torsdag 10. desember 2009
De farlige, sårbare barna
”Politiet i Sør-Trøndelag reiser nå rundt til skoler i hele distriktet for å forebygge at skolemassakre eller andre alvorlige hendelser skal ramme elever”, kunne vi lese i Adressa torsdag 10. Desember. Dette er et resultat av et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Politidirektoratet.
”Et av momentene de skoleansatte får innsikt i er kjennetegn som karakteriserer elever som potensielle drapsmenn” , en ”gjerningsmannsprofil”.
Det blir pekt på ensomhet, hat mot stedet og institusjonen, opplevelse som taper, mental ubalanse, interesse for voldelige dataspill og våpen og liten støtte fra familie og venner. Ungdomsemheten i Trondheim, som bistår skoler og ungdom i vansker, opplever at dette er faktorer som en skal ta på alvor.
Dette er beskrivelser og forklaringer på en vanskelig livssituasjon, og en konfliktfylt skolehverdag, som skolene blir utfordret til å møte i et større omfang. Risikokofaktorer i disse elevenes liv og skolehverdag er at de står i fare for å ikke få gjennomført grunnskolen, droppe ut av videregående skole, økt sjanse for tidlig rusbruk og et problematisk forhold til å få gode relasjoner til andre senere i livet.
En slik kartlegging bør føre til økt hjelp og støtte, mer enn å utløse frykt. Manglende mestringsopplevelser i skolen og å ikke ha venner, er noe mange elever strever med i skolen. Det er viktig at dette blir møtt med en innsats skolen skal være god på; godt tilpassa undervisning, konfliktløsing, god klasseledelse og systematisk jobbing for et godt og inkluderende læringsmiljø.
En vanskelig og utfordrende elevrolle forsterkes gjerne i et negativt samspill mellom voksne, som møter sårbare barn og ungdom med frykt, framfor forståelse. I Ungdomsenheten opplever vi at det kan være en utfordring i å se sammenhengen i et barns liv og en voldelig atferd. Vi synes derfor det er viktig å nyansere forståelsen av en ”gjerningsmannsprofil”. I Ungdomsenheten utløser en slik bekymring innsats for at en elev skal få økt tilhørighet til skole og hjem, gjennom vennskap, reell mestring og et tett og godt samarbeid mellom voksne, som forstår – mer enn frykter.
Skrevet av Geir Mosand, Leder av skoledelen av Ungdomsenheten i Trondheim kommune. Publisert på debattsidene i Adressavisa 15.desember 2009.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bra fokus Erlend. I Osloskolen hadde vi også besøk fra politiet i høst. En macho og tøff kar som viste oss video og bilder fra skolemassakrer og fortalte oss hva vi skulle se etter når vi skulle gå gjennom elevene våre for å lete etter potensielle massemordere. På de årene jeg har vært lærer har ingen vært innom skolen for å snakke om incest og seksuelle overgrep. Å lære og plukke ut massemordere derimot... Det var virkelig en absurd opplevelse.
SvarSlettVeien til fortapelse er fortsatt brolagt med gode intensjoner ...
SvarSlettDette er egentlig bare trist. Nå ser det ut til at vi jobber bare mer og mer i tabloidformat - nærsynt og uten evne til å trekke annet en kortslutninger.
Bra Erlend/Geir!
Interessant sak dette, og veldig vanskelig, men hva gjør en da når en har en pode i klassen med potensiale til ..... det meste, og en ikke har noe annet enn seg selv å stille opp med?
SvarSlettFarlig om dette blir redusert til en teoridebatt som ikke hjelper han eller henne som dette dreier seg om. Har vi ikke en tendens til å være norgesmestre i å "snakke om det"