Mobbet og sjanseløs

(På trykk i Dagbladet lørdag 6.februar under overskriften "Kunnskapsløst av Jesper Juul")


Den kjente familieterapauten Jesper Juul forteller i dagens Magasinet en fortvilet mor at hennes 14-årige datter har skylda for mobbingen hun har vært utsatt for. Han skriver at "det handler om hvem hun er. Om hennes utstråling, måten å møte nye mennesker på og så videre - og om hennes selvfølelse." Juul foreslår å "la tre/fire av medelevene hennes til å hjelpe til med å beskrive hvordan de ser på henne, og hva det er som får dem til å være uinteresserte eller ta avstand fra henne."

"Hvorfor frastøter jeg andre mennesker?" Det ber Jesper Juul jenta spørre seg selv. Før han foreslår at familien hennes slutter å bekymre seg. For det er i følge den danske familieterapauten "usunt for hennes selvfølelse å være evig gjenstand for sin families sorger og bekymringer."

Det er vondt å lese Jesper Juuls svar når en jobber med gutter og jenter som utsettes for mobbing. Hvis en lærer hadde rådet et mobbeoffer til å la mobberne forklare hvorfor de blir frastøtt av henne, og samtidig bedt familien hennes slutte å bry seg, ville læreren etter mitt syn vært uegnet til å jobbe i skolen.

Det er ikke riktig som Jesper Juul sier, at det er offerets "måte å forholde seg til andre som frastøter mennesker". Det er beklagelig at familieterapauten har skjønt så lite av mekanismene i mobbing. For det er disse tankene som gjør offeret mer sårbart jo lenger overgrepene pågår. Dette er hva et offer for mobbing vil tro - at de har skylda. Det å bli plaget skaper usikkerhet, dårlig selvbilde og til slutt sykdom.

Mobbing er aldri offerets skyld. Mobbing oppstår fordi noen ønsker å utnytte sårbarhet for å oppnå en belønning - oftest makt eller tilhørighet. Maktvakum skapt av mangel på god ledelse vil raskt fylles av de som ønsker en slik belønning. De tre faktorene som skal til for at mobbing oppstår er;

- En eller flere som ønsker/har behov for makt eller tilhørighet

- Sårbarhet

- Mangel på voksenkontroll/ledelse

Det er sårbarheten som er det viktige kjennetegnet ved ofre for mobbing - ikke de egenskapene som mobberne peker på. Disse fungerer som verktøy for å umenneskeliggjøre offeret. For å rettferdiggjøre overgrepene. En kan bli mobbet for alt mulig. Det vanlige er at mobbere bruker det som rammer hardest - det offeret ikke kan gjøre noe med; som useende, kropp, famile, evner eller ressurser.

Mobbing ligner på andre overgrep. Blant annet ved at det attribueres skyld til offeret. I Ålesund fikk vi nettopp et eksempel på hva voldtektsoffre blir utsatt for - beskjed om at jenter er dumme hvis de går alene. Altså - voldtekt er jenters egen skyld. I dagens Magasinet viser Jesper Juul hvorfor vi også må jobbe med å kunnskap om hva mobbing er og med holdningen til mobbeofre.

Er straff løsningen på vold i skolen?

Aps Marianne Aasen blir i dagens Dagbladet.no sitert på at problemene med barn som skulker, slår eller utagerer har sammenheng med "handling og konsekvens". Og sier videre at det bør få konsekvenser å gjøre noe galt. Aasen uttrykker at volden er noe foreldrene, ikke lærerne har ansvar for å stoppe. Uten å reflektere over at mange elever som utsetter andre for vold har med seg voldelige erfaringer nettopp hjemmefra. Og at skolen er svært egnet til å arbeide med å få elever til å finne andre løsninger på konflikter og følelse av avmakt.

FRPs Mette Hanekamhaug følger opp med partiets easyfiks på atferdsproblemer - "forsterkede skoler". Eller spesialskoler som det også heter. Det finnes ingen forskning eller erfaring på at samling av slik problematikk løser noe problem. Spesialskoler er etter mitt syn den dårligste løsningen for å møte elever som viser atferdsvansker, virker dårlig på de som utsetter andre for vold og bidrar til mindre fellesskap og mangfold i skolen.

Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien peker på at problemet med mobbing og vold gjennomsyrer samfunnet og bør løses som samfunnsproblem. Hun peker på den måten på en viktig del av problemstillingen - at også de som utsetter andre for vold og overgrep trenger hjelp og støtteå. Også KRFs Dagrunn Eriksen har et nokså nyansert syn på denne problematikken, men uttalelsen om at vold skyldes fokus på teori i skolen er en grov forenkling. Jeg har vanskelig for å være med på at de som utøver vold ville sluttet med dette hvis bare det var mer tresløyd eller kroppsøving i skolen. Det meste av volden foregår i frie situasjoner, i overgangssituasjoner eller på skoleveien. Der elever møter lærere som setter grenser på måter som ikke er i overenstemmelse med hva eleven opplever som ivaretakende. Eller der de blir utsatt for krenkelser fra enkeltelever eller grupper.

Min erfaring med vold i skolen er at heller ikke her finnes "blind vold". Når elever utsetter andre - voksne eller andre barn - for vold eller trakassering, skyldes dette i hovedsak en opplevelse av avmakt. For å løse problemet med vold i skolen må skolene derfor jobbe hardt for at elever skal slippe å utsettes for situasjoner der de opplever seg tvunget opp i et hjørne. Det må jobbes systematisk med elever som har vansker med aggresjon. Vi vet at elever som opplever mobbing opplever frykt og avmakt på skolen, derfor vil systematisk arbeid med mobbing virke forebyggende også i forhold til vold.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne og FRP-Hanekamhaugs uttalelser til Dagbladet viser manglende forståelse for mekanismene som fører til vold, og peker på løsninger som virker lite hensiktsmessige. At FRP peker på straff som løsningen på atfersvansker er i tråd med partiets politikk, mens det bør forventes mer av de som representerer venstresiden i politikken.

Jeg stiller dessuten spørsmål om det virkelig er sånn at det er flere elever som utsetter lærere for vold enn tidligere, og etterlyser i debatten tall som viser dette.

Bokanbefaling: Mobbingens Psykologi

Boka Mobbingens Psykologi av professor Erling Roland på Senter for Atferdsforskning i Stavanger bør være obligatorisk for alle som er opptatt av elevers læringsmiljø. Boka forklarer på ypperlig vis hvordan mobbing foregår, hvem som er involvert, hvilke mekanismer som utløses i maktvakum og gir oppskrift på hvordan å løse vanskelige mobbesaker. (Oppskrift som virker!)

Etter å ha lest boken gjentatte ganger og samarbeidet med lærere som har brukt den i arbeid i omfattende mobbesaker, er jeg overbevist om at professor Roland har skrevet den viktigste boka om mobbing noensinne.

Professor Kjell skogen har i "Spesialpedagogikk 3/08) omtalt boka på følgende måte: "I siste halvpart av boka fokuserer fofatteren på redusering og forebygging av mobbing. Han sksserer tiltak... og gir gode eksempler på konkret gjennomføring av intervensjoner. Som sådan kan boka også være en nyttig inspirasjonskilde for dem som ønsker å planlegge og gjennomføre tiltak mot mobbing på sin arbeidsplass."

Den eneste svakheten med boka er at det ikke gis nok konkrete tips til hvordan en skal avdekke mobbing, noe som er en forutsetning for at metodene som foreslås faktisk skal virke.