Kunsten å si nei til Jesper Juul

Den danske familieterapauten og Dagbladspaltisten Jesper Juul har igjen fått spørsmål om mobbing. Under overskriften "Dårlig uteklima" gir Juul et svar til en mor som forteller om en datter som er utsatt for mobbing. Igjen er det frustrerende å lese svaret. Og igjen sitter en igjen med følelsen av at Juul ikke vet hva han snakker om eller forstår alvoret av å gi råd til foreldre i en vanskelig situasjon.

Her er min respons i Dagbladet forrige gang Jesper Juul svarte på en liknende henvendelse.

Noen korte kommentarer til denne ukas avslørende innlegg fra familieterapauten:

1. Det er feil at barn er rettsløse på skolen, og dermed bare må finne seg i å bli hetset. Hvilket motiv Juul har for å spre slik informasjon er det vanskelig å spekulere i. I Norge har vi verdens strengeste opplæringslov på dette feltet, Kapittel 9A i opplæringsloven (Kalt elevenes arbeidsmiljølov). Her er det uttrykkelig forklart for den som vil se at barn har rett til et godt læringsmiljø. Dersom læringsmiljøet er skadelig for barnet er dette de voksne på skolen sitt ansvar. Dersom de ikke tar det ansvaret har foresatte viktige rettigheter til å forfølge saken - om nødvendig helt til en strafferettslig behandling.

2. Det er de voksne på skolen som er best egnet til å stoppe mobbing. Jesper Juul foreslår at foreldrene går sammen. Hvis det ikke virker så kaller en inn utenforstående eksperter. Begge deler er feil. Den typen borgervern som Jesper Juul er tilhenger av er inneffektiv og skadelig. Å hente inn ekspertise er vel og bra, men det er de voksne som kjenner elevene og som skal sette inn tiltak. (Det er også disse voksne som i følge 9A er ansvarlige for elevenes arbeidsmiljø).

3. Jesper Juul foreslår at moren prater med dattera si for å få frem humoren i situasjonen. Dermed vekkes mistanken om at Juul ikke bare vet lite om skole, men at han ikke tar på alvor den maktposisjon som han gis av Dagbladet sin Magasinredaksjon. Ingen skal be om at en 10 år gammel jente skal se humoren i overgrep hun utsettes for.

Til kvinnen som stilte spørsmålet til Juul; det å utsettes for mobbing er ikke en naturlig del av et barns oppvekst. Det kan medføre langtidsskader som må tas alvorlig. Heldigvis bor vi i et land som gir barn rettigheter dersom slike overgrep finner sted. På foreldrenettet.no får du gode svar om hva du kan og bør gjøre.

Til Dagbladredaksjonen er det betimelig å stille spørsmål ved om avisen er tjent med å forlede foreldre på den måten Jesper Juul har gjort til en kunstform. Neste gang det kommer spørsmål om mobbing som dere vurdere å overlevere til Juul, tenk på tittelen på hans egen bok; "Kunsten å si nei - med god samvittighet".

Mobbet og sjanseløs

(På trykk i Dagbladet lørdag 6.februar under overskriften "Kunnskapsløst av Jesper Juul")


Den kjente familieterapauten Jesper Juul forteller i dagens Magasinet en fortvilet mor at hennes 14-årige datter har skylda for mobbingen hun har vært utsatt for. Han skriver at "det handler om hvem hun er. Om hennes utstråling, måten å møte nye mennesker på og så videre - og om hennes selvfølelse." Juul foreslår å "la tre/fire av medelevene hennes til å hjelpe til med å beskrive hvordan de ser på henne, og hva det er som får dem til å være uinteresserte eller ta avstand fra henne."

"Hvorfor frastøter jeg andre mennesker?" Det ber Jesper Juul jenta spørre seg selv. Før han foreslår at familien hennes slutter å bekymre seg. For det er i følge den danske familieterapauten "usunt for hennes selvfølelse å være evig gjenstand for sin families sorger og bekymringer."

Det er vondt å lese Jesper Juuls svar når en jobber med gutter og jenter som utsettes for mobbing. Hvis en lærer hadde rådet et mobbeoffer til å la mobberne forklare hvorfor de blir frastøtt av henne, og samtidig bedt familien hennes slutte å bry seg, ville læreren etter mitt syn vært uegnet til å jobbe i skolen.

Det er ikke riktig som Jesper Juul sier, at det er offerets "måte å forholde seg til andre som frastøter mennesker". Det er beklagelig at familieterapauten har skjønt så lite av mekanismene i mobbing. For det er disse tankene som gjør offeret mer sårbart jo lenger overgrepene pågår. Dette er hva et offer for mobbing vil tro - at de har skylda. Det å bli plaget skaper usikkerhet, dårlig selvbilde og til slutt sykdom.

Mobbing er aldri offerets skyld. Mobbing oppstår fordi noen ønsker å utnytte sårbarhet for å oppnå en belønning - oftest makt eller tilhørighet. Maktvakum skapt av mangel på god ledelse vil raskt fylles av de som ønsker en slik belønning. De tre faktorene som skal til for at mobbing oppstår er;

- En eller flere som ønsker/har behov for makt eller tilhørighet

- Sårbarhet

- Mangel på voksenkontroll/ledelse

Det er sårbarheten som er det viktige kjennetegnet ved ofre for mobbing - ikke de egenskapene som mobberne peker på. Disse fungerer som verktøy for å umenneskeliggjøre offeret. For å rettferdiggjøre overgrepene. En kan bli mobbet for alt mulig. Det vanlige er at mobbere bruker det som rammer hardest - det offeret ikke kan gjøre noe med; som useende, kropp, famile, evner eller ressurser.

Mobbing ligner på andre overgrep. Blant annet ved at det attribueres skyld til offeret. I Ålesund fikk vi nettopp et eksempel på hva voldtektsoffre blir utsatt for - beskjed om at jenter er dumme hvis de går alene. Altså - voldtekt er jenters egen skyld. I dagens Magasinet viser Jesper Juul hvorfor vi også må jobbe med å kunnskap om hva mobbing er og med holdningen til mobbeofre.

Pedagogisk kvakksalveri fra Jesper Juul

(Innlegget var på trykk i Dagbladet tirsdag 20.oktober 09)

Jesper Juul viser i sitt innlegg i Magasinet 10.oktober manglende innsikt i hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Juul mener evidensbaserte programmer er motivert av ønske om ”lydighet og underkastelse” og at de er bevis på skolens ”pedagogiske konkurs”. Resultatet, i følge Juul, er elever som ”vil gå ut av skolen sosialt og menneskelig hjelpeløse”.

Jesper Juul tar feil når han mener at bruk av evidensbaserte programmer fører til ”primitive pedagogiske miljøer”. En av de positive utviklingstrekkene i norsk skole de siste tiårene er at viktige forskningsmiljøer har gjort tilgjengelig sin kunnskap om god pedagogisk praksis gjennom utvikling av programmer.

Gjensidig tillit mellom skole og hjem er en av nøklene for å skape en god skole. Jesper Juuls mistenkeliggjøring av skolens motiver bidrar til svekking av tilliten.

Forskningsrapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” fra 2006, og erfaring fra innføring av evidensbaserte forebyggende programmer, viser at disse bidrar til å bedre elevenes læringsmiljø. En bør kunne forvente at deltakere i samfunnsdebatten forholder seg til kjent kunnskap og ikke bidrar til unødvendig negativt fokus på skolens virksomhet.