mandag 27. august 2012

Gode og dårlige resultater

Blogglisten

I dagens Dagblad er det fokus på de "verste" mobbeskolene i Norge. Det er fint at elevundersøkelsen blir viet oppmerksomhet. Det er imidlertid all grunn til å være litt nøkterne i bruken av slike undersøkelser. Det understreker også professor Erling Roland ved SAF som uttaler at det er tilfeldig hvilke skoler som havner på topp og bunn i slike statistikker.

To hovedgrunner til at en ikke bare skal lene seg på elevundersøkelsen for å finne ut hvem som lykkes i arbeidet mot mobbing:
- Årskull varierer. Elevundersøkelsen sjekker sjuende og tiende trinn på skolene. En liten skole med en oppsamling av problematikk på et trinn, særlig i tiden rundt elevundersøkelsen på våren, vil få høy andel som blir mobbet i elevundersøkelsen. Selv om skolen som sådann vil kunne ha et aktivt og bra arbeid mot mobbing.
- Mekanismene i mobbing. En av disse er at mobbing er skambelagt, og at det er utfordrende å melde fra som offer. Derfor er det grunn til å tro at mange ikke melder fra på anonyme undersøkelser som elevundersøkelsen i de aller mest alvorlige mobbesakene. Dette er også min erfaring, der alvorlige saker ofte oppstår på trinn der det nettopp er ingen melding om slikt på elevundersøkelsen.

Det er likevel riktig som Anne-Berit Kavli,avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier - "at skoler som over tid jobber godt og systematisk med læringsmiljøet (...) klarer å holde mobbetallene nede." Elevundersøkelsen er en utmerket kilde til informasjon om et klassemiljø, men må brukes som nettopp det - en av flere indikatorer på hvordan det er å være elev.

I Dagbladet er det også en sak med en skole som har et aktivt arbeid mot mobbing. Ila skole i Trondheim er med i det nasjonale prosjektet "Bedre læringsmiljø" og har implementert Respektprogrammet siden 2007. Skolen har etter det jeg erfarer ikke en forestilling om at de har null mobbing, men gjør det som trengs for å holde antallet som mobbes så lavt som mulig. Og viktigst - sørger for å ha et godt system for å fange opp og løse mobbesaker som likevel skjer.

På Ila skole, som i resten av Trondheim kommune, er vi mindre opptatt av prosenttallene i elevundersøkelsen. Der det i denne meldes om mobbing er dette viktig å ta tak i, men vi bruker andre og mer dyptpløyende avdekkingsverktøy når vi skal avdekke mobbing. Observasjon og sosiometri er blant disse. Når vi vurderer om kommunens skoler har et bra arbeid mot mobbing tenker vi at fylkesmannens tilsyn med artikkel 9A ("elevenes arbeidsmiljølov") - er en grundigere indikator på om vi er på rett vei enn Elevundersøkelsen. Nasjonalt fikk 85% av skolene som ble undersøkt i tilsynet som nettopp er ferdig avvik. I Trondheim fikk fire av seks skoler ingen avvik.

Det er viktig og riktig at Dagbladet og UNICEF Norges kampanje "Stå Sammen" trekker frem skoler som gjør et godt arbeid mot mobbing. Det gjør også rektorene på de tre skolene som har vunnet Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering de siste årene i denne artikkelen.



onsdag 22. august 2012

Gjest på Norgesglasset på P1 i dag, 22.august

Blogglisten

Innslaget på Norgesglasset på P1 inneholder et intervju med rektor på Tonstad skole, Iren Rambraut og med meg, samt svar på spørsmål fra lytterne om mobbing.

Blant spørsmålene som ble sendt inn var
- Er mobbere onde?
- Bør en varsle skolen eller forsøke å løse opp i mobbing selv?
- Hvorfor vises ikke flere mobbere ut fra skolen?

Saken varer i ca 25 minutter

mandag 20. august 2012

Sårbarhet, ikke annerledeshet

Blogglisten

I dagens Dagblad får vi presentert at 60% mener det er de som skiller seg ut som blir mobbet. De som er annerledes blir tatt. Som det fremgår i reportasjen er det feil og viser at kunnskap om mekanismene i mobbing er mangelfulle.

Det som ofre for mobbing har til felles er sårbarhet. De som tar fort til tårene eller fort blir sinte er de best egnede ofrene. Dette gjør mobbing enda mer brutalt siden elever som har et sterkt behov for trygghet får det motsatte.

Det er blant annet disse mekanismene som bidrar til at ofre for mobbing ofte utvikler psykiske vansker. Eller for å si det på en annen måte - de som i utgangspunktet er sårbare for stress blir satt i en ekstremt stresssituasjon som mobbing er. Psykologer melder også om at et stort flertall av unge som kommer med behov for hjelp kan fortelle om en bakgrunn som offer for mobbing - blant andre vansker de har opplevd.

Det betyr ikke at det nødvendigvis er farlig å være sårbar. De aller fleste opplever en periode i løpet av barne - og ungdomsårene der de er særlig sårbare. Det kan handle om plutselig dødsfall i familien, skilsmisse eller annet. Hvor robuste vi er i møte med slike ting er forskjellig, men et trygt jevnaldrendemiljø er blant de mest effektive bolverkene mot å utvikle større vansker. Det er altså ikke farlig å være sårbar dersom miljøet er trygt. Det er når miljøet er utrygt at det er en risiko ved å være særlig sårbar.

Kristel Bye Johansen, dosent og Dr Polit ved Høgskolen i Sør-Trøndelag mener i denne glimrende artikkelen i dagens adressavis at mobbing vel så mye er et helseproblem som et sosialt problem. Hun peker på både kortsiktige og langsiktige helsemessige problemer av å utsettes for systematisk utestenging.

Kunnskapen om at sårbarhet er nøkkelen til å forstå ofre for mobbing gjør at et viktig forebyggende tiltak i skolen og i hjemmene bør være å forebygge sårbarhet. Skape robuste barn. UNICEF Norge har utviklet Den Ene - en kampanje for å forstå og forebygge sårbarhet. Her fins gode svar på hva som kan gjøres og hjelpemidler for å lykkes i arbeidet. Den Enes hovedbudskap er at voksne som bryr seg er hovedårsaken til at sårbare barn klarer seg.

søndag 19. august 2012

Fokus på mobbing virker

Blogglisten

Dagbladet og UNICEF Norge samarbeider ved skolestart i år om en kampanje der det settes fokus på mobbing i skolen. Noen vil sikkert være kritiske til at en kampanje av mange skal gjøre noen forskjell. Hvordan kan historier fra ofre og mobbere, "eksperter" som svarer på spørsmål og formaninger til voksne om å ta ansvar gjøre noen forskjell?

Professor Erling Roland ved Senter for Atferdsforskning i Stavanger, en av verdens ledende forskere på mobbing og forfatter av boka Mobbingens psykologi, viser at skeptikerne tar feil - fokus på mobbing virker.

I artikkelen "The broken curve: Effects of the Norwegian manifesto against bullying" (i International Journal of Behavioral Development, 24 (5), 383-388) viser Roland at det i Norge har vært perioder der en effektivt har klart å bekjempe mobbing. Fra 1995-2001 økte mobbingen i Norge med 60%. Fra 2001 så man en 30% nedgang i forbindelse med lansering av det første nasjonale "Manifestet mot mobbing".

Med manifest mot mobbing ble det fokus på mobbing i og utenfor skolen. Etter noen år med nedgang i tallene så en etter en tid igjen økning i antallet elever som blir mobbet. Dette falt sammen med andre fokus i norsk skole - deriblant innføringen av kunnskapsløftet og diskusjon om dårlige resultater i PISA.

Det er alles ansvar å sørge for å holde et kontinuerlig fokus på mobbing. Derfor er det viktig og bra at pressen tar sin rolle på alvor. Jeg håper politikere, rektorer, lærere og foreldre lar seg inspirere av Dagbladets kampanje og gir den viktige jobben mot mobbing den oppmerksomheten den fortjener.

Som Erling Roland sier det "Et sterkt nasjonalt fokus vil gi mindre mobbing".