Trenger vi mobbeombud?

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nettopp lansert ny nasjonal satsing for å redusere omfanget av mobbing i skolen. Det er bra at regjeringen viderefører Bondevik- og Stoltenberg 2-regjeringens manifester mot mobbing. Professor Erling Roland har blant annet i den utmerkete boken Mobbingens psykologi skrevet at det nasjonale fokuset som Bondevikregjeringen skapte med det første manifest mot mobbing, var avgjørende for at antallet mobbeofre ble redusert fra 2002. Siden den gang har mobbetallene økt, noe Roland tilskriver manglende fokus fra sentrale myndigheter.

Kristin Halvorsen har tidligere fått både slakt og ros for erklæringen om "krig mot mobbing". Kritikken har handlet om mangel på konkrete tiltak. Nå har departemenentet lansert forslag til slike. To av tiltakene er økt mulighet til å bruke straffeloven i mobbesaker, og et eget mobbeombud.

Jeg er tilhenger av å øke muligheten til straffeforfølge ansvarlige for mobbing. Jeg er enig med professor Erling Roland i at det er nødvendig med et tydelig ris bak speilet, selv om dette vil bli brukt svært sjeldent. Jeg tror det like ofte vil bli snakk om lærere og skoler, som plagere som blir utsatt for slik bruk av lovverket. Jeg er veldig kritisk til de som mener at utvisning og straffeforfølgelse av plagere er det beste tiltaket for å forebygge og få slutt på mobbing. Disse har ikke forstått at mobbing er noe langt mer enn en enkelt, ond elev som plager et uskyldig offer. Mobbing er sammenbrudd i sosiale relasjoner i en gruppe. Der en av mekanismene er oppløsning av ansvar når flere utøver negative handlinger. Det er også sånn at i de tilfeller der det er kartlagt hvem som står bak mobbingen, får skolene som regel slutt på det. Dette fordi det er utviklet tiltak for å stoppe mobbing som virker.

Når det gjelder mobbeombud er jeg skeptisk. Utviklingen i skolen, bla a med tidsbrukutvalgets påpekning av at lærerne skal fokusere på kjerneoppgaven undervisning, gjør at jeg er redd for at lærere og skoler lar være å ta ansvar for det helhetlige læringsmiljøet. Andre yrkesgrupper skal inn i skolen for å overta ansvar for det sosiale miljøet. Dersom det også opprettes et mobbeombud, enten statlig på linje med barneombudet eller om det får form som fylkesombud, vil dette kunne pulverisere lærernes ansvar for å skape gode, trygge læringsmiljø. I dag har vi gode systemer for å behandle mobbing. Skolen og lærerens ansvar er tydeliggjort i opplæringslovens kapittel 9A. Fylkesmannen tar klagesakene.

Jeg tror på å spre kunnskap om mobbing. Jeg opplever at barneombudet har god kompetanse og gjør en viktig jobb for å holde fokus på mobbing. Fylkesmannen har også god kompetanse og erfaring med mobbing. Det er grunn til å øke kunnskapen på kommunalt nivå. Både skoleeier og skoler trenger å vite mer om hva mobbing er og hvordan forebygge, avdekke, stoppe og bearbeide mobbing. Jeg frykter at et mobbeombud vil kunne vri fokus fra dette til unødvendig fokus på plagerne. Jeg har tro på at neste års statlige tilsyn med kapittel 9A i opplæringsloven vil sette mobbing i fokus og dermed redusere omfanget av problemet.

"Den store mobbebloggen" krever mobbeombud. Det gjør også KRF.