Er straff løsningen på vold i skolen?

Aps Marianne Aasen blir i dagens Dagbladet.no sitert på at problemene med barn som skulker, slår eller utagerer har sammenheng med "handling og konsekvens". Og sier videre at det bør få konsekvenser å gjøre noe galt. Aasen uttrykker at volden er noe foreldrene, ikke lærerne har ansvar for å stoppe. Uten å reflektere over at mange elever som utsetter andre for vold har med seg voldelige erfaringer nettopp hjemmefra. Og at skolen er svært egnet til å arbeide med å få elever til å finne andre løsninger på konflikter og følelse av avmakt.

FRPs Mette Hanekamhaug følger opp med partiets easyfiks på atferdsproblemer - "forsterkede skoler". Eller spesialskoler som det også heter. Det finnes ingen forskning eller erfaring på at samling av slik problematikk løser noe problem. Spesialskoler er etter mitt syn den dårligste løsningen for å møte elever som viser atferdsvansker, virker dårlig på de som utsetter andre for vold og bidrar til mindre fellesskap og mangfold i skolen.

Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien peker på at problemet med mobbing og vold gjennomsyrer samfunnet og bør løses som samfunnsproblem. Hun peker på den måten på en viktig del av problemstillingen - at også de som utsetter andre for vold og overgrep trenger hjelp og støtteå. Også KRFs Dagrunn Eriksen har et nokså nyansert syn på denne problematikken, men uttalelsen om at vold skyldes fokus på teori i skolen er en grov forenkling. Jeg har vanskelig for å være med på at de som utøver vold ville sluttet med dette hvis bare det var mer tresløyd eller kroppsøving i skolen. Det meste av volden foregår i frie situasjoner, i overgangssituasjoner eller på skoleveien. Der elever møter lærere som setter grenser på måter som ikke er i overenstemmelse med hva eleven opplever som ivaretakende. Eller der de blir utsatt for krenkelser fra enkeltelever eller grupper.

Min erfaring med vold i skolen er at heller ikke her finnes "blind vold". Når elever utsetter andre - voksne eller andre barn - for vold eller trakassering, skyldes dette i hovedsak en opplevelse av avmakt. For å løse problemet med vold i skolen må skolene derfor jobbe hardt for at elever skal slippe å utsettes for situasjoner der de opplever seg tvunget opp i et hjørne. Det må jobbes systematisk med elever som har vansker med aggresjon. Vi vet at elever som opplever mobbing opplever frykt og avmakt på skolen, derfor vil systematisk arbeid med mobbing virke forebyggende også i forhold til vold.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne og FRP-Hanekamhaugs uttalelser til Dagbladet viser manglende forståelse for mekanismene som fører til vold, og peker på løsninger som virker lite hensiktsmessige. At FRP peker på straff som løsningen på atfersvansker er i tråd med partiets politikk, mens det bør forventes mer av de som representerer venstresiden i politikken.

Jeg stiller dessuten spørsmål om det virkelig er sånn at det er flere elever som utsetter lærere for vold enn tidligere, og etterlyser i debatten tall som viser dette.

Forskning og skole

Førsteamanuensis Christian Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved UIO er fortvilet i dagens vg. Han mener at politikere ikke baserer seg på forskning når de utvikler skolepolitikk. Og kaller det svada når politikerne sier de bygger på forskning. Særlig skeptisk er han til Ap og SVs forslag om heldagsskolen. Beck er en forkjemper for kortere skoledager. Det fremkommer at han mener kortere skoledag er løsningen på en rekke av dagens skoleutfordringer; såvel lavt faglig nivå som atferds- og disiplinproblemer.

Skoledebatten er i alt for stor grad preget av svada. Det har Beck helt rett i. Men utfordringen er at skoleforskerne i mange tilfeller ikke er bedre enn politikerne. At alle sider ved norsk skole blir bedre av at skoledagen blir lengre, er helt sikkert ikke riktig. Men så lenge det er så stor forskjell mellom de som får hjelp til hjemmearbeid, som har PC hjemme og de som ikke får nødvendig oppfølging- faktisk en av de store utfordringene i norsk skole som gjør at vi reproduserer og forsterker sosiale forskjeller - er heldagsskolen i alle fall en mulig vei å gå for å rette på dette.

Hva som skal bli bedre i norsk skole av at skoledagene blir kortere må nesten forskeren på pedagogisk forskningsinstitutt og hans kolleger forklare bedre. Til den forklaringen foreligger støtter jeg varmt opp om venstresidas ønske om å utjevne forskjellene i skolen. Og tror på en heldagsskole med leksehjelp og større tid til fordypning, praktiske oppgaver og fysisk aktivitet.