Zimbardo ledet i 1971 det kjente eksperimentet i Standford fengsel der en studentgruppe ble delt inn i fanger og fangevoktere. Eksperimentet er kjent fordi så mye som en tredjedel av de som tilfeldigvis fikk rollen som fangevoktere, utsatte "innsatte" for sadistiske handlinger. Dette skulle vise at alle onskap tilhører menneskenaturen mer enn at det er egenskaper hos enkelte.
Zimbardo var i 2004 ekspertvitne for tiltalte i rettsakene etter avsløringene om grusomhetene i Abu Ghraib-fengselet i Irak. Hans utgangspunkt var at fangevokteren Ivan Frederick burde få straffereduksjon for overgrep mot irakiske fanger. Argumentet var at det var systemet i fengselet kombinert med manglende opplæring som førte til at Frederick og hans kolleger utførte volden mot de innsatte.
Zimbardos syn på ondskap er interessant i forbindelse med mobbing i skolen. Mobbing er gjentatt vold (psykisk eller fysiks) mot et forsvarsløst offer. Zimbardos argumenter vil bety at det reelle ansvaret for at noen utsettes for mobbing vil ligge hos læringsmiljøet som elevene oppererer i. Dette er i tråd med den norske opplæringslovens kapittel 9A, "Elevenes arbeidsmiljølov". Denne pålegger lærere ansvar for å fange opp mobbing. Og sågar straffer lærere som unnlater å stoppe oppdaget eller meldt plaging. Et slikt syn på mobbing frikjenner ikke plageren(e), men legger ansvaret for handlingen til de voksne og systemet. FRPs løsning om tvangsflytting av mobbere blir fattig i lys av en slik forståelse av problemet. Heldigis er de andre partiene opptatt av virkemidler som virker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar