onsdag 27. januar 2010

Er straff løsningen på vold i skolen?

Aps Marianne Aasen blir i dagens Dagbladet.no sitert på at problemene med barn som skulker, slår eller utagerer har sammenheng med "handling og konsekvens". Og sier videre at det bør få konsekvenser å gjøre noe galt. Aasen uttrykker at volden er noe foreldrene, ikke lærerne har ansvar for å stoppe. Uten å reflektere over at mange elever som utsetter andre for vold har med seg voldelige erfaringer nettopp hjemmefra. Og at skolen er svært egnet til å arbeide med å få elever til å finne andre løsninger på konflikter og følelse av avmakt.

FRPs Mette Hanekamhaug følger opp med partiets easyfiks på atferdsproblemer - "forsterkede skoler". Eller spesialskoler som det også heter. Det finnes ingen forskning eller erfaring på at samling av slik problematikk løser noe problem. Spesialskoler er etter mitt syn den dårligste løsningen for å møte elever som viser atferdsvansker, virker dårlig på de som utsetter andre for vold og bidrar til mindre fellesskap og mangfold i skolen.

Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien peker på at problemet med mobbing og vold gjennomsyrer samfunnet og bør løses som samfunnsproblem. Hun peker på den måten på en viktig del av problemstillingen - at også de som utsetter andre for vold og overgrep trenger hjelp og støtteå. Også KRFs Dagrunn Eriksen har et nokså nyansert syn på denne problematikken, men uttalelsen om at vold skyldes fokus på teori i skolen er en grov forenkling. Jeg har vanskelig for å være med på at de som utøver vold ville sluttet med dette hvis bare det var mer tresløyd eller kroppsøving i skolen. Det meste av volden foregår i frie situasjoner, i overgangssituasjoner eller på skoleveien. Der elever møter lærere som setter grenser på måter som ikke er i overenstemmelse med hva eleven opplever som ivaretakende. Eller der de blir utsatt for krenkelser fra enkeltelever eller grupper.

Min erfaring med vold i skolen er at heller ikke her finnes "blind vold". Når elever utsetter andre - voksne eller andre barn - for vold eller trakassering, skyldes dette i hovedsak en opplevelse av avmakt. For å løse problemet med vold i skolen må skolene derfor jobbe hardt for at elever skal slippe å utsettes for situasjoner der de opplever seg tvunget opp i et hjørne. Det må jobbes systematisk med elever som har vansker med aggresjon. Vi vet at elever som opplever mobbing opplever frykt og avmakt på skolen, derfor vil systematisk arbeid med mobbing virke forebyggende også i forhold til vold.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne og FRP-Hanekamhaugs uttalelser til Dagbladet viser manglende forståelse for mekanismene som fører til vold, og peker på løsninger som virker lite hensiktsmessige. At FRP peker på straff som løsningen på atfersvansker er i tråd med partiets politikk, mens det bør forventes mer av de som representerer venstresiden i politikken.

Jeg stiller dessuten spørsmål om det virkelig er sånn at det er flere elever som utsetter lærere for vold enn tidligere, og etterlyser i debatten tall som viser dette.

6 kommentarer:

  1. Fins det noen forskning som viser at vold uten konsekvens gjør at voldsutøveren slutter med vold ?

    Når man har en oppvekst hjemmefra som gjør at barnet utøver vold forteller det litt om hvilken bagasje barnet har med seg ut fra hjemmet.
    Og det hjemmet og de foreldrene mener du da er skikket til å ta seg av voldsproblematikken ?
    Hvordan får du det til å stemme ?

    Ser frem til svar.

    SvarSlett
  2. Jeg tror vi har ulik oppfatning av "konsekvens".. Det vi vet er at straff i seg selv ikke virker. Derfor er det en avsporing av debatten at det er dette som det ropes om når voldsproblematikk tas opp.

    Jeg mener at det er viktig at de som utsetter andre for vold mottar hjelp. De som utfører vold i skolen er barn. Det Marianne Aasen sier er at elever som utsetter andre for vold er foreldrenes, ikke skolens ansvar. Jeg er mer opptatt av hvem som kan bidra til at eleven IKKE bruker vold. Og mener da at skolen har en viktig rolle sammen med andre hjelpere.

    SvarSlett
  3. Ok - så det er ikke forskning du kan vise til som viser at alternative metoder virker.
    Ganske interessant å se deg kritisere FRP for å komme med meninger som det ikke er dekning for forskningsmessig og så se at du ikke kommer med det selv.

    Selvfølgelig virker straff. Men, ikke straff alene. Straff sammen med oppfølging virker. Slik er oppdragelse av barn. Gjør man noe galt så får man strammet inn friheten sin. Man må kanskje komme hjem tidligere om man har brutt tilliten, man må rydde, kanskje "gå på rommet", kanskje man ikke får lørdagsgodt om man har gjort noe galt.

    Men, det hjelper ikke å sende noen på rommet uten å forklare grundig hva det er som er galt og finne årsaken til at handlingen ble utført og så arbeide frem alternative handlingsmønster når konflikten eller problemet oppstår.

    Hadde jeg vært lærer og blitt slått så hadde jeg tatt direkte kontakt med foreldrene for samtale. Erfaring viser at foreldre tar parti med barnet sitt. Selvfølgelig. Og det kommer ikke løsning når man ikke innser at man har et problem.
    Hadde jeg som lærer blitt angrepet igjen hadde det blitt rett til barnevernet.
    På denne måten vet foreldre at DE også kan bli straffet om de ikke tar tak.

    Men - straff - og vite at man kan bli straffet om man ikke handler - det virker!

    SvarSlett
  4. Her er noen kilder du kan sjekke opp:

    Ekskludering og straff den mest vanlige, men likevel mest ineffektive reaksjon på alvorlig problematferd i skolen (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996)

    Ekskludering og straffereaksjoner uten støttetiltak for å utvikle positiv elevatferd gir økt:
    – aggresjon
    – hærverk
    – trusler
    – skoletretthet
    – skulk, forsentkomming
    Minst virkningsfulle tiltak for å redusere problematferd i skolen er:
    – Konsultasjon (samtaleterapi)
    – Psykoterapi
    – Straff
    (Elliot, Hamburg, Williams 1998; Gottfredson 1997; Lipsey 1991, 1992)

    Jeg mottar gjerne eksempler på at straff virker forebyggende på vold slik du påstår. Jeg vil hevde at det er mer vold i et land som USA, til tross for at de har helt andre og tyngre straffereaksjoner enn de fleste andre land.

    Jeg har aldri ment at vold ikke skal ha konsekvenser for dem som utfører det. Det mener jeg absolutt. Men det ensidige fokuset på å straffe "gjerningsbarnet" mener jeg er feil. Fordi det bare fører til mindre forståelse for hvorfor volden oppstår - og dermed mer vold.

    SvarSlett
  5. Og så må jeg spørre.. - Hvor kommer denne tanken om at elever som utsetter lærere og elever for vold i skolen IKKE opplever at dette har konsekvenser fra? De virkemidlene som du OG Marianne Aasen etterlyser er jo nettopp slike reaksjoner og arbeidsmåter som er helt vanlige i skolen. Det jeg reagerer på er at det ropes om mer straff når det nettopp er slike konstruktive konsekvenser som får slutt på vold..

    SvarSlett
  6. Jeg tror bare ikke på at "Fy" holder når et barn har knekt nesa på læreren sin.

    SvarSlett