onsdag 24. august 2011

"Kunnskapsbløffen" av Magnus Marsdal


Magnus Engen Marsdal presenterte i dag sin nye bok Kunnskapsbløffen - Skoler som jukser, barn som gruer seg - gitt ut på Manifest forlag. Boka ble presentert på Utdanningsforbundets valgdebatt på Dokkhuset i Trondheim. Lærere og skoleledere på møtet ble rystet av Engen Marsdals fortelling om situasjonen i skolen.

Marsdal tegner et bilde av at det vi til nå har trodd var lik skole over hele landet. Enhetsskolen. Bygget på prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring. Marsdal viser oss at bildet slår sprekker der høyresida får bestemme. BI-utdannede lærere i 30-åra blir ansatt som skoleledere og vrir aktiviteten til terping på tester. Svake elever blir bedt om å holde seg hjemme for ikke å ødelegge skolens testresultater. Resultatmål overtar for læringsmål. I boka si bruker han blant annet utviklingen i høyre/Frp-styrte Oslo og Sandefjord som eksempler.

Hvordan kan lærere være med på en slik utvikling? Er det ikke lærerne som svikter når elever blir sendt hjem fra nasjonale prøver fordi de ødelegger skolens resultater? Er det ikke lærerens oppgave å sørge for at det er opplæringsmålene som skal prege skolehverdagen?  På valgdebatten i Dokkhuset var Høyres Henrik Kjærulf bekymret over at lærere kan svikte elevene og la en slik utvikling skje. Arbeiderpartiets John Stene peker på at det er systemet, ikke læreren som svikter når konkurranseelementet blir for stort.

Det viktigste for læreren er aktiviteten i og rundt gruppa eller klassen. Hver enkelt elev, faget, foreldresamarbeidet. I hverdagen er det vanskelig å oppfatte den retningen som skolen tar. Høyreskolens ideologiske snuoperasjon mot konsern- og markedstenking går over hodet på lærerne. Jeg tror mange lærere i Oslo, Sandefjord og andre H/Frp-kommuner vil bli overrasket over det bildet Marsdal tegner. Jeg tror de som tar utviklingen inn over seg vil stemme på andre enn Høyre eller Frp 12.september.

Boka til Marsdal avsluttes på følgende måte: Før jeg begynte med denne boken, tok jeg for gitt at lærerne alltid vil stå på vakt om de verdiene den norske skolen bygger på. Nå vet jeg mer om hva de er utsatt for.  Jeg er ikke lenger så sikker på at lærerne kan makte å forsvare skolen vår mot en økende råhet i samfunnsklimaet, mot en overtro på forretningslivets resultatmoral som mangler tydelig grense mot forakten for svakhet. Lærerne trenger flere støttespillere.


Les utdrag av boka her

Her er lenke noen mediekommentarer om boka (Oppdateres)
Dagbladet: "Den altfor smale sti" Kronikk av Sindre Indregård, Elev og lærlingombud i Oslo
Dagbladet: "Falsk fasadebygging forgifter skolen", Artikkel om barneskolelærer Vidar Green, en av Marsdals kilder.
Ukeavisen Ledelse: "Målstyring og bivirkninger i skolen", Redaktørkommentar
NRK Østlandssendingen: "Krever skolejuksgransking", Arbeiderpartiets Andreas Halse på bakgrunn av "Kunnskapsbløffen".
NRK: "Læreropprør mot konstant prøvepress", Sak fra 23.mai der Utdanningsforbundet advarer mot høyreskolen.
Dagsavisen: "Lærerne vurderer å si nei", Utdanningsforbundet i Oslo bekrefter Marsdals kritikk av hvordan de nasjonale prøvene brukes i Osloskolen. 
Utdanningsforbundet: "Kritisk til nasjonale prøver", Leder Mimi Bjerkestrand forteller at lærere kjenner seg igjen i Marsdals beskrivelse av situasjonen i skolen.

17 kommentarer:

  1. Lektor Moen,

    På skolen lærte jeg mye om kildekritikk. Det er jeg glad for! To viktige emner innen kildekritikk når man får referert fra en bok:

    1) Hvilket faktagrunnlag bygger påstandene i boken på? I Marstads tilfelle er det i beste fall anekdoter og andres påstander, men ingen undersøkelse.

    2) Kan det tenkes at forfatteren har et ønske om å fremstille verden på en bestemt måte? Kan det tenkes han har en politisk agenda? Som du sikkert vet er Marstad en venstreekstrem med bakgrunn i både Rød Ungdom og Attac. Han har også tidligere gitt ut politisk svært fargede bøker som f.eks. FRP-koden.

    Hvis jeg leser bloggen din rett lar også Utdanningsforbundet seg ryste av fortellingene. Ingen kildekritikk å spore der heller?

    Skal jeg så være kildekritisk til din blogg, så vil jeg vel også her stille meg spørsmål om politisk agenda. Ville du like rått slukt konklusjonene i en bok skrevet av f.eks. Kristin Clemet om Osloskolens fortreffelighet?

    SvarSlett
  2. Tror ingen er i tvil om Marsdals agenda. Er ganske åpen om min også - foreslår at du ser i headingen på bloggen..

    Syns ikke det er motsetning mellom kritisk sans og kildekritikk på den ene siden, og debattinnlegg på den andre. Marsdals bok er ment for å skape debatt. Å bli rystet er en del av det å ha et engasjement. Lærere er engasjerte i elevene sine. Ønsker ikke Høyreskolen. Blir tatt litt på senga av utviklingen Marsdal beskriver. Når han i tillegg beskriver det godt, ja da blir en rystet..

    Grunnen til at boka også vil treffe - og for håpentligvis sørge for at de som er opptatt av en god felles skole her til lands - er at han påpeker en utvikling som mange av oss har sett lenge - utviklingen mot mer testing og markedstenking i skolen.

    Hvis Clemet - eller andre - kan fortelle meg hva som er bra med Osloskolen så vil jeg gjerne høre på dem. Lover ikke at jeg blir veldig begeistret, for deler ikke mange tanker om hva som er viktig i skolen med høyre..

    SvarSlett
  3. I tillegg til mer testing er jo karakterer på barnetrinnet et tema for høyresida. De får ikke mye støtte i denne artikkelen ihvertfall. http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106

    SvarSlett
  4. Hei Erlend,

    Takk for fylldig og godt svar!

    Jeg skjønte godt ditt politiske ståsted fra headingen i bloggen din. :-) Som du sikkert har skjønt er mitt ståsted mer til høyre - om man kan bruke uttrykket liberalkonservativ så treffer vel det best (selvom ordet er selvmotsigelse på et vis)

    Jeg er en stor tilhenger av debattinnlegg, og Marsdal må gjerne komme med slike. Min bekymring og utfordring ligger i at Marsdals bok og påstander i boka blir behandlet som et faktagrunnlag i debatten, snarere enn et politisk innlegg eller en mening.

    Marsdal bygger sine påstander på, i beste fall, anekdotiske utsagn, evt har han en teori om at dette skjer. Han har ingen bevis på at dette systematisk forskyver resultatene. Målingene viser at elever i Osloskolen gjør det veldig bra på prøvene. Det er selvsagt i orden å stille spørsmålstegn ved om prøveformen er rett verktøy, men å forsøke å undergrave resultatene basert på anektoder, evt teorier om hvordan prøvene gjennomføres, synes jeg ikke bør legge premissene for debatten.

    For å dra en analogi, uten sammligning forøvrig, så ville vel ikke en bok utgitt av "Fjordmann" om innvandring og islam bli brukt som faktagrunnlag i en integreringsdebatt? En slik bok ville nok (desverre) også treffe veldig godt og ryste mange hvis den var godt skrevet slik Marsdals bok gjør.

    Boka treffer nok godt de som er imot testene, men det som bekymrer meg er altså at man tar så lett på fakta når man hører det man vil høre, og etablerer det som "sannhet". Litt på samme måte som enkelte desverre gjør i f.eks. integreringsdebatten.

    Vi kan godt ta en diskusjon om testing og markedstenking i skolen er en negativ eller positiv ting. I mine øyne er dette nettopp en viktig bidragsyter til å sikre en fortsatt god, og ennå bedre, fellesskole her i landet. Tar gjerne en diskusjon om hvordan skolen best bør drives, men får komme tilbake til det litt senere. :)

    Petter; kilden her er betydelig mer troverdig enn Marsdals bok, men omhandler to vidt forskjellige ting. Selvom Høyre er for både karakterer fra 5. klasse og testing av elevene, så betyr det ikke at teting av elevene er feil selvom karakterer muligens er feil. Men, forøvrig tror jeg på (understreker TROR) karakterer også nedover i klassene, både som motivator for elevene og som hjelp til foreldrene slik at de kan hjelpe barna sine best. Jeg har dog ikke noe faktagrunnlag fra Norge da det ikke har blitt testet noe sted i nyere tid såvidt jeg vet. Jeg kunne helt sikkert funnet anekdoter som viser til at karakterer gir bedre motivasjon for 11-åringer, skrevet en bok om det, men det hadde ikke nødvendigvis blitt rett av den grunn.

    SvarSlett
  5. Veldig bra om flere på høyresida som deg innrømmer at det er nettopp utvikling mot mer markedsmakt og konserntenking i skolen som er målet. Det viser bare det som jeg lenge har ment - at skolen pr 2011 er en ideologisk slagmark. Og underbygger det Marsdal har funnet når han har spurt lærere.

    Så lenge høyrepartiene later som om de er tilhenger av den offentlige skolen bygget på inkludering og fellesskap, blir dette utydlig for mange.

    Syns for øvrig at sammenlikningen av Marsdal og Fjordmann ikke hører hjemme i en slik diskusjon - eller noe annet sted. Du sier også Marsdal er "venstreekstrem", noe jeg syns er vanskelig å forholde meg til at du kan mene. Ville satt pris på at resten av diskusjonstråden unngår slike usmakelige merkelapper.

    SvarSlett
  6. Petter. Karakterdebatten hører absolutt sammen de andre tingene her. Sammen blir karakterer fra 5.trinn, offentliggjøring av resultater fra tester, konkurranse mellom skoler og stykkprisfinansiering av elever en miks som vil endre skolen fundamentalt. Og som Marsdal viser i boka si - utviklinga har allerede kommet svært langt...

    SvarSlett
  7. Hei Erlend!

    Du fokuserer på to ting i svaret; skolepolitikk og illustrasjonen min for å illustrere lav troverdighet i faktagrunnlaget til Marstein. Skulle gjerne også hatt dine kommentarer på hvor stor verdi Marsteins bok har som faktagrunnlag i en debatt, som var mitt opprinnelige poeng.

    1) MÅLET med skolepolitikken er en god skole for alle, det tror jeg de fleste er enige om både på høyre og venstresiden i politikken. Det vi er uenige om er hvordan vi får til det. Jeg mener mer bruk av virkemidler fra frie marked, f.eks. gjennom en sunn konkurranse mellom skolene, være seg utelukkende offetlig drevet eller en blanding av privat og offentlig. I tilleg er brukernes (elevenes) valgfrihet er viktig slik at det får konsekvenser dersom man er misfornæyd eller ønsker et alternativ. For å forbedre seg er det å vite hvordan man gjør det, sammenlignet med tidligere eller andre, et viktig hjelpemiddel. Derfor mener jeg måling av skolers resultater er bra. Alle målingssystemer har svakheter, og jeg er åpen for objektive alternative målingsmetoder som lar seg gjennomføre, i tillegg eller evt i steden for nasjonale prøver.

    Begrepene markedsmakt og konserntenking som du tillegger meg som målsetninger i seg selv, vet jeg ikke hva du legger i og hvordan de passer inn i skoledebatten. Utdyp gjerne. Om vi kan være enige om at MÅLET er en god skole for alle, men at vi er uenige om virkemiddelet har vi et godt debattgrunnlag.

    2) Sammenligningen av Fjordmann og Marsdal var for å illustrere et poeng nettopp i debatten, nemlig om vilkårlig bruk av "fakta" for å underbygge et poeng. Forsøkte forøvrig ikke å sammeligne de to på noen annen måte, som jeg vel også understreket i innlegget.

    Stiller meg forøvrig enig i at vi ikke skal bruke merkelapper på noen. Poenget mitt var vel at Marsdal tilhører ytterste venstre fløy politisk gjennom sin tilhørighet til Rødt og Attac.

    3)Vil også gjerne ha dine kommentarer på hvordan Marsdals bok brukes som faktagrunnlag i debatten, som jo var det jeg egentlig tok tak i.

    SvarSlett
  8. Når det gjelder markedstilpasningen av skolen anbefaler jeg å lese "Kunnskapsbløffen". Det Marsdal gjør der er å forklare - mye bedre enn jeg - hvordan skolen i høyrekommuner blir utsatt for et press ift resultater som gjør at skolen vris mot marked og konserntenking.

    Setter pris på at du legger vekk slikt som gjør at en får lyst til å moderere bort innlegg :-)

    Vet ikke om jeg tenker at Marsdalboka skal brukes som faktagrunnlag. Tenker at den er egnet til å få øynene opp for en utvikling mot en skole som mange av oss ikke ønsker. Mener at slikt er meget verdifullt i en til nå ganske visjonsløs skoledebatt.

    SvarSlett
  9. Angående karakterer i skolen: Artikkel på Forskning.no som viser hvorfor karakterer i barneskolen slik de borgelige ønsker er en dårlig idè:
    http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106

    SvarSlett
  10. Testing er veldig vanskelig.
    Man tror man vet hvilke mål man har og så setter man opp opplæring og testing for å nå målene. Men, man ser ikke alltid sideeffektene av testingen.

    Dette gjelder bare skole, men særdeleshet i næringslivet. Egne opplevelser er at man ønsker stort fokus på salg av et produkt, måler og lager bonus for det. Og så viser det seg at man når målet - mens kundene på andre kjerneprodukter ikke fikk oppfølging i det hele tatt og var oppgitte og skuffet. Likevel møtte de det gjalt bonusmålet. Og, det er for dumt å gi bonus når man i realiteten svikter.

    Derfor - testing er vanskelig.
    Men, det betyr ikke at testing er galt.

    Hvorfor er testene slik de er? I tid. I omfang? Hvorfor vet skolene hva deres elever skal testes i? Tenk - så enkle spørsmål kan føre til at de problemene Marsdal tar opp forsvinner.

    Testing er viktig. Man må vite hvor man står og om likhetsskolen skaper forskjellige eller like elever. Still derfor ikke spørsmål ved om det er rett å teste. Still spørsmål om hvordan det testes!

    SvarSlett
  11. Du har forresten den samme problematikken med målsettinger. Jens lovte oss 10.000 flere hender i spørsmålet om sykepleiere. Nå vet ikke jeg om det er 5000 mennesker siden folk flest har to hender eller om han mente 10.000 mennesker, som folk flest tror. Men! Det som skjedde er at sykehusene sparket mange sekretærer for å finansiere dette.
    Mange av sekretæroppgavene gikk så til sykepleierne som nå ( i følge rapporter ) bruker ca 50% av tiden sin til sykepleie og resten til papirer, ringe taxier, finne journaler, finne pasienter osv.

    Men - målet blir nådd. 10.000 flere hender blir det sikkert. De jobber bare mindre effektivt. Jens kan slå seg på brystkassa og fortelle hvor flink han er. For målet ble nådd....

    SvarSlett
  12. Hei Håkon!
    Jeg er helt enig med deg; testing er vanskelig! Og testing gir aldri et 100% bilde av situasjonen. Det jeg opplever er at Marsdal, Utdanningsforbundet og andre på venstresiden i politikken er imot bruken av objektiv testing i segselv. Og så bruker man enkelt anekdoter om hvordan dagens testing for å undergrave styrken dagens tester gir.

    Nasjonale prøver har sikkert sine svakheter, men jeg vil oppfordre motstandere til å komme med gode alternativer.

    Det samme gjelder forsøk på å få en mest mulig effektiv skole (mest mulig læring for pengene/ressursene som puttes inn). Her rettes det ofte krass kritikk mot både privatskoler, bruk av markedsmekanismer o.l. som virkemidler for å forbedre driften. Sosialdemokratiet mangler fullstendig virkemidler for å få mer ut av ressursene, men har kun mer ressurser som svar. Skulle ønske det kom konstruktive forslag om alternativer.

    Oppfordrer forøvrig til å lese side 2 i DN i dag hvor en mor med en elev i Osloskolen uttaler seg. Kan være greit å høre på brukerne av offentlige tjenester av og til også, ikke bare ideologene og de som jobber på skole/sykehjem osv.

    SvarSlett
  13. Jeg er ikke motstander av testing i skolen. Heller ikke nasjonale prøver. Det har kommet en god del bra ut av det siden innføringen i 2004. Blant annet har en fått et fokus på grunnleggende ferdigheter som er bra. Problemet er hvordan testene brukes. Og at de - i sammenheng med annen høyrepolitikk som offentliggjøring av resultatene, stykkprisfinansiering og fritt skolevalg opplever at skolen tar en ny retning - bort fra tanken om inkludering og tilpasset opplæring. Selv om forskning viser at nettopp inkludering kjennetegner de gode skolesystemene i verden.

    Testing er som alt annet spørsmål om balanse - for mye blir feil. I høyrestyrte kommuner tyder alt på at en for lengst har tøyd strikken for langt.

    SvarSlett
  14. Hva med stykkprisfinansiering og fritt skolevalg fører til mindre inkludering og tilpasset opplæring?

    Vi er åpenbart uenige om bruken av testene er hensiktsmessig eller ikke, og om strikken er tøyd for langt eller ikke, så der kommer vi ikke noe lenger tror jeg. :) Det er vel mer snakk om hva man ønsker snarere enn hva som er rett?

    Heldigvis er det ulike meninger også blant lærere om hva effekten av bruken prøvene i Osloskolen medfører:

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4211328.ece

    SvarSlett
  15. Asbjørn - Er Guro Sibeko - artikkelforfatteren du sikter til - lærer i Osloskolen? Trodde hun var lektorutdannet forfatter.. Medlemmene i utdanningsforbundet ER lærere, og av dem er 67 prosent helt eller delvis enig i at nasjonale prøver slik de gjennomføres og brukes i dag, bør avvikles. Jeg er ikke sikker på at det er riktig å avvikle prøvene, men det sier noe om at lærerne er kritiske til hvordan de brukes i skolen.

    SvarSlett
  16. I will keep visiting this blog very often. It is good to see you verbalize from the heart and your clarity on this important subject can be easily observed.

    SvarSlett
  17. Hei

    Jeg ønsker å kontakte deg med en forespørsel om et intervju eller en artikkel i bladet Under Utdanning. Dette er Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets medlemsblad som når ut til våre 12.000 medlemmer.

    Dessverre fungerer ikke linken "send melding" fra mitt hold.

    Kontakt meg gjerne på red.ps@udf.no

    Med vennlig hilsen
    Elisabeth Udnes Johannessen, redaktør Under Utdanning

    SvarSlett