lørdag 30. januar 2010

Mobbet og sjanseløs


(På trykk i Dagbladet lørdag 6.februar under overskriften "Kunnskapsløst av Jesper Juul")


Den kjente familieterapauten Jesper Juul forteller i dagens Magasinet en fortvilet mor at hennes 14-årige datter har skylda for mobbingen hun har vært utsatt for. Han skriver at "det handler om hvem hun er. Om hennes utstråling, måten å møte nye mennesker på og så videre - og om hennes selvfølelse." Juul foreslår å "la tre/fire av medelevene hennes til å hjelpe til med å beskrive hvordan de ser på henne, og hva det er som får dem til å være uinteresserte eller ta avstand fra henne."

"Hvorfor frastøter jeg andre mennesker?" Det ber Jesper Juul jenta spørre seg selv. Før han foreslår at familien hennes slutter å bekymre seg. For det er i følge den danske familieterapauten "usunt for hennes selvfølelse å være evig gjenstand for sin families sorger og bekymringer."

Det er vondt å lese Jesper Juuls svar når en jobber med gutter og jenter som utsettes for mobbing. Hvis en lærer hadde rådet et mobbeoffer til å la mobberne forklare hvorfor de blir frastøtt av henne, og samtidig bedt familien hennes slutte å bry seg, ville læreren etter mitt syn vært uegnet til å jobbe i skolen.

Det er ikke riktig som Jesper Juul sier, at det er offerets "måte å forholde seg til andre som frastøter mennesker". Det er beklagelig at familieterapauten har skjønt så lite av mekanismene i mobbing. For det er disse tankene som gjør offeret mer sårbart jo lenger overgrepene pågår. Dette er hva et offer for mobbing vil tro - at de har skylda. Det å bli plaget skaper usikkerhet, dårlig selvbilde og til slutt sykdom.

Mobbing er aldri offerets skyld. Mobbing oppstår fordi noen ønsker å utnytte sårbarhet for å oppnå en belønning - oftest makt eller tilhørighet. Maktvakum skapt av mangel på god ledelse vil raskt fylles av de som ønsker en slik belønning. De tre faktorene som skal til for at mobbing oppstår er;
- En eller flere som ønsker/har behov for makt eller tilhørighet
- Sårbarhet
- Mangel på voksenkontroll/ledelse

Det er sårbarheten som er det viktige kjennetegnet ved ofre for mobbing - ikke de egenskapene som mobberne peker på. Disse fungerer som verktøy for å umenneskeliggjøre offeret. For å rettferdiggjøre overgrepene. En kan bli mobbet for alt mulig. Det vanlige er at mobbere bruker det som rammer hardest - det offeret ikke kan gjøre noe med; som useende, kropp, famile, evner eller ressurser.

Mobbing ligner på andre overgrep. Blant annet ved at det attribueres skyld til offeret. I Ålesund fikk vi nettopp et eksempel på hva voldtektsoffre blir utsatt for - beskjed om at jenter er dumme hvis de går alene. Altså - voldtekt er jenters egen skyld. I dagens Magasinet viser Jesper Juul hvorfor vi også må jobbe med å kunnskap om hva mobbing er og med holdningen til mobbeofre.

15 kommentarer:

  1. TAKK Erlend Moen! You made my day! Jeg leste artikkelen til Jesper Juul på lørdag og satte den virkelig i vrangstrupen. Trodde ikke mine egne øyne.

    SvarSlett
  2. Jesper Juuls forslag til løsning på denne jentas fortvilte situasjon ville vært å påføre henne enda et overgrep!
    Kvalmende!

    SvarSlett
  3. Eva Oline Vilster Nordsteien3. februar 2010 kl. 10:47

    Erlend, er så enig!! Gjør meg den tjenesten å sende inn dette innlegget til Dagbladet, det MÅ komme i neste lørdags Magasinet. Gjør det NÅ!!

    SvarSlett
  4. "jenter er dumme viss de går alene"...ja, det var veldig dumt sagt av sikkerheitsvakta. Men eg høyrde resten av intervjuet og sit igjen med eit litt anna inntrykk av totalen. Han sa at jenter ikkje burde gå aleine i Ålesund under dei omstenda som var, men gå saman med nokon, ta taxi eller få nokon til å hente seg. Det var naivt å tru at overgrep ikkje skjer deg. Heilt til slutt brukte han uttrykket "dumme" og det er sjølvsagt feil ord.
    Resten...så enig!

    SvarSlett
  5. Bra skrevet! Jeg har selv blitt mobbet og utesteng da jeg gikk på skolen, og beskrivelsen av den 14-årige jenta kunne godt ha vært meg for noen år tilbake. Derfor ble jeg også mektig provosert over svaret fra Jesper Juul hvor han legger skylden på jenta og ikke mobberne. Lurer også på hvordan Jesper Juul har sett for seg hvordan det skal foregå i praksis, at jenta får vite de andres menig om henne. Jeg er redd det bare vil føre til enda mer ydmkelseer for henne

    SvarSlett
  6. Så bra at du tenker egne tanker og formidler dem så godt!

    Det er mange saker der jeg er uenig med Jesper Juul og der jeg mener han tråkker på feil jorde. Dette er en av dem.

    SvarSlett
  7. Tusen takk Erlend, for at du tar til motmæle mot Jesper Juul. Jeg har savnet kommentarer fra andre fagfolk inn i forhold til hans uttalelser (og familieterapien).

    Jeg har reagert på flere svar han gir fortvilte mennesker i sin spalte i Magasinet, og særlig reagerer jeg på at skyld står så sentralt. Har ikke mennesker som spør om hjelp og råd vansker nok, om de ikke i tillegg skal få tilleggsbelastninger om skyldfølelse på toppen? Reagerer også kraftig på det synet han har på foreldre til barn med diagnoser som AD/HD, Asperger, depresjoner osv; Han gir lett skylda til foreldrene og oppvekstmiljøet, og overser fullstendig annen forskonin og den nevropsykologiske og biologiske siden av saken (se Magasinet fra 5. september 2009, noe av dette ligger på nett).

    Mor til gutt med Asperger syndrom

    SvarSlett
  8. Jeg har problemer med å forstå hvordan du leser at han gir mobbeofferet skylda? Han prøver jo bare å hjelpe en mor med å styrke selvfølelsen til datteren sin, etter min mening er det det beste rådet en mor kan få!

    SvarSlett
  9. Jesper Juul sier det veldig direkte til den som ønsker å se. Han sier blant annet at "det handler om hvem hun er". Det er å gi offeret skyld. Det viser etter mitt syn mangel på kunnskap, for mobbing handler ikke om det. Det er det mobberne vil at offeret skal tro. Og det er hva mange ofre for mobbing selv lærer seg å tro. Det er noe av det aller tristeste med mobbing - og andre overgrep. I jobben min har jeg møtt mange ofre for mobbing som forteller om dette. Som unnskylder plagerne med at det jo var sin egen feil - det er jeg som er stygg, er feit, er dum osv. Og som først når de blir eldre og kommer ut av mobbesituasjonen ser tilbake og ser at det ikke handlet om hvem de var - det handlet om at noen var interessert i å bruke dem - og som fikk anledning til å gjøre det fordi lærere og andre voksne ikke så, ikke maktet eller hadde kunnskap til å gripe inn.
    Jeg mener at du selv legger skylda på offeret i dagens Dagblad. Du skriver at årsaken til at mobbing oppstår er frustrasjonen som "ofrene" skaper. (Hvorfor bruker du hermetegn på ofrene men ikke når du skriver om mobberne?)
    På hvilken måte vil det styrke datterens selvbilde å bli konfrontert med hvorfor hun frastøtet plagerne sine, som Jesper Juul foreslår?

    SvarSlett
  10. Min erfaring er at det ikke virker å få offeret til å forandre seg.

    Jeg har selv fått beskjed om en ting mobberne mente jeg gjorde feil, og som jeg ganske lett kunne forandre. Likevel ble det ikke noe mindre mobbing etterpå. De ble bare flinkere til å bruke andre egenskaper eller handlinger mot meg. Dette var trekk jeg ikke kunne eller ikke ville forandre.

    SvarSlett
  11. jeg tror det handler pm å se det litt i perspektiv her. om man vil finne ut årsaken til mobbingen, så ja hvorfor ikke være såpass tøff og gå rett bort til de og spørre? det som gjør det så lett og mobbe er jo at "offeret" er så sårbart og bare tar til seg det som kommer uten og forsvare seg på noen måte eller svare de. de kommer unna med det ikke sant? og derfor føler de seg mektige-fordi det handler om makt og dårlig selvfølelse hos de som mobber selv.

    og en annen ting. noe av det mest grusomme og utslitende ett barn kan oppleve er å gå rundt å føle skyld og bekrymring rundt det at hennes situasjon og henne selv er årsaken til at foreldrene har det vondt, gråter, sliter og setter spørsmålstegn ved seg selv. det å fortelle ett barn at du er så lei deg for hva som skjer at du gråter om kvelden er forferdelig slemt spørr du meg. en ting er å være ærlig å si at du skulle ønske situasjonen var annerledes men at du føler deg rådvill, men hvordan skal denne jenta klare å først å fremst bære på det vonde som skjer MOT henne, når hun i tillegg må bære på at hele familien hennes lider PGA HENNE?

    det må vries i en annen vending!

    og å sette inn foreldre og lærere i kampen har man gjort i årevis og det virker ikke. så det JJ prøver å si er at vi må finne nye metoder å takle dette på, hvorfor skal vi fordømme noe før det er prøvd.

    og hvor sier han at det er hennes skyld? han sier ikke det. han forklarer at det er ting ved henen som de andre plukker på ja. han sier ikke at det er hennes skyld at de gjør det.

    SvarSlett
  12. Ikke rart det blir misforståelser når vi skriver såpass forbi hverandre!

    Ser du siterer meg på at jeg sier "årsaken til at mobbing oppstår er frustrasjonen som "ofrene" skaper", og det er jo virkelig en grunnleggende misforståelse av hele innlegget mitt! Hvis jeg er så utydelig, har jeg full forståelse for uenigheten! For den spesielt interesserte har jeg prøvd å utdype poenget mitt i blogen min. .

    Du sier også at "Jesper Juul er veldig direkte for den som ønsker å se". Da er tydeligvis saken hva man ønsker å se eller hva man ser etter.

    Mitt poeng er at man ikke kommer noen vei med antimobbekampen ved å stigmatiserer grupper eller fordele skyld. Istedenfor å krenke mobberen må målet være å styrke mobbeofferet. Og igjen er det det jeg mener Jesper Juul gjør i sitt råd til moren.

    SvarSlett
  13. Juul har fått reaksjoner på svaret sitt til denne familien, men han velger å ikke drøfte disse. -Han fortsetter heller med at han tok helt rett i denne saken. Mulig metoden hans virket akkurat her, men jeg kan bare ikke tro at dette er en bra måte å foreslå for alle som blir mobbet:
    Link:
    http://www.dagbladet.no/2010/02/12/magasinet/jesper_juul/relasjoner/10358256/

    SvarSlett
  14. Jeg er så enig, så enig med deg, Erlend Moen. Jeg ble også kvalm av å lese Juul sitt svar til foreldrene, både hva angår hennes religiøsitet (vi har religionsfrihet her til lands) og hvordan hun eventuelt forholder seg til andre mennesker, mao å legge skylden på jenta.

    Det blir for lettvint, det, syns jeg. Og så skulle hun liksom utsettes for hva de andre måtte synes om henne....akkurat som om DET skulle hjelpe på selvfølelsen.

    Og i TILLEGG så skulle ikke foreldrene bry seg om henne og hennes venneomgang, fordi DET var skadelig for selvfølelsen?....?

    Selv har jeg asperger syndrom, en diagnose innenfor autismespekteret, og har selv opplevd mobbing på barneskolen, samt noe utfrysing også, på ungdomsskolen, selv om jeg alltid har hatt venner, også. Og det er ikke noe galt i å være sånn som man er. Man skal fremelske individualiteten, mener jeg, ikke øke konformiteten.

    Ikke sånn at man ikke skal prøve å gå overens med andre mennesker, men man skal ikke gå på kompromiss med seg selv for å gjøre det.

    SvarSlett
  15. jeg har nettopp flyttet til en bygd med min datter. Etter1/2 år har vi fått en mobbesak på oss. jeg opplever at den lekne jenta som jeg kjenner som famler etter sosial aksept og venner i flytteprosessen har fått en mor etter seg som aldri gir slipp på sin og barnets offerrolle. En liten konflikt der en tredjeveninnne kommer inn har blitt gedigen og ordet mobbing har kommet inn i en konflikt som kunne vært løst på mye mer ryddig måte fra skolen og foreldrenes side. Jo mobbing kan absolutt bli brukt feil og en kan få et stempel som kanskje alddri vil slippe pga ei jentes lave selvfølelse og hennes mors som kaster seg over offerstatusen til barnet sitt. Storm i vannglass...fjær har blitt til mange høns og man sitter igjen med mange vosne som mener kaster ut ord og jenter som kanskje bare hadde trengt en liten lett veiviser for å komme på riktig vei. Så helt klart viktig å se på alle sider av ordet mobbing også tørre å berøre mobbeofferet og ordet selvfølelse. Her er det ei som er stempla som mobber i en oppstartprosess på ny skole og kanskje sjanseløs!

    SvarSlett