lørdag 19. desember 2009

Trenger vi mobbeombud?

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nettopp lansert ny nasjonal satsing for å redusere omfanget av mobbing i skolen. Det er bra at regjeringen viderefører Bondevik- og Stoltenberg 2-regjeringens manifester mot mobbing. Professor Erling Roland har blant annet i den utmerkete boken Mobbingens psykologi skrevet at det nasjonale fokuset som Bondevikregjeringen skapte med det første manifest mot mobbing, var avgjørende for at antallet mobbeofre ble redusert fra 2002. Siden den gang har mobbetallene økt, noe Roland tilskriver manglende fokus fra sentrale myndigheter.

Kristin Halvorsen har tidligere fått både slakt og ros for erklæringen om "krig mot mobbing". Kritikken har handlet om mangel på konkrete tiltak. Nå har departemenentet lansert forslag til slike. To av tiltakene er økt mulighet til å bruke straffeloven i mobbesaker, og et eget mobbeombud.

Jeg er tilhenger av å øke muligheten til straffeforfølge ansvarlige for mobbing. Jeg er enig med professor Erling Roland i at det er nødvendig med et tydelig ris bak speilet, selv om dette vil bli brukt svært sjeldent. Jeg tror det like ofte vil bli snakk om lærere og skoler, som plagere som blir utsatt for slik bruk av lovverket. Jeg er veldig kritisk til de som mener at utvisning og straffeforfølgelse av plagere er det beste tiltaket for å forebygge og få slutt på mobbing. Disse har ikke forstått at mobbing er noe langt mer enn en enkelt, ond elev som plager et uskyldig offer. Mobbing er sammenbrudd i sosiale relasjoner i en gruppe. Der en av mekanismene er oppløsning av ansvar når flere utøver negative handlinger. Det er også sånn at i de tilfeller der det er kartlagt hvem som står bak mobbingen, får skolene som regel slutt på det. Dette fordi det er utviklet tiltak for å stoppe mobbing som virker.

Når det gjelder mobbeombud er jeg skeptisk. Utviklingen i skolen, bla a med tidsbrukutvalgets påpekning av at lærerne skal fokusere på kjerneoppgaven undervisning, gjør at jeg er redd for at lærere og skoler lar være å ta ansvar for det helhetlige læringsmiljøet. Andre yrkesgrupper skal inn i skolen for å overta ansvar for det sosiale miljøet. Dersom det også opprettes et mobbeombud, enten statlig på linje med barneombudet eller om det får form som fylkesombud, vil dette kunne pulverisere lærernes ansvar for å skape gode, trygge læringsmiljø. I dag har vi gode systemer for å behandle mobbing. Skolen og lærerens ansvar er tydeliggjort i opplæringslovens kapittel 9A. Fylkesmannen tar klagesakene.

Jeg tror på å spre kunnskap om mobbing. Jeg opplever at barneombudet har god kompetanse og gjør en viktig jobb for å holde fokus på mobbing. Fylkesmannen har også god kompetanse og erfaring med mobbing. Det er grunn til å øke kunnskapen på kommunalt nivå. Både skoleeier og skoler trenger å vite mer om hva mobbing er og hvordan forebygge, avdekke, stoppe og bearbeide mobbing. Jeg frykter at et mobbeombud vil kunne vri fokus fra dette til unødvendig fokus på plagerne. Jeg har tro på at neste års statlige tilsyn med kapittel 9A i opplæringsloven vil sette mobbing i fokus og dermed redusere omfanget av problemet.

"Den store mobbebloggen" krever mobbeombud. Det gjør også KRF.

fredag 18. desember 2009

Hva er ondskap?

Psykologiprofessor ved Standford og tidligere leder for den amerikanske psykologforeningen, Philip Zimbardo viser i dette fenomenalt interessante, 20 minutter lange foredraget hvordan mennesker blir monstre. Og hvordan de blir helter.

Zimbardo ledet i 1971 det kjente eksperimentet i Standford fengsel der en studentgruppe ble delt inn i fanger og fangevoktere. Eksperimentet er kjent fordi så mye som en tredjedel av de som tilfeldigvis fikk rollen som fangevoktere, utsatte "innsatte" for sadistiske handlinger. Dette skulle vise at alle onskap tilhører menneskenaturen mer enn at det er egenskaper hos enkelte.

Zimbardo var i 2004 ekspertvitne for tiltalte i rettsakene etter avsløringene om grusomhetene i Abu Ghraib-fengselet i Irak. Hans utgangspunkt var at fangevokteren Ivan Frederick burde få straffereduksjon for overgrep mot irakiske fanger. Argumentet var at det var systemet i fengselet kombinert med manglende opplæring som førte til at Frederick og hans kolleger utførte volden mot de innsatte.

Zimbardos syn på ondskap er interessant i forbindelse med mobbing i skolen. Mobbing er gjentatt vold (psykisk eller fysiks) mot et forsvarsløst offer. Zimbardos argumenter vil bety at det reelle ansvaret for at noen utsettes for mobbing vil ligge hos læringsmiljøet som elevene oppererer i. Dette er i tråd med den norske opplæringslovens kapittel 9A, "Elevenes arbeidsmiljølov". Denne pålegger lærere ansvar for å fange opp mobbing. Og sågar straffer lærere som unnlater å stoppe oppdaget eller meldt plaging. Et slikt syn på mobbing frikjenner ikke plageren(e), men legger ansvaret for handlingen til de voksne og systemet. FRPs løsning om tvangsflytting av mobbere blir fattig i lys av en slik forståelse av problemet. Heldigis er de andre partiene opptatt av virkemidler som virker.

tirsdag 15. desember 2009

Tidsbrukutvalget: Ledelse viktigst!

Det nasjonale utvalget som har vurdert lærernes tidsbruk, det såkalte Tidsbrukutvalget, har i dag lagt frem sin rapport. Utvalget har vært ledet av fylkesmann Kirsti Kolle Grøndal (bildet). Mest interessant er deres vektlegging av ledelse på alle nivå i skolen. De fremhever også betydningen til ledelse på skoleeiernivå. Dette er i følge rapporten den viktigste innsatsfaktoren for å sørge for at lærere bruker tiden bedre.

Adressa beskriver rapportens hovedkonklusjon som at "skolen trenger ledelse, ledelse, ledelse". Opposisjonen på stortinget mener rapporten viser at regjeringas skolepolitikk er feilslått, (ikke overraskende). Trine Grande fra Venstre peker på at utvalget mener lærere ikke skal kutte frukt. Dette er en tåpelig tabloidisering av det viktige utvalgets arbeid, og ikke uttrykk for nivået jeg håper debatten vil legge seg i tiden som kommer.

Utdanningsforbundet mener rapporten inneholder gode tiltak. Skolenes landsforbund er også fornøyd med rapporten, og sier at den er viktig i en tid da overføringen til KS har ført til en negativ utvikling.

Fremskrittspartiet bruker anledningen til å støtte utvalgets forslag om andre yrkesgrupper inn i skolen ved å påpeke at lærere og rektor ikke har kompetanse på uro og mobbing. Slik jeg leser rapporten viser den at det å styrke lærernes kompetanse på ledelse er en forutsetning for å styrke arbeidet med læring og læringsmiljø. Det er skummelt dersom det etableres en sannhet om at disse viktige innsatsområdene ikke skal inngå i læreres kompetanse og ansvar. Derfor er jeg skeptisk til at "eksperter" skal være de som arbeider med dette. Lærernes kompetanse må økes, så de har anledning til å skape gode læringsmiljø. I samarbeid med andre yrkesgrupper skal læreren som leder styrkes.

I Trondheim opplever vi at resultatene vi har oppnådd med å få redusert mobbetallene i stor grad henger sammen med bruk av skoleutviklingsprogrammer som blant annet har som mål å bedre nettopp lederegenskapene til aktørene i skolen. Det kan derfor virke som om utvalget har truffet godt i sine analyser for hvor skoen trykker i skolen. Det skal bli spennende å følge debatten som vil følge i kjølvannet av denne viktige rapporten!

Her er en kortversjon av konklusjonene:

God ledelse God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.

Tid til kjerneoppgaver Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.

Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.

Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.

Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.

Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen.

Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.

Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.

Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.

Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Pressekonferansen på Nett TV

lørdag 12. desember 2009

Mobbingen i trondheimsskolen redusert

I adressavisen i dag kan vi lese at antallet elever i Trondheim som oppgir at de er mobbet er redusert kraftig de siste årene. Tall fra elevundersøkelsen viser at 4% av elever i sjuende trinn melder at de er blitt mobbet en eller flere ganger i uka, mot 5,1% i 2008. Den største positive endringen har skjedd på ungdomsskolen. Her oppga 6,8% at de var mobbet i fjor, mens 4,1% oppgir det samme i årets undersøkelse. Antallet elever som oppgir at de er mobbet av læreren er nesten halvert.

Dette er en stor lettelse. I Trondheim har vi gjennom systematisk klart arbeid å få ned disse tallene. Kunnskap om mobbing, systematisk forebygging og fokus på problemet er årsaker til at vi i dag kan lese om gode resultater. 18 skoler har begynt med de omfattende, forebyggende skoleutviklingsprogrammene Respekt og LP-modellen siden 2006.

Men vi kan ikke være fornøyde med at 4% av elevmassen i Trondheim oppgir at de blir systematisk plaget i skolen. Vi kan ikke være tilfredse når det fortsatt er slik at noen foreldre velger å ta sitt barn ut av nærskolen fordi miljøet der ikke er trygt for sitt barn. Vi vil ikke akseptere at det fortsatt er barn som opplever seg trakassert av læreren sin. Derfor må vi fortsette og intensivere arbeidet.

Neste skoleår begynner derfor med "Uke 1; mobbefri uke". Elevrådene på alle skolene har designet denne uka. De har lagt planer som i samarbeid med lærerne skal vise hvordan de vil ha en trygg skoledag. Dette skal føre til en annerledes uke der alle opplever skolen som et trygt sted å være. Håpet er at det gjør 2010 til året da mobbingen tok slutt.

Her er lenke til Adressavisen og NRKs omtale av Lerkendalseminaret 2007

torsdag 10. desember 2009

De farlige, sårbare barna


”Politiet i Sør-Trøndelag reiser nå rundt til skoler i hele distriktet for å forebygge at skolemassakre eller andre alvorlige hendelser skal ramme elever”, kunne vi lese i Adressa torsdag 10. Desember. Dette er et resultat av et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Politidirektoratet.


”Et av momentene de skoleansatte får innsikt i er kjennetegn som karakteriserer elever som potensielle drapsmenn” , en ”gjerningsmannsprofil”.


Det blir pekt på ensomhet, hat mot stedet og institusjonen, opplevelse som taper, mental ubalanse, interesse for voldelige dataspill og våpen og liten støtte fra familie og venner. Ungdomsemheten i Trondheim, som bistår skoler og ungdom i vansker, opplever at dette er faktorer som en skal ta på alvor.


Dette er beskrivelser og forklaringer på en vanskelig livssituasjon, og en konfliktfylt skolehverdag, som skolene blir utfordret til å møte i et større omfang. Risikokofaktorer i disse elevenes liv og skolehverdag er at de står i fare for å ikke få gjennomført grunnskolen, droppe ut av videregående skole, økt sjanse for tidlig rusbruk og et problematisk forhold til å få gode relasjoner til andre senere i livet.
En slik kartlegging bør føre til økt hjelp og støtte, mer enn å utløse frykt. Manglende mestringsopplevelser i skolen og å ikke ha venner, er noe mange elever strever med i skolen. Det er viktig at dette blir møtt med en innsats skolen skal være god på; godt tilpassa undervisning, konfliktløsing, god klasseledelse og systematisk jobbing for et godt og inkluderende læringsmiljø.


En vanskelig og utfordrende elevrolle forsterkes gjerne i et negativt samspill mellom voksne, som møter sårbare barn og ungdom med frykt, framfor forståelse. I Ungdomsenheten opplever vi at det kan være en utfordring i å se sammenhengen i et barns liv og en voldelig atferd. Vi synes derfor det er viktig å nyansere forståelsen av en ”gjerningsmannsprofil”. I Ungdomsenheten utløser en slik bekymring innsats for at en elev skal få økt tilhørighet til skole og hjem, gjennom vennskap, reell mestring og et tett og godt samarbeid mellom voksne, som forstår – mer enn frykter.


Skrevet av Geir Mosand, Leder av skoledelen av Ungdomsenheten i Trondheim kommune. Publisert på debattsidene i Adressavisa 15.desember 2009.