I Nederland går ca 50% i kristne skoler utenfor det offentlige. De kaller det ikke privatskoler, men det er skoler som er utenfor det offentlige systemet, og som kjennetegnes av at de - i motsetning til de offentlige skolene - kan si nei til å ta i mot elever, og har lettere for å vise ut elever. Skolestart for barn i nederland er det året de fyller 4 år. (Barna kan begynne på fireårsdagen på våren, men MÅ begynne høsten de fyller fire) Etter åtte år velger elevene seg studieretning ca slik vi velger etter grunnskolen. Det går 50 000 elever i nederlandske "behavioral schools" eller spesialskoler. Dette er barn fra 4-12 år med ulik type nedsatt fysisk eller mental funksjonsevne, atferdsproblemer, lese- og skrivevansker eller annet som gjør dem "uskikket" til vanlig skole. Det er karakterer i alle fag fra 1. skoleår (4 år).
Det nederlandske skolesystemet er mer typisk for skolesystemer i den vestlige verden enn det norske systemet. Og de gjør det langt bedre enn oss i PISA-tester og andre resultatmålinger. Derfor er det gledelig å se hva disse 13 rektorene sier etter å ha vært og sett på fire ulike norske barneskoler.
- Elevene er trygge på seg selv og aktive i undervisningen
- Selv de aller minste snakker engelsk godt
- Det er rolig i klasserommet, god disiplin og elevene gjør som læreren ber dem om
- Det virker som om lærere og elever trives sammen
- Det er underlig at elevene får hjelp i klasserommet - i Nederland foregår all bistand utenfor rommet, og læreren er alene.
- De uttrykker at læringsstrategier, veiledet lesing og aldersblanding er spennende arbeidsmåter
- De blir rystet når jeg forteller at det er partier i Norge som tar til ordet for et nederlandsk system i Norge.
- De er imponert over skolebyggene i Norge
Rektorene som var på besøk i Trondheim ønsker et system i Nederland der alle er inkludert i samme skole. De hadde en modell som liknet mer på vår på 80-tallet, men pga innføringen av stadig flere tester og fokus på testresultater ble det innført en mer konkurransepreget modell. Disse rektorene mener at den modellen de har i dag er kostbar og dårlig. Selv om Nederland gjør det bedre enn Norge på PISA-undersøkelsene mener de at det gir et skjevt bilde, da elevene som går i spesialskolene ikke - så vidt de vet - inkluderes i tallene.
Jeg syns det er spennende at utenlandske skoleledere kommer til rødgrønne Trondheim for å lære hvordan de skal utvilke skolene sine. Og syns de som svartmaler situasjonen i norsk skole bør se opp fra konkurransetåka og se at vi ved å "erstatte enhetsskolen" vil miste mye verdifullt.
PISA _matematikk_ gir et skjevt bilde først og fremst fordi den er for lett analytisk og tematisk; når det gjelder de aspektene så egner den seg for 12-åringer, ikke 15-åringer. Og vi vet at når analyseintensiteten skrus opp så faller de nederlandske elevene gjennom mens landene der matematikkundervisningen faktisk er sterk (Øst-Europa og Øst-Asia) går til topps.
SvarSlett50 000 elever på spesialskole tilsvarer i Nederland <2.5% av elevene - neppe nok til å gjøre de store utslagene på rankingen. Og "også" i Norge blir visse elever som sliter/har særskilte lærevansker bedt om å holde seg hjemme når det er Nasjonale Prøver eller "servert" svarene på edelt fat...
SvarSlett