tirsdag 7. desember 2010

Ut av PISA-tåka?

Blogglisten

De positive resultatene fra PISA-undersøkelsen 2009 viser ikke bare at norsk skole er på rett vei. Den viser at vi har vært på rett vei en god stund. Det er ikke arbeidet de siste tre årene som gjør at vi i dag opplever opptur resultatmessig. Det er utviklingen i norsk skole fra midten av nittitallet som har vært god. Parallelt med satsing på mer fagfokus har flere regjeringer klart å jobbe aktivt og bra med arbeidsmiljø, vurdering og inkludering. Elevene som har gjennomført PISA-undersøkelsen 2009 har hatt hele skolelivet sitt etter Reform 97.

Jeg har tidligere skrevet at PISA-tåka ligger over norsk skolepolitikk. De dårlige PISA-resultatene til norske elever har skapt en debatt som i liten grad har tatt utgangspunkt i de positive trekkene ved norsk skole. Og mange har bedt om en endring i retning av et mer segregert og resultatorientert skolesystem.

Til tross for den negative mediedebatten har skolen stort sett jobbet etter de samme prinsippene som ble utmeislet på midten av nittitallet. I den negative tåka har lærere og skoler arbeidet etter de prinsippene en vet virker. Samtidig som en har tatt tak i de tingene som har kommet frem som nødvendige - blant annet forbedring av leseopplæringen og bedre undervisning i realfag.

I rapporten om PISA 2009 vises det til tre hovedtrekk som kjennetegner skolesystemer som virker:  Land som har en fellesskole, som ikke skiller elevene ut i grupper, klasser eller skoler etter prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn.

En borgelig regjering med FRP i spissen ville lagt om kursen mot en mer segregert skole. Frp har blant annet gått inn for at elever med atferdsproblemer og funksjonshemmede bør gå i egne skoler. I dag bør mange være tilfredse med at vi har hatt rødgrønn regjering i Norge de siste årene. I sverige ser man etter noen år med borgelig regjering en utvikling mot mer segregert skole og fallende PISA-resultater. 

Det er grunn til å håpe at debatten vil bli mer nyansert etter denne oppreisningen til den norske modellen. Som alt annet endringsarbeid er det lettere å få til en forbedring når en tar utgangspunkt i det som allerede er bra. For alt er ikke perfekt i norsk skole. Når tåka nå letter vil det bli letter å diskutere på en hensiktsmessig måte.

2 kommentarer:

  1. Den svenska nedgången har pågått under decennier;
    har alltså mindre samband med borgerliga regeringar än med andra faktorer.

    SvarSlett
  2. Det viktigste resultatet er likevel at det svenske skolesystemet blir dårligere og dårligere - med de borgelige partiene i norges politikk. Vet ikke nok om svensk skolepolitikk til å vite om venstresiden der har drevet en politikk for segregering fremfor inkludering. Som jo viser seg å være riktig måte å sørge for gode resultater på..

    SvarSlett