mandag 5. mars 2012

Fordummende om mobbeprogrammer

Forfatter Jostein Alberti-Espenes mener i boka "Krenkelse i skolen. Mobbingens bakteppe" at programmer og tiltak mot mobbing ikke virker. Han mener å ha en ny og mer effektiv tilnærming til problematikken - der en i stedet for å snakke om mobbing snakker om "krenkelse". Han mener at mobbesaker blir vonde fordi en kaller det mobbing. Ut i fra oppslag i Aftenposten kan det virke som Alberti-Espenes og jeg har en grunnleggende forskjellig syn på hva mobbing er. Kommentaren her bygger på oppslagene i Aftenposten og VG.


Jeg jobber med veiledning ift mobbing og læringsmiljø i Trondheim kommune. Jeg har møtt mange saker der skoler melder om mobbing, eller der det er mistanke om mobbing og skolen ber om hjelp til avdekking. Min erfaring er at de 30 skolene i Trondheim som bruker forebyggende programmer (Respektprogrammet eller LP-modellen) har bedre forutsetninger for å avdekke mekanismene i det som skjer, og stoppe mobbing enn andre skoler. Blant annet fordi skolene som har implementert et forebyggende program har hatt fokus og har blitt kurset i mekanismene i mobbing, og skapt systemer for forebygging og håndtering av mobbing.

I omtalen av boka på  Gyldendal Norsk Forlag heter det at "Alberti-Espenes lanserer krenkelse som et mer hensiktsmessig begrep for å forstå konflikter i skolen, fordi dette begrepet ivaretar elevenes egen opplevelse og gjør det enklere å forstå det sosiale samspillet og de verktøyene som fremmer og hemmer konflikter. Forfatteren viser at denne innfallsvinkelen gir rom for effektiv forebygging og håndtering." Tydeligere kan det ikke sies at forfatteren mener mobbing er en type konflikt. Dette strider mot definisjon av og forskning om mobbing, hvor forståelsen er at mobbing overgrep. Forskjellen mellom overgrep og konflikt er at overgrep skjer når partene er ulike i forhold til styrkeforhold - i konflikter er makten mellom partene mer balansert. Dette er en viktig forskjell fordi vi når vi løser opp i konflikter kan ta i bruk konfliktløsningsverktøy som megling, mens disse vil virke mot sin hensikt i overgrepssituasjoner. Det er få som opplever megling som nyttig i for eksempel voldtektssaker. Så også i mobbesaker, der offeret i liten grad vil kunne "bidra" i å løse situasjonen. En blir ikke mobbet fordi en har gjort noe som provoserer, en blir mobbet fordi noen tjener på det.

Jeg deler forfatterens syn på at ordet mobbing brukes for skjødesløst. Ordet har blitt en del av dagligtalen - og det er greit å si at en blir "litt mobbet" eller "ble mobbet i går".  Arbeid mot mobbing vil i mange tilfeller  innebære å avdekke om det er mobbing eller noe annet. For så å sette inn tiltak. Men i motsetning til forfatteren er det min erfaring at å ha "mobbebrillene" på er avgjørende for å få til å avdekke mekanismene. Kunnskap om mekanismene i mobbing er det mest effektive verktøyet for å avdekke og stoppe mobbing - og dersom det ikke viser seg å være mobbing - jobbe godt med det som faktisk skjer. Det er oftere sånn at skoler melder om andre ting og at en undersøkelse viser at den som utfordrer skolen blir utsatt for mobbing, enn omvendt.

Jeg er veldig uenig i at begrepet mobbing bør byttes ut med et mindre alvorlig begrep som "krenkelse". Etter mitt syn er det heller motsatt - at en bør tydeliggjøre alvoret enda sterkere. Jeg har derfor også vært kritisk til å innføre begrepet "Bitching" om skjult mobbing. Kunnskap om at mobbing er overgrep er svært effektivt for å mobilisere voksne til å ta ansvar. Når forfatteren hevder at "situasjonen blir vond fordi en kaller det mobbing" lurer jeg på om han har møtt barn som blir utstøtt? De blir ikke syke fordi det påpekes at det er mobbing som skjer, de blir syke fordi de blir utstøtt. Og det er grunnen til at voksne må gripe inn - og bruke tiltak som virker.

Alberti-Espenes siteres på at "mobbeprogrammer er bortkastede". Det er ikke noe nytt. NIFU, norsk institutt for studier av inovasjon, forskning og utdanning, konkluderte med det i en rapport i 2011. Rapporten ble slaktet - og norsk og internasjonal forskning viser tvert i mot at programmer mot mobbing har god effekt. Kunnskapsministeren valgte å se bort fra NIFU-rapporten og likevel gi penger til programmer mot mobbing. Også britiske Sue Young har vært opptatt av å slutte å bruke ordet mobbing, men gå for en mer "løsningsorientert metode" i arbeidet. Det har også konfliktrådet gjort. Felles for Sue Young og konfliktrådets tilnærming er at de bruker en annen definisjon på mobbing enn den som er allment akseptert - Psykisk og eller fysisk vold som gjentas over tid, utført av en eller flere mot et offer som ikke kan forsvare seg. En tilnærming til mobbing som Alberti-Espenes, Sue Young og Konfliktrådet legger til grunn tar utgangspunkt i at mobbing og konflikt kan sammenliknes, og at konfliktløsningsverktøy virker godt mot mobbing. Min erfaring, og forskere på feltets klare oppfatning, er at mobbing og konflikt ikke må blandes sammen. Konfliktløsningsverktøy som megling har som utgangspunkt at partene er likeverdige, noe som aldri er tilfelle i mobbing.

Forfatteren hevder at programmer "ikke kan løse relasjoner mellom mennesker". Det er det vanskelig å være uenig i. Når forfatteren mener pengene i stedet bør brukes til å "bedre læringsmiljøet", blir det imidlertid tydelig at han mangler grunnleggende kunnskap om hva forebyggende programmer er. De mest brukte forebyggende programmene som forskning viser har effekt mot mobbing er Olweusprogrammet mot mobbing, Zero, Pals, Respekt og LP-modellen. Felles for dem er at de tilfører kunnskap om hva som skal til for å forebygge og stoppe mobbing - og skape trygge læringsmiljø. Avgjørende i alle disse programmene er å styrke læreren som leder, å sørge for å gi de voksne i skolen bedre kjennskap til hvordan en bygger relasjoner, følger med og griper inn når mobbing skjer. Programmene i Norge er kjent for å ha en bred tilnærming til læringsmiljø, og internasjonalt anerkjent.

I Aftenposten-saken vises det til Steg for steg som mobbeforebyggende program - noe som  er feil. Steg for steg tar for seg tre hovedområder -  empati, problemløsning og mestring av sinne. Mobbing nevnes ikke i beskrivelsen av programmet, og er ikke i vurdert som forebyggende program mot mobbing i gjennomgangen av programmer fra UDIR i 2006. I motsetning til de store, forebyggende programmene er Steg for steg et modulbasert undervisningsopplegg og kan dermed ikke sammenliknes med de større, forebyggende programmene. Det betyr ikke at Steg for steg er et dårlig program og at lærere som bruker dette i undervisningen ikke opplever gode resultater. Det betyr bare at en ikke kan sammenlikne dette med Olweusprogrammet, Zero og de andre, større satsingene.

Under kritikken mot forebyggende programmer ligger det en teori om at forskerne lager programmer for å tjene penger. Forskningsmiljøene på Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo, Lillegården kompetansesenter og Hemilsenteret i Bergen skal ha kommersielle interesser med programmene.  Det er for meg utrolig at en skoleveileder og ansatt i pedagogisk psykologisk avdeling i en norsk kommune kan mene. Forebyggende programmer er   forskningsmiljøenes oversettelse av kjent kunnskap til praktiske verktøy for skolen. De brukes for lite, ikke for mye i det viktige arbeidet for et bedre læringsmiljø i skolen.

9 kommentarer:

  1. Nå er jeg i utgangspunktet sterkt kritisk til "hjelpeindustrien" som det kan kalles, så muligheten for forutintatthet er helt klart til stede.

    Et av momentene til JAE er at mobbing som fenomen har ikke sunket i takt med innføring av "antimobbing" og diverse programmer. Slik jeg forstår JAE poeng, så langt det er mulig å trekke noe fornuftig ut i fra artiklene til avisene.

    Sett opp imot om JAE har rett, så må jo en da lure på om nevnte program har den ønskede effekten. Noe som ikke nevnes med et ord her i denne kritikken. Som forsåvidt kan være helt rett å utelate, men det skurrer for min del.

    SvarSlett
    Svar
    1. Selv har jeg så gode erfaringer med forebyggende programmer og skoler sin innsats mot mobbing etter å ha innført dem - at jeg nok er litt forutintatt selv..

      Du tar opp noe som kunne vært et poeng - dersom de forebyggende programmene ikke hadde vist til resultater. Men det gjør de. Internasjonal forskning og forskning her til lands er helt tydelig på at programmer virker når de blir implementert. Det forutsetter at de blir implementert riktig - men dersom det gjøres så virker det. At antallet elever som oppgir å være mobbet er forholdsvis konstant er vanskelig å tolke som at tiltak ikke virker. Mye i samfunnsutviklingen de siste årene gjør at en kunne sett for seg en økning av mobbingen - men det har altså ikke skjedd. Nye arenaer som digitale medier, utstemmingsprogrammer på TV, økende individorientering og mer konkurransepreget/resultatorientert skole kunne sørget for at det ble mer mobbing.

      Det som blir viktig å se på er hvordan skolene som tar i bruk forebyggende programmer utvikler seg - og der er det altså entydig - skoler som tar i bruk forebyggende programmer lykkes med å redusere mobbingen.

      Fokus på mobbing virker også - noe også forfatteren er motstander av. Etter Bondevikregjeringens innføring av manifest mot mobbing - og påfølgende fokus i skolen og i samfunnet for øvrig - så sank forekomsten av mobbing betydelig.

      Når det er sagt så skal det bli spennende å lese hva Alberti-Espenes faktisk mener er de gode tiltakene. Regner jo med at det ensidige fokuset på at dagens tiltak ikke virker i avisene ikke er representativt for boka, men en måte å spre oppmerksomhet rundt den på.

      Slett
    2. Kjenner du til om det er undersøkt korleis det går med mobbesakar på skular som brukar program samanlikna med skular som ikkje gjer det? Er det til dømes mogleg å sjå om skular som har implementert eit program raskare får stoppa den mobbinga som oppstår enn andre skular? Det hadde i så fall vore interessant å lesa om.

      Slett
  2. Tusen takk for et glimrende innlegg! Vi har vært fortvilt over boken til Alberti-Espenes og effekten den kan ha for det gode mobbearbeidet i mange skoler og ikke minst våre viktige og dyktige fagmiljø mot mobbing.

    Kunne du skrive en kronikk eller innlegg om dette og sende til rikspressen? Du har fagkompetansen og Alberti-Espenes bør ikke få stå uimotsagt.

    Tusen takk for viktig blogginnlegg!

    SvarSlett
  3. Det som er interessant med slike diskusjoner er at lektor Moen (med flere) gir inntrykk av å vite mer om hva konfliktrådet mener om mobbing, om konfliktbegrepet, om partenes likeverdighet enn det vi som jobber med dette hver dag mener å vite. Hvis Moen er alvorlig interessert i å vite hva vi mener så bør han oppsøke konfliktrådet.

    En oppklaring skal jeg gi deg allerede nå: Vi behandler alle vi kommer i kontakt med oss som likeverdige enten de blir mobbet selv eller mobber andre. Likeverdighetsbegrepet handler om at du og jeg har samme verdi som menneske betraktet. Likeverdighetsbegrepet handler ikke om handlingen eller makt og avmaktsrelasjoner mellom de som er involvert.

    SvarSlett
  4. Jeg har stor respekt for konfliktrådets arbeid og kjenner det som svært verdifullt. Du har nok rett i at jeg ikke kjenner det inngående, selv om jeg blant annet har hatt ansvaret for oppfølgingen av elevmegling som metode i Trondheim. Jeg er nysgjerrig på deres kompetanse innenfor dette og hører gjerne mer om det. I denne sammenhengen tar jeg utgangspunkt i den offentlige debatten der dere har uttalt dere om håndtering av mobbing.

    Poenget mitt er at mobbing ikke er konflikt og at en bør være varsomme med å bruke konfliktløsning i overgrepssituasjoner. I de metodene for intervensjon mot mobbing som jeg kjenner til, er respekt for mobberne og for at det er voksne som har skapt miljøet der mobbingen har fått skje som har ansvaret, helt vesentlig. Målet er at mobbingen skal opphøre - for offeret og mobbernes skyld. Svaret er bedre voksenkontroll og tydeligere ledelse (med varme..) kombinert med en oppfølging der en ovenfor mobberne jobber etter "catch the children beeing good" for å belønne positiv atferd.

    Uenigheten mellom konfliktrådet og forskerne som står bak forebyggende programmer har jeg kommentert tidligere - http://erlendmo.blogspot.com/2010/09/mobbing-og-megling.html.

    I forhold til å feiltolke andres intensjoner, mener nok jeg at konfliktrådet går lenger i å tillegge mobbeprogrammer og forskerne bak disse onde hensikter enn omvendt. For eksempel når dere bruker ord som "barbariske om metodene som brukes. Jeg har vært involvert i en rekke mobbesaker der en har brukt disse metodene, og felles for de sakene er at både mobbere og ofre kommer bra ut fra det.

    SvarSlett
  5. Takk for viktig blogginnlegg. Hadde gjerne sett at du ytret deg i riksmediene om dette.Du har viktig erfaring fra skolen og skriver faktabasert og godt.
    Mvh.
    Elin Dragland

    SvarSlett
  6. Takk for et fint og oppklarende innlegg- dette var virkelig interessant å lese!

    SvarSlett