konfliktrådet tas hensyn til både skadevoldere og skadelidte.

Konfliktrådet bistår skoler over hele landet med Skolemegling. Utdanningsetaten i Oslo kommune har laget en "ABC i skolemegling" som på en grei måte forklarer konseptet. Her sies det at "mobbing skal ikke megles da mobbing er et overgrep og ikke en konflikt".

14.april 2010 publiserte likevel Konfliktrådets direktør Per Andersen et blogginnlegg med tittelen "Mobbing i skolen - klart Ja til konfliktrådsmøter" på Konfliktrådets nettsider. Innlegget er et oppgjør med mobbeprogrammenes virkemidler for å stoppe mobbing.  Andersen hevder at Rolands metode for intervensjon mot mobbing er krenkende og knapt hadde tålt dagens lys utenfor skolen. Konfliktrådets direktør er også svært kritisk til Rolands utsagn om at megling ikke virker og at det i visse tilfeller gjør mobbingen værre.

Slik jeg oppfatter det snakker Roland, Olweus og Konfliktrådets direktør forbi hverandre. Når mobbeforskerne advarer mot bruk av megling i arbeid med mobbesaker, er det megling mellom elever de mener. Dette er Andersen enig i, men argumenterer for større, voksenstyrte meglingsmøter. Jeg har hørt Erling Roland snakke om mobbing, og også lest den fremragende boka Mobbingens psykologi. Jeg har ikke oppfattet at Roland har tatt prinsippielt avstand fra slike stormøter som Andersen beskriver. Jeg opplever imidlertid at Roland og Olweus har rett i sine advarsel mot bruk involvering av jevnaldrende for å få slutt på alvorlig mobbing. Når Andersen hevder at mobbeprogrammene kan sammenliknes med offentlig gapestokk og at metodene er barbariske, så må jeg si meg enig med Dan Olweus i at dette er nonsens. Både Respekt, Zero og Olweusprogrammet har som hovedprinsipper at intervensjon skal skje på en respektfull men tydelig måte. Det er den "autoritative voksne", den voksne som er leder med omsorg (i motsetning til den "autoritære voksne" som er leder med frykt) som må ta ansvar for å stoppe mobbingen.

Mobbing er et voksenansvar

Når Konfliktrådets direktør skriver at det meste av mobbingen er "usynlig for voskne" mener jeg at han tar feil. Det er usynlig hvis en ikke velger, eller kan, å se. Mobbing er etter opplæringslovens paragraf 9A et voksenansvar. (Akkurat som det i arbeidslivet er et lederansvar.)  Det gjelder også å se og å avdekke. Hvis de voksne på skolen vet hva de skal se etter fordi de kjenner mekanismene i mobbing, så vil de alltid være i stand til å se hvem som blir mobbet - og hvem som står bak. En av utfordringene, som gjør at avdekking aldri er enkelt, er at de som utfører de værste enkelthandlingene ofte handler på vegne av noen som er vanskeligere å oppdage.

I følge opplæringsloven har voksne plikt til å handle ved misstanke. Det bør da settes i verk undersøkelser, for eksempel sosiometriske kartlegginger. Min påstand er at skolen i de aller fleste saker der de lurer på hvem som står bak mobbingen, vil finne svaret gjennom slike undersøkelser i kombinasjon med systematisk observasjon. Dermed har en mulighet til å intervenere mot en eller flere (Tallet er ofte tre). Min erfaring er at intervensjonsmetodene til Roland og Olweus fungerer utmerket og langt i fra er krenkende for de som står bak plagingen. Det er tvert i mot sånn at mobbeprogrammene setter de voksne i stand til å se hva som foregår, slik at mobbingen ikke forblir "usynlig". Programmene inneholder metoder for intervensjon som faktisk får slutt på mobbingen når de brukes riktig. Dette kommer ikke minst mobberne til gode gjennom at de kommer seg ut av en mobber-rolle som kan være svært farlig å være i. (Noen, deriblant "Kjetil og Kjartan" som står bak nettstedet mobbing.no går så langt som å si at det er farligere å være mobber enn offer. Mobberollen er for øvrig omtalt i "Den mobbebloggen" til Kristin Oudmayer.)

Alvorlige samtaler er verktøyet som virker

Hvorfor virker så ikke megling mellom jevnaldrende i mobbesaker? For å svare må en se på mekanismene i mobbing. Det er viktig å skille mobbing fra konflikt. Mobbing er overgrep. Skillet skyldes at en konflikt vil ha et element av jevnbyrdighet, mens mobbing er kjennetegnet av et ulikt styrkeforhold. En sterk part (Mobberen/mobberne) og en svak part (offeret). Ved all megling vil en søke å finne løsninger der begge parter bidrar til å løse situasjonen. Problemet er at i mobbing er det lite eller ingen ting offeret kan gjøre. Mobbing skjer fordi en eller flere finner det lønnsomt å utnytte en annens sårbarhet til egen vinning. Belønningen er oftest tilhørighet; offeret fungerer som en "felles fiende" som binder mobberne sammen. Prinsippet når en intervenerer mot mobbing er rett og slett at mobbingen skal stoppe. Dette er skolens ansvar. At dette blir direkte og tydelige samtaler hvor foresatte involveres, betyr ikke at samtalen krenker mobberne.

Skolemegling kan være et utmerket program for et bedre læringmiljø på skolen ved at mindre konflikter mellom elever blir løst på et tidlig tidspunkt. Store, profesjonelle meglingsmøter i regi av for eksempel Konfliktrådet kan være en god løsning i noen få mobbesaker som har kommet veldig langt. Men slik Roland, Olweus og nå rapporten fra Campell Collaboration peker på, bør meglingssystemer brukes med varsomhet i mobbesaker i skolen. Mobbing er ingen "tvist". Det er et alvorlig overgrep. Derfor er det de voksne på skolen som må avdekke mekanismene og intervenere med effektive tiltak.

1 kommentar:

  1. Dette var klargjørende,takk for godt innlegg, Erlend. Viktig arbeid. Fortsett å dele med oss! beste hilsen Eva Oline.

    SvarSlett