tag:blogger.com,1999:blog-44091374900483528852024-03-17T20:03:48.847-07:00Lektor Moens bloggOm skole og utdanning. Av en lektor i trondheimsskolen som er mest opptatt av at skolen skal være for alle.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.comBlogger54125tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-19726990052924403362014-06-10T02:54:00.000-07:002014-06-10T03:08:34.905-07:00Profesjonell usikkerhet som metode<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvbclAKzEEucHpBWlkdw3ZngxSd8MVchZP-mICeZZFNbLaMAI6RCl2lqi9RGpGROM6aBBOT7XElWs36L2Mm_Jy20yU-Kkj6pUcTxY0Txf8Tbheh-4EaZIah7lUzoso059XLWlEO0lqe43_/s1600/Skjermbilde+2014-06-10+kl.+11.46.50.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvbclAKzEEucHpBWlkdw3ZngxSd8MVchZP-mICeZZFNbLaMAI6RCl2lqi9RGpGROM6aBBOT7XElWs36L2Mm_Jy20yU-Kkj6pUcTxY0Txf8Tbheh-4EaZIah7lUzoso059XLWlEO0lqe43_/s1600/Skjermbilde+2014-06-10+kl.+11.46.50.png" height="191" width="200" /></a>Utdanningsforbundets fagligpolitiske magasin "<a href="http://bedre-skole.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/20131/" target="_blank">Bedre skole</a>" har i siste utgave et større intervju om håndboka "<a href="http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/boker%7C%7Cpedagogikk%7C%7Cslik-stopper-vi-mobbing.html" target="_blank">Slik stopper vi mobbing</a>".<br />
<br />
Hovedbudskapet i intervjuet er at lærere og skoler må evne å se det som ikke med første øyekast er synlig, og våge å stille spørsålstegn bak det en tror en vet, for å få til å jobbe effektivt mot mobbing.<br />
<br />
Intervjuet er tilgjengelig under fanen "Forgrunn" i <a href="https://user-nc1yu2a.publ.com/Bedre-skole-nr-2-2014" target="_blank">Eblad</a> her eller nedlastbar som <a href="https://drive.google.com/file/d/0B1rW83tC5gNpYXZpdVY3TkZrOXM/edit?usp=sharing" target="_blank">PDF her. </a><br />
<br />ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com214tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-49278798500852403582014-03-11T01:21:00.002-07:002014-03-11T01:21:56.148-07:00Tips mot mobbing<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Dagbladet har omtalt boka "Slik stopper vi mobbing" der jeg gir følgende sju tips til voksne i skolen som vil se og stoppe mobbing (<a href="http://www.dagbladet.no/2014/02/23/tema/pluss/nyheter_pluss/mobbing/innenriks/31959365/" target="_blank">Hele saken her</a>):</span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span>
<div style="box-sizing: border-box; direction: ltr; padding: 0px;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><strong style="box-sizing: border-box;">1. Hvis det skjer en negativ episode </strong>eller noe du stusser over; se bak selve situasjonen. Forsøk å se ting i sammenheng uten å bli blendet av episoden som utspilte seg foran øynene dine.<br style="box-sizing: border-box;" /><br style="box-sizing: border-box;" /><strong style="box-sizing: border-box;">2. Er du usikker på hva mobbing faktisk er</strong>, og hvor grensene går, må du sørge for å skaffe deg kompetanse. Det kan bidra til å stoppe mobbing.<br style="box-sizing: border-box;" /><br style="box-sizing: border-box;" /><strong style="box-sizing: border-box;">3. Ta alltid mobbing på ytterste alvor.</strong> I beste fall finner du ut at det ikke har skjedd noe. Men hvis det har skjedd en mobbeepisode, må du ta tak i dette. Aldri tenk at mobbing ikke skjer i din klasse eller i ditt miljø - det kan ingen garantere. Husk at mobbing kanskje er det mest alvorlige barn og unge kan utsettes for.<br style="box-sizing: border-box;" /><br style="box-sizing: border-box;" /><strong style="box-sizing: border-box;">4. Tren på å stoppe og å se mobbing.</strong> Øv deg på å se sosialt samspill. Observasjon som metode krever ressurser, men gjør samtidig læreryrket mer spennende. Det krever litt å jobbe med mobbing, men det du får igjen er tusen ganger bedre.<br style="box-sizing: border-box;" /><br style="box-sizing: border-box;" /><strong style="box-sizing: border-box;">5. Bruk god tid. </strong>Ved mistanke om mobbing, bør du ikke avvise eller godta at noe har skjedd med én gang - undersøk alltid først. Gå systematisk til verks, ikke tro at dette lar seg løse enkelt. Planlegg og tenk ut tiltak for å stanse mobbingen - dette minner om etterforskning.<br style="box-sizing: border-box;" /><br style="box-sizing: border-box;" /><strong style="box-sizing: border-box;">6. Samarbeid med andre på ulike nivåer,</strong> både med lærere og andre yrkesgrupper i og utenfor skolen. På den måten får du sett ting fra ulike vinkler.</span></div>
<div style="box-sizing: border-box; direction: ltr; padding: 0px;">
<strong style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); box-sizing: border-box;"><br /></strong></div>
<div style="box-sizing: border-box; direction: ltr; padding: 0px;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><strong style="box-sizing: border-box;">7.</strong><strong style="box-sizing: border-box;"> Ikke tro at alt er over </strong>den dagen mobbingen tar slutt. Noen er blitt skadet av det som har skjedd. Du kan få slutt på krenkelsene, men de som har opplevd dette, vil fortsette å mistenke andre mennesker for å ha onde hensikter. De vil fortsette å føle seg utenfor. Å reparere skadene fra mobbing kan bety at skolen må hente inn helsehjelp til de som har vært utsatt selv om det viktigste arbeidet må skje på skolen.</span></div>
<div style="box-sizing: border-box; direction: ltr; padding: 0px;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div style="box-sizing: border-box; direction: ltr; padding: 0px;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">KILDE: Erlend Moen</span></div>
ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com46tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-72153577179706430272014-01-29T03:02:00.001-08:002014-01-29T03:06:19.416-08:00Håndboka lanseres 24.februar<br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Dato for lansering av bokprosjektet "Slik stopper vi mobbing" er 24.februar. <a href="http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/slik-stopper-vi-mobbing.html" target="_blank">Les mer og forhåndsbestill</a> boka fra Universitetsforlaget. </span></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="font-family: Helvetica Neue Light, HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="font-family: Helvetica Neue Light, HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="font-family: Helvetica Neue Light, HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="font-family: Helvetica Neue Light, HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><br /></span></div>
ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-1957283931622777432013-09-26T14:43:00.001-07:002013-09-26T14:43:45.109-07:00Ny bok om digital mobbing<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
Elisabeth Staksrud, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo har gitt ut <a href="http://www.kommuneforlaget.no/Digital+mobbing.b7zFA-xfZ0B-hTN9OCT-tRJ6lVBt6705hRjQWA.ips" target="_blank">denne fremragende boka </a>om arbeid mot digital mobbing. Den presenterer ny forskning og praktiske råd. Anbefales!ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-48665235908370046322013-09-26T14:40:00.000-07:002013-09-26T14:40:15.043-07:00Smerten etterpå<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
Tidsskrift for norsk psykologforening har våren 2013 gjennom flere artikler satt fokus på mobbing. I denne, "<a href="http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=321642&a=3" target="_blank">Smerten etterpå</a>" presenteres en sak der en skole med hjelp fra oss i skoleteamet på Dagskolen og kommunens psykologer fikk stoppet mobbingen.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com23tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-27542712109499866652013-09-26T14:30:00.001-07:002013-09-26T14:35:01.966-07:00En uutholdelig virkelighet<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<i><br /></i>
<i>(På trykk i "<a href="http://www.mentalhelse.no/content/download/29907/289989/file/SS%203.pdf" target="_blank">Sinn og Samfunn</a>", medlemsmagasinet til Mental Helse, nr 3 2013)</i><br />
<br />
Undersøkelser viser at 40.000 barn og unge utsettes for mobbing i den norske grunnskolen. For å lykkes med å redusere dette tallet, må vi forstå hvilke konsekvenser mobbing kan få. Et tankeeksperiment har hjulpet meg til å kjenne på smerten ved isolasjon og utstøting, to hovedkomponenter i mobbing.<br />
<br />
Jeg jobber til daglig i et team på åtte som de siste årene har møtt mange titalls alvorlige mobbesaker i trondheimsskolen. På samme måte som elever er avhengige av gode elevmiljø for å prestere, er jeg avhengig av kollegene mine i jobben.<br />
<br />
I eksperimentet ber jeg kollegene mine om å snu seg når jeg møter dem om morgenen. Jeg instruerer dem om ikke å legge merke til meg når jeg sier ”hei”. I den trange heisen på tur opp til kontoret ser de på meg uten å si noe. De henger ytterklærne sine på knaggene litt vekk fra der jeg har hengt mine, eller flytter dem hvis de har hengt sine der først, slik at jakka mi henger alene. De holder av plass til hverandre under lunsjen. Når jeg kommer er det ikke plass til meg ved bordet. Jeg må sitte alene. Ingen skal se på meg, Vi har lett for å tenke at barn må tåle litt utstøting. men sender blikk når jeg gjør noe galt. De snakker høyt helt til jeg entrer rommet, så blir de helt stille. Slik at jeg vet at de snakket om meg. De skal ikke le når jeg slår en spøk eller respondere hvis jeg tiltaler dem. Hvis jeg setter meg på grupperommet, skal de flytte seg litt. Slik at jeg blir sittende helt alene. De skal snakke høyt om hvor morsomt det var på lønningspilsen i helga, den jeg ikke var invitert med på. Hvis de får anledning til å gjøre narr av meg, skal de gjøre det. De inviterer meg til å ta en kaffe i lunsjrommet, men dukker ikke opp eller går når jeg kommer. De skal samles rundt en PC på det lille kontoret vårt, og åpenbart glede seg over noe de har funnet frem til. Når jeg går for å se, sprer de seg og skjermen er svart. Denne arbeidsdagen skal jeg ikke motta ett vennlig blikk.<br />
<br />
Jeg har ikke turt å sette i gang forsøket. Jeg tror ikke jeg hadde holdt det ut. Jeg tror ikke kona mi eller barna mine hjemme hadde tålt det, for de er avhengige av en mann og en far som er på sitt beste i tiden etter jobb, skole og barnehage. Dessuten syns jeg ikke det er så vanskelig å sette seg inn i den ekstreme påkjenningen som en slik dag ville vært. Selv når den er avtalt.<br />
<br />
For mange av de som opplever å bli mobbet, er dette opplevelser i hverdagen. Hver dag, hver uke i lang tid. Noen i flere år. Uten at de er forberedt eller kan forklare hvorfor de andre opptrer slik. De f leste av de som opplever slike ting er ikke i utgangspunktet de som er mest robuste. Mange opplever også utrygghet på andre arenaer.<br />
<br />
<b>Mobbing skaper sykdom</b><br />
Vi har lett for å tenke at barn må tåle litt utstøting. ”Sånn er det å vokse opp, en skal bryne seg litt”. ”Ikke alle kan være venner med alle”. Det er ikke noe vi hadde akseptert på vår egen arbeidsplass. Tanken om at elever skal tåle mer av slikt enn oss voksne må endres for å få bukt med mobbing i skolen. De små tegnene må fanges opp av voksne som ser og setter en stopper for utviklingen av en slik kultur for utstøting. Mobbing er den største risikofaktoren for utvikling av psykiske helsevansker for barn og unge. Skjelett- og muskelsykdommer er blant skadevirkningene. Det samme er posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst. Ny forskning viser at trinn der det foregår mobbing, oppnår lavere karakterer enn sammenliknbare trinn. I mange land er det stort fokus på sammenhengen mellom mobbing og selvmord. En finsk granskingskommisjon konkluderte med at et fellestrekk ved mange skolemassakre var at gjerningsmannen hadde blitt utsatt for mobbing.<br />
<br />
<b>Mobbing skaper sårbarhet </b><br />
Mobbingen skaper, men forsterker også sårbarhet. De som allerede er i risikosonen er de som blir utsatt. Derfor kan en si at mobbing katalyserer psykiske vansker. Selv om sårbare barn er særlig utsatt for mobbing, er det ikke farlig i seg selv å være sårbar. Men det er farlig å være sårbar i et miljø der sårbarheten blir næring for andre. Der andre knytter tilhørighet ved å holde noen slike sårbare utenfor. Det er det som er mobbing. Bare å kjenne til virkeligheten for de 40.000 barna som blir mobbet, er ikke til å holde ut. Det er derfor vanskelig å se at det finnes noe viktigere enn å unngå at mobbing skjer. Særlig fordi det kan unngås. Svaret på hvordan forebygge og stoppe mobbing er like enkelt som det er komplisert. Svaret er voksne som vet og som bryr seg<br />
<br />
<br />ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-83717774353837442032013-09-26T14:14:00.000-07:002013-09-26T14:14:20.314-07:00Håndboka snart ferdig<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
På nyåret 2014 gis boka "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" ut på <a href="http://www.universitetsforlaget.no/" target="_blank">Universitetsforlaget</a>. Boka bygger på erfaring fra arbeid i mange titalls mobbesaker de siste fem årene. Handlingsløypa som vi på Skoleteamet på Dagskolen bruker i de komplekse sakene danner kjernen i boka som også gir en oversikt over regelverket og det viktigste ansatte i skolen må vite om arbeid mot mobbing.<br />
<br />
Jeg håper denne boka vil være en hjelp til dem som skal gjøre den viktige jobben med å stoppe mobbing.<br />
<br />
Les om bokprosjektet i <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8272667.ece" target="_blank">Adressavisa</a>ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-53425366025053551762013-09-26T14:04:00.003-07:002013-09-26T14:04:45.447-07:00Djupedalutvalget for et bedre skolemiljø<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
De neste to årene skal jeg sitte i Djupedalutvalget for et bedre skolemiljø. Tidligere statsråd, fylkesmann i Aust-Agder Øystein Djupedal leder utvalget. Utvalget skal levere en NOU 1.juni 2015.<br />
<br />
Utvalget har et bredt og omfattende mandat, der tiltak for å få ned mobbetallene er det helt sentrale. Hele mandatet <a href="http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Utvalg,%20styrer%20og%20rad/Mandat-utvalg-mot-mobbing.pdf" target="_blank">her</a>.<br />
<br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Utvalget startet arbeidet høsten 2013 og består av følgende medlemmer:</span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Fylkesmann, Øystein Djupedal, leder, Arendal kommune, Aust-Agder<br />Generalsekretær Lars Arrhenius, Stockholms kommun, Sverige<br />FUG-leder Christopher Beckham, Bergen kommune, Hordaland<br />Stipendiat Hanna Helseth, Oslo kommune, Oslo<br />Rektor Ellen Inga O. Hætta, Kautokeino kommune, Finnmark<br />Konsulent Noor Jdid, Oslo kommune, Oslo<br />Utdanningsdirektør Trond Johnsen, Lillehammer kommune, Oppland<br />Student Kristin Kulseth, Klæbu kommune, Sør-Trøndelag<br />Professor Monica Martinussen, Tromsø kommune, Troms<br />Lektor Erlend Moen, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag<br />Advokat Harald Pedersen, Oslo kommune, Oslo<br />Oppvekstdirektør Arild Rekve, Kristiansand kommune, Vest-Agder<br />Lektor Jette Kofoed, Aarhus kommune, Danmark</span><br />
<br />
Les om utvalget i Kunnskapsdepartementets <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2013/nytt-utvalg-skal-se-pa-virkemidler-mot-m.html?id=733394" target="_blank">pressemelding</a>.<br />
<br />
<br />ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-16414855422321368222012-08-27T06:08:00.000-07:002012-08-27T06:46:03.509-07:00Gode og dårlige resultater<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiak68VkLPvebxaW79uWImZcUYDm79xX_3tufGJW31QkEVwvzqE8UmTS_zZI_rlt-Dv4mP6Oyo8lc8bJFs4od4NAWCojTAaYx9Img_8cDzgX-oMhu0DwPdx23WAnXfIRgspGQVf2gHMoNKa/s1600/Dagbladet+27august2012.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="456" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiak68VkLPvebxaW79uWImZcUYDm79xX_3tufGJW31QkEVwvzqE8UmTS_zZI_rlt-Dv4mP6Oyo8lc8bJFs4od4NAWCojTAaYx9Img_8cDzgX-oMhu0DwPdx23WAnXfIRgspGQVf2gHMoNKa/s640/Dagbladet+27august2012.jpg" width="640" /></a></div>
I dagens Dagblad er det fokus på de <a href="http://www.dagbladet.no/2012/08/27/tema/sta_sammen/mobbing/skole/barn/23135574/" target="_blank">"verste" mobbeskolene i Norge</a>. Det er fint at elevundersøkelsen blir viet oppmerksomhet. Det er imidlertid all grunn til å være litt nøkterne i bruken av slike undersøkelser. Det understreker også professor Erling Roland ved SAF som uttaler at det er tilfeldig hvilke skoler som havner på topp og bunn i slike statistikker.<br />
<br />
To hovedgrunner til at en ikke bare skal lene seg på elevundersøkelsen for å finne ut hvem som lykkes i arbeidet mot mobbing:<br />
- Årskull varierer. Elevundersøkelsen sjekker sjuende og tiende trinn på skolene. En liten skole med en oppsamling av problematikk på et trinn, særlig i tiden rundt elevundersøkelsen på våren, vil få høy andel som blir mobbet i elevundersøkelsen. Selv om skolen som sådann vil kunne ha et aktivt og bra arbeid mot mobbing.<br />
- Mekanismene i mobbing. En av disse er at mobbing er skambelagt, og at det er utfordrende å melde fra som offer. Derfor er det grunn til å tro at mange ikke melder fra på anonyme undersøkelser som elevundersøkelsen i de aller mest alvorlige mobbesakene. Dette er også min erfaring, der alvorlige saker ofte oppstår på trinn der det nettopp er ingen melding om slikt på elevundersøkelsen.<br />
<br />
Det er likevel riktig som Anne-Berit Kavli,avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier - "at skoler som over tid jobber godt og systematisk med læringsmiljøet (...) klarer å holde mobbetallene nede." Elevundersøkelsen er en utmerket kilde til informasjon om et klassemiljø, men må brukes som nettopp det - en av flere indikatorer på hvordan det er å være elev.<br />
<br />
I Dagbladet er det også en sak med en skole som har et aktivt arbeid mot mobbing. Ila skole i Trondheim er med i det nasjonale prosjektet "Bedre læringsmiljø" og har implementert Respektprogrammet siden 2007. Skolen har etter det jeg erfarer ikke en forestilling om at de har null mobbing, men gjør det som trengs for å holde antallet som mobbes så lavt som mulig. Og viktigst - sørger for å ha et godt system for å fange opp og løse mobbesaker som likevel skjer.<br />
<br />
På Ila skole, som i resten av Trondheim kommune, er vi mindre opptatt av prosenttallene i elevundersøkelsen. Der det i denne meldes om mobbing er dette viktig å ta tak i, men vi bruker andre og mer dyptpløyende avdekkingsverktøy når vi skal avdekke mobbing. Observasjon og sosiometri er blant disse. Når vi vurderer om kommunens skoler har et bra arbeid mot mobbing tenker vi at fylkesmannens tilsyn med artikkel 9A ("elevenes arbeidsmiljølov") - er en grundigere indikator på om vi er på rett vei enn Elevundersøkelsen. Nasjonalt fikk 85% av skolene som ble undersøkt i tilsynet som nettopp er ferdig avvik. I Trondheim fikk fire av seks skoler ingen avvik.<br />
<br />
Det er viktig og riktig at <a href="http://www.dagbladet.no/tag/st%C3%A5_sammen" target="_blank">Dagbladet og UNICEF Norges kampanje "Stå Sammen"</a> trekker frem skoler som gjør et godt arbeid mot mobbing. Det gjør også rektorene på de tre skolene som har vunnet Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering de siste årene i <a href="http://www.dagbladet.no/2012/08/27/kultur/debatt/kronikk/skole/mobbing/23135590/" target="_blank">denne artikkelen</a>.<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: arial, sans-serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 15px; line-height: 21px;"><br /></span></span>
<br />
<br />ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-24448765617806570662012-08-22T10:44:00.000-07:002012-08-22T10:49:16.182-07:00Gjest på Norgesglasset på P1 i dag, 22.august<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjt0Xczfpb9jKPwBwM_VxhDYCJQjA7n6sVniNUB34YdQU1RF1KGDSGvLYTGfwQSYXzH9KOOruZrB1jPqoddnn1z1EcE-M9mzpqwwUnrF_-Tx4ck_g265L4OK9nHXH1oS7YrUisguL3idUwn/s1600/vIVtxdSoHBJS71dbiPN94AlflQiqc1Hgqu_bWg3u8Z6g.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjt0Xczfpb9jKPwBwM_VxhDYCJQjA7n6sVniNUB34YdQU1RF1KGDSGvLYTGfwQSYXzH9KOOruZrB1jPqoddnn1z1EcE-M9mzpqwwUnrF_-Tx4ck_g265L4OK9nHXH1oS7YrUisguL3idUwn/s1600/vIVtxdSoHBJS71dbiPN94AlflQiqc1Hgqu_bWg3u8Z6g.jpg" /></a><a href="https://www.box.com/s/bc60ffb7eb6efd70654d" target="_blank">Innslaget</a><span class="Apple-style-span" style="-webkit-text-decorations-in-effect: none; color: black;"> på Norgesglasset på P1 inneholder et intervju med rektor på Tonstad skole, Iren Rambraut og med meg, samt svar på spørsmål fra lytterne om mobbing.</span><br />
<br />
Blant spørsmålene som ble sendt inn var<br />
- Er mobbere onde?<br />
- Bør en varsle skolen eller forsøke å løse opp i mobbing selv?<br />
- Hvorfor vises ikke flere mobbere ut fra skolen?<br />
<br />
Saken varer i ca 25 minutterERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-51486545405078625832012-08-20T02:22:00.001-07:002012-08-20T11:06:16.428-07:00Sårbarhet, ikke annerledeshet<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2YZU-lIKlYGBieB91hda-jyLG3LvVjxdbDllvC_Zi9s-M5nVRAoeIeuLJZwd76GsumQBWe493dOKN-rmA1U66yf_YkL4UZdcUTL1po4NeRSgFsrN0SP340vjs872bCMT62DzidAELTSsW/s1600/531093_490121297667189_1123060940_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2YZU-lIKlYGBieB91hda-jyLG3LvVjxdbDllvC_Zi9s-M5nVRAoeIeuLJZwd76GsumQBWe493dOKN-rmA1U66yf_YkL4UZdcUTL1po4NeRSgFsrN0SP340vjs872bCMT62DzidAELTSsW/s200/531093_490121297667189_1123060940_n.jpg" width="191" /></a></div>
I dagens Dagblad får vi presentert at <a href="http://www.dagbladet.no/2012/08/20/tema/sta_sammen/mobbekampanje/mobbing/debatt/23035505/" target="_blank">60% mener det er de som skiller seg ut som blir mobbet</a>. De som er annerledes blir tatt. Som det fremgår i reportasjen er det <b>feil</b> og viser at kunnskap om mekanismene i mobbing er mangelfulle.<br />
<br />
Det som ofre for mobbing har til felles er sårbarhet. De som tar fort til tårene eller fort blir sinte er de best egnede ofrene. Dette gjør mobbing enda mer brutalt siden elever som har et sterkt behov for trygghet får det motsatte.<br />
<br />
Det er blant annet disse mekanismene som bidrar til at ofre for mobbing ofte utvikler <a href="http://erlendmo.blogspot.no/2010/02/hjelp-til-barn-som-er-mobbet.html" target="_blank">psykiske vansker</a>. Eller for å si det på en annen måte - de som i utgangspunktet er sårbare for stress blir satt i en ekstremt stresssituasjon som mobbing er. Psykologer melder også om at et stort flertall av unge som kommer med behov for hjelp kan fortelle om en bakgrunn som offer for mobbing - blant andre vansker de har opplevd.<br />
<br />
Det betyr ikke at det nødvendigvis er farlig å være sårbar. De aller fleste opplever en periode i løpet av barne - og ungdomsårene der de er særlig sårbare. Det kan handle om plutselig dødsfall i familien, skilsmisse eller annet. Hvor robuste vi er i møte med slike ting er forskjellig, men et trygt jevnaldrendemiljø er blant de mest effektive bolverkene mot å utvikle større vansker. Det er altså ikke farlig å være sårbar dersom miljøet er trygt. Det er når miljøet er utrygt at det er en risiko ved å være særlig sårbar.<br />
<br />
Kristel Bye Johansen, dosent og Dr Polit ved Høgskolen i Sør-Trøndelag mener i <a href="http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article3288953.ece" target="_blank">denne glimrende artikkelen i dagens adressavis</a> at mobbing vel så mye er et helseproblem som et sosialt problem. Hun peker på både kortsiktige og langsiktige helsemessige problemer av å utsettes for systematisk utestenging.<br />
<br />
Kunnskapen om at sårbarhet er nøkkelen til å forstå ofre for mobbing gjør at et viktig forebyggende tiltak i skolen og i hjemmene bør være å forebygge sårbarhet. Skape robuste barn. UNICEF Norge har utviklet <a href="http://www.denene.no/" target="_blank">Den Ene</a> - en kampanje for å forstå og forebygge sårbarhet. Her fins gode svar på hva som kan gjøres og hjelpemidler for å lykkes i arbeidet. Den Enes hovedbudskap er at voksne som bryr seg er hovedårsaken til at sårbare barn klarer seg.<br />
<br />ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-16690521731863351852012-08-19T14:29:00.000-07:002012-08-20T01:51:13.513-07:00Fokus på mobbing virker<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2YZU-lIKlYGBieB91hda-jyLG3LvVjxdbDllvC_Zi9s-M5nVRAoeIeuLJZwd76GsumQBWe493dOKN-rmA1U66yf_YkL4UZdcUTL1po4NeRSgFsrN0SP340vjs872bCMT62DzidAELTSsW/s1600/531093_490121297667189_1123060940_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2YZU-lIKlYGBieB91hda-jyLG3LvVjxdbDllvC_Zi9s-M5nVRAoeIeuLJZwd76GsumQBWe493dOKN-rmA1U66yf_YkL4UZdcUTL1po4NeRSgFsrN0SP340vjs872bCMT62DzidAELTSsW/s200/531093_490121297667189_1123060940_n.jpg" width="191" /></a>Dagbladet og <a href="https://www.unicef.no/Om+UNICEF/Arkiv/Mobbing+ang%C3%A5r+alle.20826.cms" target="_blank">UNICEF Norge</a> samarbeider ved skolestart i år om en <a href="http://www.dagbladet.no/stasammen/" target="_blank">kampanje</a> der det settes fokus på mobbing i skolen. Noen vil sikkert være kritiske til at en kampanje av mange skal gjøre noen forskjell. Hvordan kan historier fra ofre og mobbere, <a href="http://www.dagbladet.no/2012/08/19/tema/sta_sammen/mobbing/innenriks/barn/23011597/" target="_blank">"eksperter" som svarer på spørsmål</a> og formaninger til voksne om å ta ansvar gjøre noen forskjell?<br />
<br />
Professor Erling Roland ved Senter for Atferdsforskning i Stavanger, en av verdens ledende forskere på mobbing og forfatter av boka <a href="http://erlendmo.blogspot.no/2010/01/bokanbefaling-mobbingens-psykologi.html" target="_blank">Mobbingens psykologi</a>, viser at skeptikerne tar feil - <a href="http://saf.uis.no/vi_tilbyr/programmer/zero/article60753-751.html" target="_blank">fokus på mobbing virker.</a><br />
<br />
I artikkelen "The broken curve: Effects of the Norwegian manifesto against bullying" (i International Journal of Behavioral Development, 24 (5), 383-388) viser Roland at det i Norge har vært perioder der en effektivt har klart å bekjempe mobbing. Fra 1995-2001 økte mobbingen i Norge med 60%. Fra 2001 så man en 30% nedgang i forbindelse med lansering av det første nasjonale "Manifestet mot mobbing".<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCny7M4qymYF_NzmdazjCcY4TQNA2nHOVj6q6JnH0_HciJuWXIE4vZx81IIosbv3Rde6-Y2WbuRKG1i0-f-WiSlSDmzrECvgzA_tkv1dp0JUE1BQRNy5_ROmMVDtrtl5l0zmUHaqdGDOK2/s1600/Erling-Roland_205.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCny7M4qymYF_NzmdazjCcY4TQNA2nHOVj6q6JnH0_HciJuWXIE4vZx81IIosbv3Rde6-Y2WbuRKG1i0-f-WiSlSDmzrECvgzA_tkv1dp0JUE1BQRNy5_ROmMVDtrtl5l0zmUHaqdGDOK2/s200/Erling-Roland_205.jpg" width="196" /></a>Med manifest mot mobbing ble det fokus på mobbing i og utenfor skolen. Etter noen år med nedgang i tallene så en etter en tid igjen økning i antallet elever som blir mobbet. Dette falt sammen med andre fokus i norsk skole - deriblant innføringen av kunnskapsløftet og diskusjon om dårlige resultater i PISA.<br />
<br />
Det er alles ansvar å sørge for å holde et kontinuerlig fokus på mobbing. Derfor er det viktig og bra at pressen tar sin rolle på alvor. Jeg håper politikere, rektorer, lærere og foreldre lar seg inspirere av <a href="http://www.dagbladet.no/2012/08/19/nyheter/mobbing/barn/innenriks/skole/23026091/?fb_action_ids=10150986318796105&fb_action_types=og.recommends&fb_source=other_multiline&action_object_map=%7B%2210150986318796105%22%3A10150986420002751%7D&action_type_map=%7B%2210150986318796105%22%3A%22og.recommends%22%7D&action_ref_map=[]" target="_blank">Dagbladets kampanje</a> og gir den viktige jobben mot mobbing den oppmerksomheten den fortjener.<br />
<br />
Som Erling Roland sier det "Et sterkt nasjonalt fokus vil gi mindre mobbing".ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-25507402849852026142012-06-18T15:11:00.000-07:002012-08-19T15:14:36.504-07:00Voksne som smiler og ikke gir opp<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZe67UnejuhRXBrM54EJswqnZAYKoxwiM3oI3uwqwHxq93CBson8uu65dVWJTdhRPsuIQVMDKtkaDKwWDUwdN8DXj8e8P28_f_dQcR15FkXhyphenhyphencrFtLxEeVBDepvVIbqL2TJ_Xepz2uMB2p/s1600/logo-denene.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZe67UnejuhRXBrM54EJswqnZAYKoxwiM3oI3uwqwHxq93CBson8uu65dVWJTdhRPsuIQVMDKtkaDKwWDUwdN8DXj8e8P28_f_dQcR15FkXhyphenhyphencrFtLxEeVBDepvVIbqL2TJ_Xepz2uMB2p/s1600/logo-denene.png" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; line-height: 19px;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 17px;">Ofte </span>er det barna som ”fortjener” det minst, som trenger deg mest. </span></span><span class="Apple-style-span" style="color: #292929; line-height: 19px;">Mandag 18.juni gikk startskuddet for <a href="http://www.denene.no/Bli+inspirert/Kampanjen+Elsk+meg" target="_blank">UNICEFs kampanje ”Elsk meg!”</a>, som oppfordrer voksne til å se bakenfor barns atferd og til å gi litt av sin tid for å skape trygge, gode løsninger slik at alle barn kan føle seg inkludert i fellesskapet. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; line-height: 19px;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; line-height: 19px;">Kampanjen består blant annet av artikler der <a href="http://www.denene.no/Bli+inspirert/Kampanjen+Elsk+meg" target="_blank">ulike mennesker forteller historier</a> der noen har gjort en forskjell for andre. Mitt bidrag til kampanjen heter <a href="http://www.denene.no/Bli+inspirert/Kampanjen+Elsk+meg/Voksne+som+smiler+og+ikke+gir+opp.20145.cms" target="_blank">"Voksne som smiler og ikke gir opp"</a>:</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; line-height: 19px;"></span><br />
<div class="editor" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<div style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">
<br /></div>
<div style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; font-size: 17px; line-height: 19px;"><br /></span></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNq2GEzkTFzEOQm3GAjYTfVlKq62Y8MwrQZjRtIykeNzTIyOjhufYE1JfC9Ewv7kxX4yV12VHU0H9SHdWQmTlAE7OlSHtkS2wqOs7rW-Aji9kBhVxAzWf9kZCK-DqePFOSg58MuL2uHTGV/s1600/binary-20082-95190.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNq2GEzkTFzEOQm3GAjYTfVlKq62Y8MwrQZjRtIykeNzTIyOjhufYE1JfC9Ewv7kxX4yV12VHU0H9SHdWQmTlAE7OlSHtkS2wqOs7rW-Aji9kBhVxAzWf9kZCK-DqePFOSg58MuL2uHTGV/s200/binary-20082-95190.jpeg" width="199" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kampanjen "Elsk meg" handler om <br />de barna som "fortjener det minst, <br />men trenger kjærlighet mest </td></tr>
</tbody></table>
<div style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; font-size: 17px; line-height: 19px;">Barn som møter voksenverden med mistenksomhet har ofte gode grunner til det. De trenger voksne som smiler og ikke gir opp, sier skoleveileder Erlend Moen.</span></div>
<div style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; font-size: 17px; line-height: 19px;"><br /></span></div>
<div style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">
<span class="Apple-style-span" style="color: #292929; font-size: 13px; line-height: 19px;"><div class="editor" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<em style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">Andreas kom ny til skolen i femte klasse. Umiddelbart fikk han høre av medelevene at læreren, en erfaren og empatisk voksen kvinne, var ”interessert” i unge gutter. Da hun nærmet seg Andreas i klasserommet hørte han små plystrelyder og fikk megetsigende blikk fra fnisende klassekamerater. Han avviste denne læreren i årene som fulgte. Hun tolket Andreas som sky og lite interessert i å få kontakt. Andreas ble etter hvert ansett som uhåndterlig av voksne både i skolen og på fritida. Han ble ikke invitert i bursdager. Han måtte slutte på fotballen. Tre år senere ble gutten utredet av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) som konkluderte med store psykiske vansker på bakgrunn av langvarig mobbing.</em></div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
Andreas får etter hvert merkelappen ”atferdsvanskelig”. Det er han ikke alene om. Mange barn og unge som utfordrer voksenverdenen gjør det på grunn av utstøting, manglende mestring eller traumatiske opplevelser.</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
Disse barna trenger voksne som ser dem for det de er; sårbare barn. De som møter voksenverden med mistenksomhet har ofte gode grunner til det. De trenger voksne som smiler og ikke gir opp. De som er vant til å bli oversett trenger en voksen som sier ”hei”. De som opptrer respektløst må møtes med respekt. De som virker uvennlige trenger mest av alt en venn. Og de barna som avviser oss, trenger mest av alt bekreftelse og vår tålmodighet.</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<strong style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">Lite kan bety mye</strong></div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
Der er lett å undervurdere viktigheten av sin egen innsats. Lærere tenker at det ikke betyr noe om de legger til rette faglig og sosialt. Det kan virke håpløst. De glemmer at de som strever på skolen ikke er lei av å lære. De er lei av <em style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">ikke</em> å lære. Foreldre og naboer tenker at det er lite en kan gjøre for de som aldri har hatt det bra – at det er så mye som skal til.</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
Men ofte er det motsatt. Selv de mest fastlåste situasjoner kan snu. Og ofte er det lite som skal til. Mange barn utvikler unødvendige vansker fordi voksne feiltolker, lar være å se og kvier seg for å gripe inn. De som det går bra med til tross for et dårlig utgangspunkt har det til felles at de har møtt voksne som gir av sin tid, og som tør å se bakenfor.</div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<em style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">En kald høstkveld sto en liten gruppe barn i den mørke skolegården. Tre-fire gutter sto rundt en som virket forsvarsløs. De større guttene lempet snø ned i hetta til han i midten og dyttet han i mellom seg. En voksen som gikk forbi syntes leken så lite trivelig ut og gikk bort. Mannen spurte guttene hva de holdt på med. ”Vi bare leker”. Særlig han i midten var ivrig til å fortelle at dette var en veldig morsom lek. ”Da bytter vi”, sa mannen og tok en av de fire rundt og plasserte ham i midten. Det ble stille. Plutselig opplevde guttene at dette ikke var så morsomt likevel, at det ikke var tilfeldig hvem som lekte og hvem som ble lekt med. Mannen gikk bort og så seg tilbake. Da hadde guttene funnet seg noe annet å gjøre.</em></div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<strong style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;"> Erlend Moen</strong></div>
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<strong style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">Skoleveileder, Skoleteamet på Dagskolen i Trondheim</strong></div>
<div>
<strong style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; font-size: 13px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; outline-color: initial; outline-style: initial; outline-width: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></strong></div>
</div>
</span></div>
</div>
ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-41664364183736853752012-03-05T02:42:00.005-08:002012-03-12T00:38:02.438-07:00Fordummende om mobbeprogrammer<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJxyl-GpONTF7Rt9-jfqFQkw04QyXbhZ4faCnODEnst1ze2pGyCLfnHBmUe67vY6y5CvK0a8Z2rt1kG-RMNE0QLqfKLOkvjm9LA-picTz885JE88SQF4SN4PmOLA18JZ8MIwecehgqtLJK/s1600/Krenkelse-i-skolen-mobbingens-bakteppe_productimage.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJxyl-GpONTF7Rt9-jfqFQkw04QyXbhZ4faCnODEnst1ze2pGyCLfnHBmUe67vY6y5CvK0a8Z2rt1kG-RMNE0QLqfKLOkvjm9LA-picTz885JE88SQF4SN4PmOLA18JZ8MIwecehgqtLJK/s200/Krenkelse-i-skolen-mobbingens-bakteppe_productimage.jpg" width="144" /></a></div>Forfatter <a href="http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Pedagogikk/Alberti-Espenes-Jostein" target="_blank">Jostein Alberti-Espenes</a> mener i boka <a href="http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Pedagogikk/Generell-ped/Krenkelse-i-skolen-mobbingens-bakteppe" target="_blank">"Krenkelse i skolen. Mobbingens bakteppe"</a> at programmer og tiltak mot mobbing ikke virker. Han mener å ha en ny og mer effektiv tilnærming til problematikken - der en i stedet for å snakke om mobbing snakker om "krenkelse". Han mener at mobbesaker blir vonde fordi en kaller det mobbing. Ut i fra oppslag i <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mener-stotte-til-mobbeprogrammer-i-skolen-er-bortkastede-penger-6776691.html#.T1RqP_GDhvA" target="_blank">Aftenposten</a> kan det virke som Alberti-Espenes og jeg har en grunnleggende forskjellig syn på hva mobbing er. Kommentaren her bygger på oppslagene i Aftenposten og <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10061255" target="_blank">VG</a>. <br />
<br />
<br />
Jeg jobber med veiledning ift mobbing og læringsmiljø i Trondheim kommune. Jeg har møtt mange saker der skoler melder om mobbing, eller der det er mistanke om mobbing og skolen ber om hjelp til avdekking. Min erfaring er at de 30 skolene i Trondheim som bruker forebyggende programmer (Respektprogrammet eller LP-modellen) har bedre forutsetninger for å avdekke mekanismene i det som skjer, og stoppe mobbing enn andre skoler. Blant annet fordi skolene som har implementert et forebyggende program har hatt fokus og har blitt kurset i mekanismene i mobbing, og skapt systemer for forebygging og håndtering av mobbing.<br />
<br />
I omtalen av boka på <a href="http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Pedagogikk/Generell-ped/Krenkelse-i-skolen-mobbingens-bakteppe" target="_blank">Gyldendal Norsk Forlag</a> heter det at "Alberti-Espenes lanserer <i>krenkelse </i>som et mer hensiktsmessig begrep for å forstå konflikter i skolen, fordi dette begrepet ivaretar elevenes egen opplevelse og gjør det enklere å forstå det sosiale samspillet og de verktøyene som fremmer og hemmer konflikter. Forfatteren viser at denne innfallsvinkelen gir rom for effektiv forebygging og håndtering." Tydeligere kan det ikke sies at forfatteren mener mobbing er en type <b>konflikt</b>. Dette strider mot definisjon av og forskning om mobbing, hvor forståelsen er at mobbing overgrep. Forskjellen mellom overgrep og konflikt er at overgrep skjer når partene er ulike i forhold til styrkeforhold - i konflikter er makten mellom partene mer balansert. Dette er en viktig forskjell fordi vi når vi løser opp i konflikter kan ta i bruk konfliktløsningsverktøy som megling, mens disse vil virke mot sin hensikt i overgrepssituasjoner. Det er få som opplever megling som nyttig i for eksempel voldtektssaker. Så også i mobbesaker, der offeret i liten grad vil kunne "bidra" i å løse situasjonen. En blir ikke mobbet fordi en har gjort noe som provoserer, en blir mobbet fordi noen tjener på det. <br />
<br />
Jeg deler forfatterens syn på at ordet mobbing brukes for skjødesløst. Ordet har blitt en del av dagligtalen - og det er greit å si at en blir "litt mobbet" eller "ble mobbet i går". Arbeid mot mobbing vil i mange tilfeller innebære å avdekke om det er mobbing eller noe annet. For så å sette inn tiltak. Men i motsetning til forfatteren er det min erfaring at å ha "mobbebrillene" på er avgjørende for å få til å avdekke mekanismene. Kunnskap om mekanismene i mobbing er det mest effektive verktøyet for å avdekke og stoppe mobbing - og dersom det ikke viser seg å være mobbing - jobbe godt med det som faktisk skjer. Det er oftere sånn at skoler melder om andre ting og at en undersøkelse viser at den som utfordrer skolen blir utsatt for mobbing, enn omvendt. <br />
<br />
Jeg er veldig uenig i at begrepet mobbing bør byttes ut med et mindre alvorlig begrep som "krenkelse". Etter mitt syn er det heller motsatt - at en bør tydeliggjøre alvoret enda sterkere. Jeg har derfor også vært kritisk til å innføre begrepet <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/11/bitching-skjult-mobbing-mobbing.html" target="_blank">"Bitching" </a>om skjult mobbing. Kunnskap om at mobbing er <b>overgrep</b> er svært effektivt for å mobilisere voksne til å ta ansvar. Når forfatteren hevder at "situasjonen blir vond fordi en kaller det mobbing" lurer jeg på om han har møtt barn som blir utstøtt? De blir ikke syke fordi det påpekes at det er mobbing som skjer, de blir syke fordi de blir utstøtt. Og det er grunnen til at voksne må gripe inn - og bruke tiltak som virker. <br />
<br />
Alberti-Espenes siteres på at "mobbeprogrammer er bortkastede". Det er ikke noe nytt. NIFU, norsk institutt for studier av inovasjon, forskning og utdanning, konkluderte med det i en <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2011/02/virker-mobbeprogrammer.html" target="_blank">rapport i 2011</a>. Rapporten ble slaktet - og norsk og internasjonal forskning viser tvert i mot at programmer mot mobbing har god effekt. Kunnskapsministeren valgte å se bort fra NIFU-rapporten og likevel gi penger til programmer mot mobbing. Også britiske <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/11/lsningsfokusert-tilnrming-til-mobbing.html" target="_blank">Sue Young</a> har vært opptatt av å slutte å bruke ordet mobbing, men gå for en mer "løsningsorientert metode" i arbeidet. Det har også <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/09/mobbing-og-megling.html" target="_blank">konfliktrådet</a> gjort. Felles for Sue Young og konfliktrådets tilnærming er at de bruker en annen definisjon på mobbing enn den som er allment akseptert - <i>Psykisk og eller fysisk vold som gjentas over tid, utført av en eller flere mot et offer som ikke kan forsvare seg</i>. En tilnærming til mobbing som Alberti-Espenes, Sue Young og Konfliktrådet legger til grunn tar utgangspunkt i at mobbing og konflikt kan sammenliknes, og at konfliktløsningsverktøy virker godt mot mobbing. Min erfaring, og forskere på feltets klare oppfatning, er at mobbing og konflikt ikke må blandes sammen. Konfliktløsningsverktøy som megling har som utgangspunkt at partene er likeverdige, noe som aldri er tilfelle i mobbing. <br />
<br />
Forfatteren hevder at programmer "ikke kan løse relasjoner mellom mennesker". Det er det vanskelig å være uenig i. Når forfatteren mener pengene i stedet bør brukes til å "bedre læringsmiljøet", blir det imidlertid tydelig at han mangler grunnleggende kunnskap om hva forebyggende programmer er. De mest brukte forebyggende programmene som forskning viser har effekt mot mobbing er Olweusprogrammet mot mobbing, Zero, Pals, Respekt og LP-modellen. Felles for dem er at de tilfører kunnskap om hva som skal til for å forebygge og stoppe mobbing - og skape trygge læringsmiljø. Avgjørende i alle disse programmene er å styrke læreren som leder, å sørge for å gi de voksne i skolen bedre kjennskap til hvordan en bygger relasjoner, følger med og griper inn når mobbing skjer. Programmene i Norge er kjent for å ha en bred tilnærming til læringsmiljø, og <a href="http://www.erlendmo.blogspot.com/2010/09/mobbing-og-megling.html" target="_blank">internasjonalt anerkjent</a>.<br />
<br />
I Aftenposten-saken vises det til <a href="http://www.prososial.no/index.php?option=com_content&task=view&id=14&Itemid=29" target="_blank">Steg for steg</a> som mobbeforebyggende program - noe som er feil. Steg for steg tar for seg tre hovedområder - empati, problemløsning og mestring av sinne. Mobbing nevnes ikke i beskrivelsen av programmet, og er ikke i vurdert som forebyggende program mot mobbing i gjennomgangen av programmer fra UDIR i 2006. I motsetning til de store, forebyggende programmene er Steg for steg et modulbasert undervisningsopplegg og kan dermed ikke sammenliknes med de større, forebyggende programmene. Det betyr ikke at Steg for steg er et dårlig program og at lærere som bruker dette i undervisningen ikke opplever gode resultater. Det betyr bare at en ikke kan sammenlikne dette med Olweusprogrammet, Zero og de andre, større satsingene. <br />
<br />
Under kritikken mot forebyggende programmer ligger det en teori om at forskerne lager programmer for å tjene penger. Forskningsmiljøene på Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo, Lillegården kompetansesenter og Hemilsenteret i Bergen skal ha kommersielle interesser med programmene. Det er for meg utrolig at en skoleveileder og ansatt i pedagogisk psykologisk avdeling i en norsk kommune kan mene. Forebyggende programmer er forskningsmiljøenes oversettelse av kjent kunnskap til praktiske verktøy for skolen. De brukes for lite, ikke for mye i det viktige arbeidet for et bedre læringsmiljø i skolen.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-30600786911908971982011-08-24T12:47:00.000-07:002011-08-28T11:35:20.935-07:00"Kunnskapsbløffen" av Magnus Marsdal<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF65OHX8MjTmyLOFJL0L7tcBFL5ioEMmSUQUBXjMpKCb_T0ar6XtBcE5h2fzBcalFRjR0UMHc1UBLeeEhzK0rN6dNvXXgwr7GZu759RoPRZs3sQrJqqNt-uFQdGQdeUT-hs1_rK_eV5Yqq/s1600/kunnsapsbl%25C3%25B8ffen.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF65OHX8MjTmyLOFJL0L7tcBFL5ioEMmSUQUBXjMpKCb_T0ar6XtBcE5h2fzBcalFRjR0UMHc1UBLeeEhzK0rN6dNvXXgwr7GZu759RoPRZs3sQrJqqNt-uFQdGQdeUT-hs1_rK_eV5Yqq/s320/kunnsapsbl%25C3%25B8ffen.jpg" width="195" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br />
</td></tr>
</tbody></table><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Marsdal">Magnus Engen Marsdal</a> presenterte i dag sin nye bok <a href="http://www.manifest.no/boeker/kunnskapsbloeffen">Kunnskapsbløffen - Skoler som jukser, barn som gruer seg</a> - gitt ut på <a href="http://www.manifest.no/">Manifest forlag</a>. Boka ble presentert på Utdanningsforbundets valgdebatt på Dokkhuset i Trondheim. Lærere og skoleledere på møtet ble rystet av Engen Marsdals fortelling om situasjonen i skolen. <br />
<br />
Marsdal tegner et bilde av at det vi til nå har trodd var lik skole over hele landet. Enhetsskolen. Bygget på prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring. Marsdal viser oss at bildet slår sprekker der høyresida får bestemme. BI-utdannede lærere i 30-åra blir ansatt som skoleledere og vrir aktiviteten til terping på tester. Svake elever blir bedt om å holde seg hjemme for ikke å ødelegge skolens testresultater. Resultatmål overtar for læringsmål. I boka si bruker han blant annet utviklingen i høyre/Frp-styrte Oslo og Sandefjord som eksempler. <br />
<br />
Hvordan kan lærere være med på en slik utvikling? Er det ikke lærerne som svikter når elever blir sendt hjem fra nasjonale prøver fordi de ødelegger skolens resultater? Er det ikke lærerens oppgave å sørge for at det er opplæringsmålene som skal prege skolehverdagen? På valgdebatten i Dokkhuset var Høyres Henrik Kjærulf bekymret over at lærere kan svikte elevene og la en slik utvikling skje. Arbeiderpartiets <a href="http://www.trondheim.kommune.no/john-stene-ap/">John Stene</a> peker på at det er systemet, ikke læreren som svikter når konkurranseelementet blir for stort. <br />
<br />
Det viktigste for læreren er aktiviteten i og rundt gruppa eller klassen. Hver enkelt elev, faget, foreldresamarbeidet. I hverdagen er det vanskelig å oppfatte den retningen som skolen tar. Høyreskolens ideologiske snuoperasjon mot konsern- og markedstenking går over hodet på lærerne. Jeg tror mange lærere i Oslo, Sandefjord og andre H/Frp-kommuner vil bli overrasket over det bildet Marsdal tegner. Jeg tror de som tar utviklingen inn over seg vil stemme på andre enn Høyre eller Frp 12.september.<br />
<br />
Boka til Marsdal avsluttes på følgende måte: <i>Før jeg begynte med denne boken, tok jeg for gitt at lærerne alltid vil stå på vakt om de verdiene den norske skolen bygger på. Nå vet jeg mer om hva de er utsatt for. Jeg er ikke lenger så sikker på at lærerne kan makte å forsvare skolen vår mot en økende råhet i samfunnsklimaet, mot en overtro på forretningslivets resultatmoral som mangler tydelig grense mot forakten for svakhet. Lærerne trenger flere støttespillere.</i><br />
<br />
<br />
Les utdrag av boka <a href="http://www.manifest.no/media/ukentlig_orientering_nyhetsbrev/les_utdrag_fra_kunnskapsbloeffen">her</a><br />
<br />
Her er lenke noen mediekommentarer om boka (Oppdateres)<br />
<i>Dagbladet: <a href="http://www.dagbladet.no/2011/08/25/kultur/debatt/kronikk/skole/tester/17814877/">"Den altfor smale sti"</a> Kronikk av Sindre Indregård, Elev og lærlingombud i Oslo</i><br />
<i>Dagbladet: <a href="http://www.dagbladet.no/2011/08/23/nyheter/skole/innenriks/skolepolitikk/utdanning/17790907/">"Falsk fasadebygging forgifter skolen"</a>, Artikkel om barneskolelærer Vidar Green, en av Marsdals kilder.</i><br />
<i>Ukeavisen Ledelse: <a href="http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/article141435.zrm">"Målstyring og bivirkninger i skolen"</a>, Redaktørkommentar </i><br />
<i>NRK Østlandssendingen: <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7766070">"Krever skolejuksgransking"</a>, Arbeiderpartiets Andreas Halse på bakgrunn av "Kunnskapsbløffen".</i><br />
<i>NRK: <a href="http://nrk.no/nyheter/norge/1.7644127">"Læreropprør mot konstant prøvepress"</a>, Sak fra 23.mai der Utdanningsforbundet advarer mot høyreskolen.</i><br />
<i>Dagsavisen: <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article519608.ece">"Lærerne vurderer å si nei"</a>, Utdanningsforbundet i Oslo bekrefter Marsdals kritikk av hvordan de nasjonale prøvene brukes i Osloskolen. </i><br />
<i>Utdanningsforbundet: <a href="http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Fag-og-utdanning/Andre-artikler/Kritisk-til-bruk-av-nasjonale-prover/">"Kritisk til nasjonale prøver"</a>, Leder Mimi Bjerkestrand forteller at lærere kjenner seg igjen i Marsdals beskrivelse av situasjonen i skolen.</i>ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com20tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-87650523174573606022011-06-06T11:08:00.000-07:002011-06-06T11:48:19.545-07:00Endelig en mobbedomKristiansand kommune er <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7621345">i følge NRK</a> dømt til å betale en 30 år gammel mann erstatning for mobbing. Mobbingen skal ha skjedd da mannen gikk på en barneskole i kommunen. Dette kan vise seg å bli viktig, da det frem til nå har vært vanskelig å få dømt skoleeiere for å ha unnlatt å stoppe mobbing.<br />
<br />
Mannen er i dag 25% invalid med diagnosen <a href="http://www.traume.org/Hva%20er%20PTSD.html">posttraumatisk stresslidelse (ptsd)</a> på grunn av de alvorlige overgrepene han ble utsatt for. Dette er i tråd med forskning og erfaring som viser at ofre for mobbing ofte påføres alvorlige psykiske lidelser.<br />
<br />
I følge Universitetet i Oslos nye <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2011/fersk-utredning-om-elevombud-og-laringsm.html?id=646047">"utredning om elevombud og læringsmiljø"</a> (s 10) har vi fem liknende dommer siden 1993. <br />
<br />
Fokus og kunnskap er de viktigste virkemidlene mot mobbing. Men det vil hjelpe med det trykket som en ny rettskraftig dom medfører. Det er derfor bare å krysse fingrene for at dommen, som er endret fra tingretten, blir stående dersom saken havner i høyesterett.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-17677116179984504612011-02-17T13:04:00.000-08:002011-02-17T14:16:00.403-08:00Virker mobbeprogrammer? <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUYxzevIMk-1oiC1zuwyUaX1yC6gWW36z3zdRnUXwHBiXcZeppIoZg54BWtu0wAJIQzWIfpUWkBbi3lM0aAmKFpUW9kaaJA95MULOHq06Aad0s-XJP3hdPzopUg0JIL5RkrzvrPh55A_YR/s1600/app_full_proxy.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" j6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUYxzevIMk-1oiC1zuwyUaX1yC6gWW36z3zdRnUXwHBiXcZeppIoZg54BWtu0wAJIQzWIfpUWkBbi3lM0aAmKFpUW9kaaJA95MULOHq06Aad0s-XJP3hdPzopUg0JIL5RkrzvrPh55A_YR/s200/app_full_proxy.jpg" width="163" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">VGs kampanje <a href="http://www.facebook.com/brydeg?v=app_184548981576691">Bry deg</a> har satt<br />
fokus på mobbing som er bra. <br />
UDIR bidrar til å dempe effekten<br />
av kampanjen.</td></tr>
</tbody></table> <a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
Utdanningsdirektoratet råder statråd Halvorsen til å <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514035.ece">kutte all støtte til mobbeprogrammer</a> til bruk i skolen fordi de ikke virker. Grunnlaget for avgjørelsen er en <a href="http://www.nifustep.no/Norway/Publications/2010/NIFU%20Rapport%2048-2010.pdf">NIFU-rapport</a> som visstnok slår fast at skoler som bruker disse programmene ikke har mindre mobbing enn andre skoler.<br />
<br />
<a href="http://www.nifustep.no/Norway/Sider/default.aspx">NIFU</a> er Nordisk institutt for studier av inovasjon, forskning og utdanning. Deres rapport konkluderer med at mobbing ikke må ses isolert, og at "Mobbing, urettferdig behandling og diskriminering er ikke noe man kan kjøpe seg bort fra ved å ta i bruk et program." De finner ingen sammenheng mellom omfanget av mobbing på skoler og bruk av programmer. Bortsett fra en liten nedgang i mobbingen for de skolene som bruker eller har brukt Olweusprogrammet, og en liten økning i mobbingen for de skolene som bruker Zero og PALS. <br />
<br />
Jeg er enig med professor Dan Olweus som på Debatten på NRK sier at rapporten er et verdiløst grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk i skolen.<br />
<br />
Det anerkjente internasjonale forskningsnettverket <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/09/mobbing-og-megling.html">Cambell Collaboration</a> trakk bare for noen måneder siden nettopp de norske programmene som best case - eksempler i sin rapport om programmer mot mobbing i verdensmålestokk. De hevder at programmer har effekt og at det er brede, forskningsbaserte tilnærminger som virker aller best. Dette står i sterk kontrast til NIFU-rapporten. <br />
<br />
NIFU tar i sin rapport en rekke viktige forbehold; de har blant annet ikke sjekket utviklingen på skoler som har tatt i bruk programmer. Dette nevnes i rapporten, men tas ikke hensyn til i konklusjonen. Hvis en sammenlikner en gammel bil som har vært på verksted med en flunkende ny bil, så vil det kanskje ikke være så rart om den nye bilen skårer best i test. Betyr det at en skal slutte å ha gamle biler inne til sørvis - at verkstedet ikke virker?<br />
<br />
Det er vanskelig å få øye på hvilke programmer NIFU peker på som mobbeprogrammer. Selv har jeg god kjennskap til Respektprogrammet. I dette er Klasseledelse og relasjoner bærebjelker i arbeidet med læringsmiljøet. Som igjen har påvist effekt mot mobbing på skolene som har tatt i bruk det. Dette er et program som får støtte fra UDIR og som dermed er mulig for skoler å ta i bruk. Dersom byråkratene i UDIR får bestemme vil det bli færre skoler som ved bruk av Respekt får system i sitt arbeid med læringsmiljø. <br />
<br />
Mange skoler får til å holde fokus på læringsmiljø og har et godt systematisk arbeid uten å bruke programmer. At UDIR foreslår å kutte støtten til programmer er likevel merkelig. I verste fall bidrar UDIR med dette til å dempe det positive momentum som mobbing har i samfunnsdebatten. Heldigvis gjorde Statsåd Halvorsen det klart i NRK-Debatten at hun ikke kom til å følge UDIRs råd.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-54889186971805099472011-02-02T06:16:00.000-08:002011-02-02T06:25:10.285-08:00Regional konferanse om Læringsmiljø i Trondheim<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLk5EKpR5S0z8BXpxAfmJWeTX6QUA74bMfzFEVAbdxf4-nbz7BszCRCN31gcT8U8h_b7pEhOggjPS-tMEsJQ4JjMkJk8ELAVdAG9q0fOffZyxsOSbFBZeVqkXfhutPkMyl9HIQ_47Kwhcp/s1600/Laringsmiljo.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLk5EKpR5S0z8BXpxAfmJWeTX6QUA74bMfzFEVAbdxf4-nbz7BszCRCN31gcT8U8h_b7pEhOggjPS-tMEsJQ4JjMkJk8ELAVdAG9q0fOffZyxsOSbFBZeVqkXfhutPkMyl9HIQ_47Kwhcp/s200/Laringsmiljo.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">UDIRs <a href="http://www.udir.no/Veiledere/Arbeid-mot-mobbing---rettleiar/">nye veileder</a> for arbeid mot<br />
mobbing sendes i disse dager ut og<br />
ble presentert på konferansen. </td></tr>
</tbody></table>Utdanningsminister Kristin Halvorsen og Professor Thomas Nordahl er blant foreleserne på den <a href="http://www.udir.no/Kalender-for-Utdanningsdirektoratet/Konferanser/Bedre-laringsmiljo---konferanse-i-Trondheim/">regionale konferansen om Læringsmiljø</a> på Rica Nidelven Hotell i Trondheim 2. og 3. februar. Bedre Læringsmiljø er Utdanningsdirektoratets femårige satsing på elevenes læringsmiljø.<br />
<br />
Uvisst om det skyldes norges flotteste lunsj og middag påspandert, eller at interessen for emnet er massiv i trøndelagsregionen, er 450 lærere, rektorer og andre deltakere på konferansen disse to dagene.<br />
<br />
Det vi får høre er:<br />
- Relasjonen lærer/elev er den viktigste forutsetningen for gode læringsmiljø<br />
- Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for elevenes læringsutbytte<br />
- Lærerens lederegenskaper er den faktoren som betyr mest for læringsmiljø og læringsutbytte<br />
- Kvaliteten i læringsmiljøet er viktig for elevenes helse<br />
- For å endre et dårlig læringsmiljø må det jobbes med de opprettholdende faktorene fremfor de faktorene som i liten grad lar seg endre<br />
<br />
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere og materiell for å bistå skoler med å skape gode, trygge læringsmiljø. Professor Nordahl har samlet kjent kunnskap om dette arbeidet <a href="http://www.udir.no/Tema/Laringsmiljo/">her</a>.<br />
<br />
Utdanningsministeren brukte sin taletid til å snakke om mobbing og den nye veilederen for arbeid med mobbing. Denne sendes i disse dager til alle ansatte i norske skoler og er kortfattet og god. Veilederen ligger tilgjengelig for nedlasting <a href="http://www.udir.no/Veiledere/Arbeid-mot-mobbing---rettleiar/">her</a>.<br />
<br />
Alle innledernes forelesninger filmes og legges fritt tilgjengelig <a href="http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/Presentasjoner-fra-Bedre-laringsmiljo-konferanse-/">her</a>. For alle som jobber i skolen anbefales særlig Thomas Nordahls innledning.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-30318549258446196972011-01-25T14:56:00.000-08:002011-02-10T00:24:52.658-08:00Innblikk i skjult mobbing<img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOv1QxjJCEZUu55uTneUz7pt7bvpCiX7a4BfvXZfNHxz-eGlKv-yig8ZrUgDR7hfDayZGPW0zfRxlPrAsqQSlG31XpxcsDFtqVwrkFRtb6HYNj9noz_XdqA5oM4cFxBWaI4KAIwxt58_mZ/s1600/Innblikk_PDFskjerm_mastersikkerhet%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOv1QxjJCEZUu55uTneUz7pt7bvpCiX7a4BfvXZfNHxz-eGlKv-yig8ZrUgDR7hfDayZGPW0zfRxlPrAsqQSlG31XpxcsDFtqVwrkFRtb6HYNj9noz_XdqA5oM4cFxBWaI4KAIwxt58_mZ/s200/Innblikk_PDFskjerm_mastersikkerhet%25282%2529.jpg" width="141" /></a></div>Tove Flack fra Senter for Atferdsforskning i Stavanger har utviklet "Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing". Boka som beskriver verktøyet er tilgjengelig for nedlasting <a href="http://saf.uis.no/getfile.php/SAF/Bilder/Innblikk_PDFskjerm_mastersikkerhet.pdf">her</a>. Sak i VG om verktøyet som er utviklet <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10029725">her</a>.<br />
<br />
Tove Flack er en etterspurt foredragsholder og har beskrevet verktøyet på en måte som gjør et utfordrende emne lett tilgjengelig. I boka gir Flack en praktisk innføring i bruk av verktøyet som hun har prøvd ut på flere skoler. I tillegg gir stipendiaten ved SAF gode tips og en viktig innføring i bruk av observasjon som metode. <br />
<br />
Det er skrevet mye om mobbing, blant annet i SAFs Erling Rolands bok <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/01/bokanbefaling-mobbingens-psykologi.html">Mobbingens Psykologi</a>. Men frem til nå har metoder og verktøy for avdekking av mobbing vært dårlig beskrevet. Tove Flack har med denne utgivelsen gitt et vesentlig bidrag til alle som ønsker å finne ut av mekanismene i mobbing.<br />
<br />
På <a href="http://saf.uis.no/nyheter/article29575-667.html">SAFs egne nettsider</a> beskrives "Innblikk" på denne måten: <br />
<br />
<i>INNBLIKK er et verktøy som gir praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon med hensyn til positiv og negativ komunikasjon mellom elever.</i><br />
<br />
<i>Metodene i INNBLIKK er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing. Opplysningene som fremkommer gjennom samtale og kartlegging har til hensikt å gi informasjon om hvem som er pådrivere i eventuell mobbing og hvordan plaging isåfall foregår.</i><br />
<br />
Det er ingen grunn til å nøle - <a href="http://saf.uis.no/publikasjoner/salgsliste/">kjøp</a> eller last ned en versjon av "Innblikk" hvis du jobber i skolen. <i> </i>ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-12774826772295322142010-12-07T03:51:00.000-08:002010-12-07T09:26:21.175-08:00Ut av PISA-tåka?<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiig1yF1jx7ElS5-qWiwu5IDl5v8dTJw54Xt9tYfPFwMI0SSN22hYgyUWGgLzPHnut2Pzd-NiFH1DfAv4coDSutelJX0J7wEjTs9JRhHbS7hHdI3eesllj5r9uJOt1wsrgpU6PfnwNMslDm/s1600/X57m6lsQN9ebrzBVHvjH.gif" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="134" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiig1yF1jx7ElS5-qWiwu5IDl5v8dTJw54Xt9tYfPFwMI0SSN22hYgyUWGgLzPHnut2Pzd-NiFH1DfAv4coDSutelJX0J7wEjTs9JRhHbS7hHdI3eesllj5r9uJOt1wsrgpU6PfnwNMslDm/s200/X57m6lsQN9ebrzBVHvjH.gif" width="200" /></a></div><a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2010/pisa-2009-klar-framgang-for-norsk-skole.html?id=627309">De positive resultaten</a>e fra PISA-undersøkelsen 2009 viser ikke bare at norsk skole er på rett vei. Den viser at vi har vært på rett vei en god stund. Det er ikke arbeidet de siste tre årene som gjør at vi i dag opplever <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10012185&fb_ref=vgart_fbshare&fb_source=home_oneline">opptur resultatmessig</a>. Det er utviklingen i norsk skole fra midten av nittitallet som har vært god. Parallelt med satsing på mer fagfokus har flere regjeringer klart å jobbe aktivt og bra med arbeidsmiljø, vurdering og inkludering. Elevene som har gjennomført PISA-undersøkelsen 2009 har hatt hele skolelivet sitt etter Reform 97.<br />
<br />
<a href="http://erlendmo.blogspot.com/search/label/PISA">Jeg har tidligere</a> skrevet at PISA-tåka ligger over norsk skolepolitikk. De dårlige PISA-resultatene til norske elever har skapt en debatt som i liten grad har tatt utgangspunkt i de positive trekkene ved norsk skole. Og mange har bedt om en endring i retning av et mer segregert og resultatorientert skolesystem.<br />
<br />
Til tross for den negative mediedebatten har skolen stort sett jobbet etter de samme prinsippene som ble utmeislet på midten av nittitallet. I den negative tåka har lærere og skoler arbeidet etter de prinsippene en vet virker. Samtidig som en har tatt tak i de tingene som har kommet frem som nødvendige - blant annet forbedring av leseopplæringen og bedre undervisning i realfag.<br />
<br />
I rapporten om PISA 2009 vises det til tre hovedtrekk som kjennetegner skolesystemer som virker: Land som har en fellesskole, som ikke skiller elevene ut i grupper, klasser eller skoler etter prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. <br />
<br />
En borgelig regjering med FRP i spissen ville lagt om kursen mot en mer segregert skole. Frp har blant annet gått inn for at elever med atferdsproblemer og funksjonshemmede bør gå i egne skoler. I dag bør mange være tilfredse med at vi har hatt rødgrønn regjering i Norge de siste årene. I sverige ser man etter noen år med borgelig regjering en utvikling mot mer <a href="http://www.dn.se/nyheter/sverige/svenska-elevers-resultat-forsamras-1.1223003">segregert skole og fallende PISA-resultater. </a><br />
<br />
Det er grunn til å håpe at debatten vil bli mer nyansert etter denne oppreisningen til den norske modellen. Som alt annet endringsarbeid er det lettere å få til en forbedring når en tar utgangspunkt i det som allerede er bra. For alt er ikke perfekt i norsk skole. Når tåka nå letter vil det bli letter å diskutere på en hensiktsmessig måte.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-61978457371106975882010-11-19T09:11:00.000-08:002010-11-19T10:23:57.567-08:00Bitching = skjult mobbing = mobbing?<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0BK_OhnqC1sPsllNgHapZZGODZ8Ui8A1D-UJyY6HqxUdbQSFPg7s_RG0gZeLlzIOo2lrTPbUGg0UJcixrD1BTj25KfdepQ6mRVbJj9iiHHQkpm4I9N0Oz5OENVln_ZfBHnPjatzh3-Qpa/s1600/bokomslag-stort.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0BK_OhnqC1sPsllNgHapZZGODZ8Ui8A1D-UJyY6HqxUdbQSFPg7s_RG0gZeLlzIOo2lrTPbUGg0UJcixrD1BTj25KfdepQ6mRVbJj9iiHHQkpm4I9N0Oz5OENVln_ZfBHnPjatzh3-Qpa/s200/bokomslag-stort.jpg" width="177" /></a></div>Boka <a href="http://www.bitching.no/index.html">Bitching - en bok om jenter og mobbig</a> av Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland fra 2009 setter fokus på mobbing mellom jenter. Boka retter seg mot ungdom og inneholder foruten kunnskap om hva denne formen for mobbing er, også et bredt utvalg henvisninger til litteratur og film og fortellinger fra ungdom som har opplevd bitching på kroppen. Boka har fått velfortjent god respons og ført til oppmerksomhet rundt et viktig tema.<br />
<br />
Men hva er "bitching"? I <a href="http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/677793/">NRK-programmet PULS</a> kunne en få inntrykk av at bitching er det samme som "skjult mobbing" - også et område det har blitt satt fokus på den siste tiden. Jeg er kritisk til snakk om skjult mobbing som en spesiell type mobbing. Mobbing er i sin natur skjult.<br />
<br />
Jeg oppfatter det også som uheldig å blande mobbing med bitching. En av utfordringene for oss som jobber med å stoppe alvorlig mobbing er at begrepet allerede er utvannet. En snakker om å bli "litt mobbet". Ingen snakker om å bli "litt voldtatt" selv om begge deler er overgrep. Å omtale mobbing som "bitching" bidrar til ytterligere svekking av begrepet.<br />
<br />
<b>Skjult mobbing</b><br />
<br />
Skjult mobbing er, slik jeg ser det, <i>all</i> mobbing som ikke er avdekket. Som de med ansvar for å sørge for mobbefrie miljøer ikke ser, ikke vil se eller ikke skjønner. Det motsatte av skjult mobbing er åpen mobbing, tydelig, synlig mobbing. Den får sjelden utviklet seg over så lang tid at det blir virkelig alvorlig for de involverte. I fenomenet mobbing ligger det en forutsetning om at den foregår i det skjulte. Mobbing kjennetegnes av at det foregår over tid. Og åpen, synlig mobbing stoppes raskt. Derfor mener jeg at å skille mellom "mobbing" og "skjult mobbing" er feil. Det finnes avdekket og ikke avdekket mobbing. Og avdekket mobbing som en ikke har klart å stoppe. I det siste tilfellet er det snakk om ansvarlige (lærere, ledere) som ikke gjør jobben sin.<br />
<br />
Så hvem er "skjult mobbing" skjult for? Nettopp for de som har makt og ansvar for å stoppe mobbingen. I skolen vil dette bety de voksne. I arbeidslivet vil det bety lederen/sjefen. Hvis da ikke de voksne i skolen eller sjefen er involvert i utstøtingen. Da er også mobbingen "skjult" i den forstand at de som DA har ansvaret ikke vet at det eksisterer - i skolen betyr det rektor/kommunen/fylket og i arbeidslivet de organer som skal bistå arbeidstakere med arbeidsmiljøet. Når disse får kjennskap til mobbingen er den ikke lenger skjult, da er den åpen og stoppes. Eller skal og vil stoppes - hvis en vet hva en gjør.<br />
<br />
Både offer for mobbing, mobbere og tilskuere til mobbing er tjent med at mobbing holdes skjult, under radaren til de som har ansvar. Det å bli utstøtt er en så vondt og skamfult at offer for mobbing sjelden selv ønsker at det skal komme frem. Å bli mobbet innebærer en følelse av å misslykkes med det som er grunnleggende viktig; å ha tilhørighet til andre, å ha venner, å bli likt. Derfor finner ofte ofre for mobbing forklaringer på hvorfor en blir utstøtt i egenskaper hos en selv. "Jeg må være slik de sier siden alle tar avstand fra meg, det må skyldes meg selv" vil et mobbeoffers logikk være. Sammen med frykten for "oppgjøret" som vil komme om en sladrer, gjør dette at mobbeofferet sjelden varsler fra om mobbing. <br />
<br />
Mobberne oppnår tilhørighet og/eller makt gjennom å holde offeret utenfor. Samtidig umenneskeliggjør mobberne offeret slik at de etter hvert opplever utstøtingen som naturlig. Denne følelsen forsterkes av at offeret gradvis blir mer "annerledes" etter hvert som avmakten tiltar. Feiltolkninger, utvikling av dårlige sosiale ferdigheter, stress, "klønethet" og psykisk sykdom gjør offeret til mer og mer naturlig å ta avstand fra. Det er derfor sjelden at mobbere selv sier fra eller stopper, men må bli stoppet.<br />
<br />
Tilskuere til mobbing kjennetegnes ved at de selv frykter å havne i offerets situasjon. Samtidig slår mekanismen "fiktiv norm" inn. En lar være å gripe inn simpelthen fordi ingen andre griper inn. Noe som tilsvarer den mekanismen som gjør at de fleste av oss vil gå forbi et menneske som ligger livløst på bakken dersom de foran oss har gjort det samme. Vi tenker at deres vurderinger som gjør at de går forbi nok er riktigere enn den opplevelsen vi har av at personen trenger vår hjelp. Først når det kommer helsepersonell forbi vil det gripes inn - fordi disse stoler på sine egne vurderinger i et slikt tilfelle.<br />
<br />
<b>Bitching</b><br />
<br />
"Bitch", hvis en skal tro på <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Bitch_(insult)">Wikipedia</a>, er opprinnelig (fra ca år 1000) et ord som betyr hund av hunnkjønn - det vi omtaler som tispe. Ordet er i følge Wikipedia i århundrer brukt som fornærmelse mot kvinner - en sammenlikning av kvinne og hund hvor det ligger en sterk seksualisert betydning. En "bitch" er en skjelsord om en kvinne som henspeiler på seksuell atferd. "Bitching" er i mine ører å verbet som beskriver det å utsette andre for negativ oppmerksomhet på denne måten.<br />
<br />
En som utsettes for mobbing vil blant mange andre uttrykk kunne oppleve å bli støtt ut med bruk av denne typen seksualiserte fornærmelser. Det vil imidlertid kunne oppstå "bitching" uten at en kan snakke om at noen opplever å bli mobbet. En seksualisert og negativ sjargong i en ungdomsflokk kan omtales som bitching. Det er ikke helt uvanlig. Det er ikke heldig. Men det er ikke mobbing. Ikke nødvendigvis.<br />
<br />
Å bruke "Bitching" om jentemobbing generelt er uheldig. Det kan skape forståelse av at jenter som blir mobbet utsettes for noe annet enn gutter. Det er ikke tilfelle. Det er de samme mekanismene. En eller flere som gis anledning til å oppnå resultater/belønning (oftest tilhørighet eller makt) gjennom å holde noen utenfor. Midlene varierer. Også for jenter. Bitching er bare et av virkemidlene.<br />
<br />
<br />
Mobbing er alltid overgrep. Svært alvorlig for de som utsettes for det. Og alvorlig for de som utfører det. Verktøy for å stoppe mobbing tar utgangspunkt i at mobbing settes i en slik alvorlig sammenheng. Både i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven er mobbing et alvorlig overgrep som er straffbart å la utvikle seg. Bitching kan også være svært alvorlig. Men trenger altså ikke å være det.<br />
<br />
Det er viktig og riktig å ha fokus på hvordan å få slutt på bitching. Men Bitching er ikke mobbing. Og mobbing er ikke skjult. All forvirring om dette er med på å komplisere arbeidet for å skape gode, trygge miljøer som er frie for mobbing.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-67966234295186937372010-11-02T04:03:00.000-07:002010-11-10T00:12:32.361-08:00Løsningsfokusert tilnærming til mobbing<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5qE9hO2olTZTTcG8WZFgMntp5Dig_kKwvrqc2WuN1xPGaqLq-1fvY4burd_k4HM5b_oL8f1EIMGGVWUSGJvmvGxHTAdG8hAfGxSDuwMOAc6zmtmctwOhX9ipygHXbqc7MqFy2HYg7r79-/s1600/sue.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5qE9hO2olTZTTcG8WZFgMntp5Dig_kKwvrqc2WuN1xPGaqLq-1fvY4burd_k4HM5b_oL8f1EIMGGVWUSGJvmvGxHTAdG8hAfGxSDuwMOAc6zmtmctwOhX9ipygHXbqc7MqFy2HYg7r79-/s1600/sue.jpg" /></a></div>På <a href="http://www.vfb.no/">Voksne for barn</a> sin konferanse "<a href="http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/orange/kurs/artikler/493585">Developing Strength and Resilience in Children"</a> på Soria Moria 1.-2. november 2010 presenterte <a href="http://solutionfocusedchange.blogspot.com/2008/09/sue-young-support-group-approach-no.html">Sue Young</a> en annerledes måte å angripe problemet med mobbing. Presentasjonen er <a href="http://www.vfb.no/xp/pub/mx/filer/Solution-focused-anti-bullying_519804.pdf">her</a>.<br />
<br />
Den løsningsbaserte tilnærmingen til mobbing innebærer å ikke fokusere på mobbing og vansker, men se på hvordan en ønsker at læringsmiljøet skal være. Det positive fokuset skal bidra til at elever opplever seg inkludert og del av et vennlig skolemiljø.<br />
<br />
Young, som har bakgrunn som leder for anti-mobbearbeid i Hull i England, tok utgangspunkt i at eksisterende og kjent anti-mobbearbeid ikke virker. Resultatene er varierende eller dårlige og flere skoler opplever mer mobbing ved bruk av disse programmene. Dette har å gjøre med programmenes innretning mot mobbing. En mer hensiktsmessig tilnærming vil være fokus på hvordan en vil ønske at skolen skal være - og jobbe ut i fra det.<br />
<br />
Metoden som ble presentert bygger på at deltakerne i skolemiljøet, voksne på skolen, elever, foreldre og andre, først finner de positive kvalitetene med og på skolen. Deretter ser en på hvilke enkle tiltak som kan settes i gang for å ytterligere forbedre dette. Hele tiden med fokus på å forbedre det som allerede er bra.<br />
<br />
Young argumenterte for fokus på arbeid i klassen fremfor på skolen. Dette fordi de største forskjellene befinner seg på skolen, ikke nødvendigvis mellom skoler. Resten av konferansen har stort sett vist viktigheten av "whole school approach" i arbeid med skoleutvikling, mens Young altså argumenterer for det motsatte.<br />
<br />
Young bringer viktige perspektiver inn i det forebyggende arbeidet på skolen. Hennes metoder er effektive for å skape et bedret læringsmiljø. Jeg skulle gjerne stoppet der, for Young gir et godt bilde av hvordan et slikt arbeid bør være. Men hun selv bruker lang tid på å vise hvordan dette arbeidet står i motsetning til anti-mobbearbeid gjennom systematisk arbeid med mobbing. Dette er jeg svært kritisk til, og gjør at jeg misstenker at Young har et forskjellig utgangspunkt enn mitt.<br />
<br />
Mobbing er et spesifikt problem som etter mitt syn må løses med spesielt innrettede verktøy. En løsningsorientert tilnærming fungerer godt som forebygging, men har store svakheter når en står ovenfor et elevmiljø der noen systematisk blir trakassert og holdes utenfor. Før en kan kvalifisere og bygge på de sterke sidene ved dette miljøet er det min oppfatning at mobbingen må stoppe. Dette gjøres best ved å finne ut hva mekanismene i mobbingen er, finne de som tjener på at noen er ofre, stoppe disse og gjenerobre voksenautoriteten i elevmiljøet. Deretter sette inn tiltak for å støtte offeret og plagernes sosiale ferdigheter.<br />
<br />
Mens Young hevder at en aldri skal nevne ordet mobbing (!), mener jeg at det finnes gode grunner til å holde et kontinuerlig fokus på dette. på samme måte som oppmerksomhet om skadene ved røyking eller trafikkskader bidrar til at færre røyker og at flere oppfører seg bra i trafikken, gjør fokus på mobbing at voksne på skolen evner å se de som blir utsatt for utstøtingsmekanismer. Og dermed gis muligheten til å gripe inn.<br />
<br />
Inngripen mot mobbing må ta utgangspunkt i at mobbing er overgrep. Det innebærer at det er et offer og en/flere overgripere. Prinsippet er at mobbingen skal stoppe. Ikke at noen skal pålegges skyld. Som forskningen viser, oppstår mobbing i miljøer der det er manglende voksenkontroll. Derfor er det ikke utøverne av mobbing som alene står ansarlig for at mobbing skjer. Det er de voksne som har ansvar for tilstrekkelig voksenkontroll. Der dette ikke finnes er det ikke nok å se på de postive elementene i miljøet, men sterke tiltak er påkrevd.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-39586488324234583532010-09-27T05:27:00.000-07:002010-09-27T10:13:44.914-07:00Kunsten å si nei til Jesper Juul<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA6OHi1QjURX_0bzExqoWRD1gRf6CuX-a9pVU2mhyXyehSbKfXNaBDTF56cfJDyaTmpBizVJUjA6L76bWd7sCYh8wzWnhPGLQbRwk-YxeTifr1SOoaztrAcbpoeAFXbcdS0CcujcrEH4U1/s1600/Kunsten_aa_si_nei_thumb.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA6OHi1QjURX_0bzExqoWRD1gRf6CuX-a9pVU2mhyXyehSbKfXNaBDTF56cfJDyaTmpBizVJUjA6L76bWd7sCYh8wzWnhPGLQbRwk-YxeTifr1SOoaztrAcbpoeAFXbcdS0CcujcrEH4U1/s1600/Kunsten_aa_si_nei_thumb.jpg" /></a></div>Den danske familieterapauten og Dagbladspaltisten Jesper Juul har igjen fått spørsmål om mobbing. Under overskriften <a href="http://www.dagbladet.no/2010/09/27/magasinet/jesper_juul/skole/mobbing/13579216/">"Dårlig uteklima"</a> gir Juul et svar til en mor som forteller om en datter som er utsatt for mobbing. Igjen er det frustrerende å lese svaret. Og igjen sitter en igjen med følelsen av at Juul ikke vet hva han snakker om eller forstår alvoret av å gi råd til foreldre i en vanskelig situasjon.<br />
<br />
<a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/01/offeret-er-aldri-skyld-i-mobbingen.html">Her</a> er min respons i Dagbladet forrige gang Jesper Juul svarte på en liknende henvendelse.<br />
<br />
Noen korte kommentarer til denne ukas avslørende innlegg fra familieterapauten:<br />
<br />
1. Det er feil at barn er rettsløse på skolen, og dermed bare må finne seg i å bli hetset. Hvilket motiv Juul har for å spre slik informasjon er det vanskelig å spekulere i. I Norge har vi verdens strengeste opplæringslov på dette feltet, <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/veileder-til-opplaringsloven-kapitel-9a-.html?id=437836">Kapittel 9A i opplæringsloven</a> (Kalt elevenes arbeidsmiljølov). Her er det uttrykkelig forklart for den som vil se at barn har rett til et godt læringsmiljø. Dersom læringsmiljøet er skadelig for barnet er dette de voksne på skolen sitt ansvar. Dersom de ikke tar det ansvaret har foresatte viktige rettigheter til å forfølge saken - om nødvendig helt til en strafferettslig behandling.<br />
<br />
2. Det er de voksne på skolen som er best egnet til å stoppe mobbing. Jesper Juul foreslår at foreldrene går sammen. Hvis det ikke virker så kaller en inn utenforstående eksperter. Begge deler er feil. Den typen borgervern som Jesper Juul er tilhenger av er inneffektiv og skadelig. Å hente inn ekspertise er vel og bra, men det er de voksne som kjenner elevene og som skal sette inn tiltak. (Det er også disse voksne som i følge 9A er ansvarlige for elevenes arbeidsmiljø).<br />
<br />
3. Jesper Juul foreslår at moren prater med dattera si for å få frem humoren i situasjonen. Dermed vekkes mistanken om at Juul ikke bare vet lite om skole, men at han ikke tar på alvor den maktposisjon som han gis av Dagbladet sin Magasinredaksjon. Ingen skal be om at en 10 år gammel jente skal se humoren i overgrep hun utsettes for.<br />
<br />
Til kvinnen som stilte spørsmålet til Juul; det å utsettes for mobbing er ikke en naturlig del av et barns oppvekst. Det kan medføre langtidsskader som må tas alvorlig. Heldigvis bor vi i et land som gir barn rettigheter dersom slike overgrep finner sted. På <a href="http://foreldrenettet.no/">foreldrenettet.no</a> får du gode svar om hva du kan og bør gjøre.<br />
<br />
Til Dagbladredaksjonen er det betimelig å stille spørsmål ved om avisen er tjent med å forlede foreldre på den måten Jesper Juul har gjort til en kunstform. Neste gang det kommer spørsmål om mobbing som dere vurdere å overlevere til Juul, tenk på tittelen på hans egen bok; "Kunsten å si nei - med god samvittighet".ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-6511939399329639222010-09-14T17:22:00.000-07:002010-09-15T09:44:55.209-07:00Fakta om mobbing og megling<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyx28Mv6KS4mE1OZNO5jgYPcHppFJ-G-uILJVtxeD-MCBM5PFuxaqddWFA_EjEB-jSmyPYTUOnCbuxaHUzOl3u1By_ZmMG_fyNVZcBU7WFW4dOQAngYLxYf48LO7pU-OgC41WfAOigbia4/s1600/School-based+Anti-Bullying+Programs+v2_R.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyx28Mv6KS4mE1OZNO5jgYPcHppFJ-G-uILJVtxeD-MCBM5PFuxaqddWFA_EjEB-jSmyPYTUOnCbuxaHUzOl3u1By_ZmMG_fyNVZcBU7WFW4dOQAngYLxYf48LO7pU-OgC41WfAOigbia4/s320/School-based+Anti-Bullying+Programs+v2_R.jpg" width="226" /></a></div><a href="http://campbellcollaboration.org/lib/download/718/">En ny rapport</a> fra <a href="http://www.campbellcollaboration.org/">Campel Collaboration</a> viser at mobbeprogrammer i skolen er effektive både for å redusere omfanget av mobbing og antall ofre. Materialet i rapporten er en samling av studier gjort av effekten av 44 mobbeprogrammer i flere land. Studiene viser at bruk av programmene reduserer mobbingen med 20-23% og antall ofre med 17-20%.<br />
<br />
Forfatterne konkluder med at tallene er oppløftende og peker på hva som kjennetegner tiltak som virker mot mobbing:<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">- Intensive, langvarige programmer</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">- Programmer innrettet mot disiplinproblemer</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">- Foreldreinvolvering er avgjørende for å lykkes</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">- Programmer som bedrer samarbeidet mellom voksne på skolen</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">- Økt voksen tilstedeværelse og kontroll i friarealene på skolen </div>- Programmer som ikke omfatter arbeid med jevnaldrende<br />
<br />
De første fem strekpunktene er alle viktige elementer i de mest kjente mobbeforebyggende programmene i Norge (<a href="http://saf.uis.no/vi_tilbyr/programmer/zero/">Respekt, Zero</a> og <a href="http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_10582/hParent_22/hDKey_1">Olweusprogrammet mot mobbing</a>).<br />
<b><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal;"><br />
</span></b><br />
<b>Programmer med megling øker mobbing</b><br />
<br />
Rapporten sier at programmer der jevnaldrende skal løse opp i vanskelige situasjoner faktisk <b>øker</b> antallet ofre for mobbing. Dette er særlig interessant i lys av <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article484191.ece">debatten om bruk av megling</a> i mobbesaker. En debatt som har fått mobbeforsker Dan Olweus til å beskylde Konfliktrådets direktør for å fare med "det reneste nonsens". Konfliktrådet på sin side hevder at mobbeprogrammene har som mål å offentlig ydmyke mobbere med "barbariske metoder".<br />
<br />
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Dan_Olweus">Dan Olweus</a> fra Universitetet i Bergen er sammen med <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Roland">Erling Roland</a> på Senter for Atferdsforskning i Stavanger de mest anerkjente norske mobbeforskerne. Olweusprogrammet og Respektprogrammet ble blant annet gitt toppscore i rapporten <a href="http://www.bra.se/extra/measurepoint/?module_instance=4&name=Effectiveness_of_programmes_to_reduce_school_bullying_webb.pdf&url=/dynamaster/file_archive/081023/04395cbc57201c39fa6c7f78319ea2ab/Effectiveness%255fof%255fprogrammes%255fto%255freduce%255fschool%255fbullying%255fwebb.pdf">"Effectiveness of programs to reduse school bullying"</a> fra Cambridge university i 2009.<br />
<br />
<b>Konfliktrådets kritikk av mobbeforskerne</b><br />
<br />
<a href="http://konfliktraadet.no/no/Stikkord/?tag=skolemegling">Konfliktrådet</a> organiserer en meglertjeneste som finnes i alle kommuner. Målet med ordningen er å løse tvister mellom private parter eller mellom individ og samfunn. <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19910315-003-001.html#1">Lov om megling i konfliktråd</a> beskriver konfliktrådets oppgave slik: "... megle i tvister som oppstrå på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse." Det skal i konfliktrådet tas hensyn til både skadevoldere og skadelidte.<br />
<br />
Konfliktrådet bistår skoler over hele landet med <a href="http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_10592/hParent_22/hDKey_1">Skolemegling</a>. Utdanningsetaten i Oslo kommune har laget en <a href="http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=1&ved=0CBUQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.utdanningsetaten.oslo.kommune.no%2Fgetfile.php%2FUtdanningsetaten%2FInternett%2FDokumenter%2Fdokument%2Fsatsningsomrxderx2002%2Fabc%2520skolemegling.dot&ei=oRKQTKy-EM6iOJOQrcAM&usg=AFQjCNGhdE0zBhUD2ZjCjjRSvTRqsZ27EQ">"ABC i skolemegling"</a> som på en grei måte forklarer konseptet. Her sies det at <a href="http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=1&ved=0CBUQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.utdanningsetaten.oslo.kommune.no%2Fgetfile.php%2FUtdanningsetaten%2FInternett%2FDokumenter%2Fdokument%2Fsatsningsomrxderx2002%2Fabc%2520skolemegling.dot&rct=j&q=skolemegling%20abc&ei=UwGQTMi3LcGaOJT1gewM&usg=AFQjCNGhdE0zBhUD2ZjCjjRSvTRqsZ27EQ">"mobbing skal ikke megles da mobbing er et overgrep og ikke en konflikt"</a>. <br />
<br />
14.april 2010 publiserte likevel Konfliktrådets direktør Per Andersen et blogginnlegg med tittelen "<a href="http://www.konfliktraadet.no/no/Blogg/My-Blog/?userId=13&entryId=1595">Mobbing i skolen - klart Ja til konfliktrådsmøter</a>" på Konfliktrådets nettsider. Innlegget er et oppgjør med mobbeprogrammenes virkemidler for å stoppe mobbing. Andersen hevder at Rolands metode for intervensjon mot mobbing er krenkende og knapt hadde tålt dagens lys utenfor skolen. Konfliktrådets direktør er også svært kritisk til Rolands utsagn om at <a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2472697.ece">megling ikke virker og at det i visse tilfeller gjør mobbingen værre.</a><br />
<br />
Slik jeg oppfatter det snakker Roland, Olweus og Konfliktrådets direktør forbi hverandre. Når mobbeforskerne advarer mot bruk av megling i arbeid med mobbesaker, er det megling mellom elever de mener. Dette er Andersen enig i, men argumenterer for større, voksenstyrte meglingsmøter. Jeg har hørt Erling Roland snakke om mobbing, og også lest den fremragende boka <a href="http://erlendmo.blogspot.com/2010/01/bokanbefaling-mobbingens-psykologi.html">Mobbingens psykologi</a>. Jeg har ikke oppfattet at Roland har tatt prinsippielt avstand fra slike stormøter som Andersen beskriver. Jeg opplever imidlertid at Roland og Olweus har rett i sine advarsel mot bruk involvering av jevnaldrende for å få slutt på alvorlig mobbing. Når Andersen hevder at mobbeprogrammene kan sammenliknes med offentlig gapestokk og at metodene er barbariske, så må jeg si meg enig med Dan Olweus i at dette er nonsens. Både Respekt, Zero og Olweusprogrammet har som hovedprinsipper at intervensjon skal skje på en respektfull men tydelig måte. Det er den "autoritative voksne", den voksne som er leder med omsorg (i motsetning til den "autoritære voksne" som er leder med frykt) som må ta ansvar for å stoppe mobbingen.<br />
<br />
<b>Mobbing er et voksenansvar</b><br />
<br />
<b></b>Når Konfliktrådets direktør skriver at det meste av mobbingen er "usynlig for voskne" mener jeg at han tar feil. Det er usynlig hvis en ikke velger, eller kan, å se. Mobbing er etter <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.html">opplæringslovens paragraf 9A</a> et voksenansvar. (Akkurat som det i arbeidslivet er et lederansvar.) Det gjelder også å se og å avdekke. Hvis de voksne på skolen vet hva de skal se etter fordi de kjenner mekanismene i mobbing, så vil de alltid være i stand til å se hvem som blir mobbet - og hvem som står bak. En av utfordringene, som gjør at avdekking aldri er enkelt, er at de som utfører de værste enkelthandlingene ofte handler på vegne av noen som er vanskeligere å oppdage.<br />
<br />
I følge opplæringsloven har voksne plikt til å handle ved misstanke. Det bør da settes i verk undersøkelser, for eksempel <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiometri">sosiometriske kartlegginger</a>. Min påstand er at skolen i de aller fleste saker der de lurer på hvem som står bak mobbingen, vil finne svaret gjennom slike undersøkelser i kombinasjon med systematisk observasjon. Dermed har en mulighet til å intervenere mot en eller flere (Tallet er ofte tre). Min erfaring er at intervensjonsmetodene til Roland og Olweus fungerer utmerket og langt i fra er krenkende for de som står bak plagingen. Det er tvert i mot sånn at mobbeprogrammene setter de voksne i stand til å se hva som foregår, slik at mobbingen ikke forblir "usynlig". Programmene inneholder metoder for intervensjon som faktisk får slutt på mobbingen når de brukes riktig. Dette kommer ikke minst mobberne til gode gjennom at de kommer seg ut av en mobber-rolle som kan være svært farlig å være i. (Noen, deriblant "Kjetil og Kjartan" som står bak nettstedet <a href="http://mobbing.no/">mobbing.no</a> går så langt som å si at det er farligere å være mobber enn offer. Mobberollen er for øvrig omtalt i <a href="http://mobbebloggen.wordpress.com/2010/09/05/mobberrollen/">"Den mobbebloggen"</a> til <a href="http://curlylife.com/">Kristin Oudmayer</a>.)<br />
<div><br />
<b>Alvorlige samtaler er verktøyet som virker</b><br />
<br />
</div>Hvorfor virker så ikke megling mellom jevnaldrende i mobbesaker? For å svare må en se på mekanismene i mobbing. Det er viktig å skille mobbing fra konflikt. Mobbing er overgrep. Skillet skyldes at en konflikt vil ha et element av jevnbyrdighet, mens mobbing er kjennetegnet av et ulikt styrkeforhold. En sterk part (Mobberen/mobberne) og en svak part (offeret). Ved all megling vil en søke å finne løsninger der begge parter bidrar til å løse situasjonen. Problemet er at i mobbing er det lite eller ingen ting offeret kan gjøre. Mobbing skjer fordi en eller flere finner det lønnsomt å utnytte en annens sårbarhet til egen vinning. Belønningen er oftest tilhørighet; offeret fungerer som en "felles fiende" som binder mobberne sammen. Prinsippet når en intervenerer mot mobbing er rett og slett at mobbingen skal stoppe. Dette er skolens ansvar. At dette blir direkte og tydelige samtaler hvor foresatte involveres, betyr ikke at samtalen krenker mobberne.<br />
<br />
Skolemegling kan være et utmerket program for et bedre læringmiljø på skolen ved at mindre konflikter mellom elever blir løst på et tidlig tidspunkt. Store, profesjonelle meglingsmøter i regi av for eksempel Konfliktrådet kan være en god løsning i noen få mobbesaker som har kommet veldig langt. Men slik Roland, Olweus og nå rapporten fra Campell Collaboration peker på, bør meglingssystemer brukes med varsomhet i mobbesaker i skolen. Mobbing er ingen "tvist". Det er et alvorlig overgrep. Derfor er det de voksne på skolen som må avdekke mekanismene og intervenere med effektive tiltak.ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4409137490048352885.post-91073353009663772552010-04-26T04:34:00.000-07:002010-04-26T04:34:30.077-07:00Feil om mislykket mobbesatsing<a href="http://www.blogglisten.no/"><img alt="Blogglisten" src="http://www.blogglisten.no/count?id=15609" /></a><br />
<br />
<i>På trykk i adressavisa 26.april 2010</i><br />
<br />
<!--StartFragment--> <br />
<div class="MsoNormal">”Mamma” med lærerutdanning” hevder i Adresseavisa 17.april at Trondheim kommunes<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>satsing på læringsmiljø i skolen har vært mislykket, og viser til at mobbingen ikke er redusert. Det er bra at mange er engasjert i læringsmiljø og mobbing. Men det er også viktig at vi forholder oss til det som faktisk er virkeligheten. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Det er ikke riktig at mobbingen økte i 2009. Tvert i mot opplevde vi i følge elevundersøkelsen en liten nedgang. Antallet elever som blir mobbet av lærere er nær halvert.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er for tidlig å si om dette er en varig <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>endring til det bedre. Og for de altfor mange som er utsatt er det helt andre ting som er viktig. Men for oss som jobber for å skape gode læringsmiljøer er det nødvendig også å få frem de positive resultatene som oppnås. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Trondheim har de siste årene satset offensivt på læringsmiljøet i skolene. Over halvparten av grunnskolene har tatt i bruk forskningsbaserte, forebyggende programmer i arbeidet. ”Mamma med lærerutdanning” beskriver grunnen til at skoler bruker disse programmene som ønske om et<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>”se hvor flinke vi er” – diplom. Og uttrykker med det en<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>skepsis som dukker opp med jevne mellomrom. En tanke om at programmene er unnskyldninger eller lettvintløsninger som skolene bruker for å unngå å ta tak i alvorlige utfordringer. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Realiteten er at skoler som tar i bruk programmene setter læringsmiljøet i fokus gjennom hardt arbeid. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alle voksne på skolene går gjennom et ”treningsprogram” for å bli tydeligere og bedre ledere. Skolenes satsing er ulik fra skole til skole – akkurat som utfordringene skolene står ovenfor. Mange skoler melder om at tiltakene virker godt. Ingen skoler mottar diplom. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">”Mamma med lærerutdanning” skriver at ”programmene stort sett har hatt fokus på individnivå og på eleven”. Det er feil. Programsatsingene er ulike, men de vi bruker i Trondheim har de voksne i skolen som fokus. Både lærere, andre ansatte og samarbeiet med de foresatte. Dette fordi vi vet at utvikling av gode voksenstandarder og et godt skole/hjem-samarbeid er de viktigste forutsetningene for å skape gode læringsmiljø. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Det er mange veier til gode læringsmiljø. Min opplevelse er at ansatte, foresatte og elever er positive til satsingen i trondheimsskolen, både på skoler som bruker programmer og der skolene bruker andre virkemidler. Jeg tror dette vil gi resultater i form av mer læring for elevene. Og jeg tror systematisk forebygging er hovedgrunnen til at vi i Trondheim har snudd trenden med stadig mer mobbing. </div><!--EndFragment-->ERLENDMOENhttp://www.blogger.com/profile/07126739600457416854noreply@blogger.com3