Heldagsskolen: "Enhetsskolen Versjon 2" eller "Gratis SFO"

Arbeiderpartiet og SV har dominert årets valgkampdiskusjon om utdanning. Nye forslag til bedring av lærernes kår, bedre og billigere SFO og flere lærere har vært blant de viktigste sakene. I Arbeiderpartiets ti punkter for en bedre skole ligger svaret på mange av de største utfordringene. Og når landets største parti nå tar roret i utdanningsdiskusjonen er det grunn til å håpe at det blir et massivt og positivt fokus på utvikling av grunnskolen den neste fireårsperioden.

Et begrep som går igjen i debattene er Heldagsskolen - Hva er det?

Mitt utgangspunkt er at jeg er tilhenger av tanken om en slik utvidelse av det gratis, offentlige skoletilbudet, men ser også noen feller en kan gå i hvis vi ikke er varsomme.

Det fins ikke en enkel beskrivelse av hva Heldagsskolen er og skal være.

Heldagsskoletanken tar konsekvensen av at Skole-fritidsordningen har noen åpenbare, grunnleggende mangler (Bortsett fra at tilbudet varierer fra svært godt til ganske dårlig, fra svært billig til enormt kostbart). Den viktigste mangelen er at alle elever ikke går her. Dermed blir all utvikling mot mer fag, mer pedagogisk personale, mer organisert skoleaktivitet og en mer "skolelik" SFO bare en forsterkning av skolens allerede manglende evne til å utjevne forskjeller. SFO er også for 1-4 trinn, mens heldagsskolen skal være for alle i grunnskolen.

Heldagsskolen er en utvidelse av skoledagen som ikke nødvendigvis innebærer mer fag i tradisjonell forstand. Heldagsskolen er tanken om at elever blir tatt i mot på skolen på morgenen, og drar fra skolen når det er naturlig å tenke seg at det er trygt å være hjemme. I løpet av denne dagen i skolebygningen skal elevene som nå ha fagene sine, men kanskje det går an å endre forestillingen om 45/90 minutters økter med 10/15 min friminutt. Kanskje går det an å tenke seg kulturskolen inn i en helhetlig skoledag, kanskje kan idrettslag bruke tiden før skoledagens slutt til kursing og aktiviteter. Kanskje kan en få til det etterlengtede samarbeidet med næringsliv og lokalmiljø som en ikke har lyktes i tilstrekkelig grad med i Norge. I det hele tatt åpner en lenger skoledag for å tenke flere tanker samtidig, og mer kreative tanker enn det vi har gjort til nå.

Heldagsskolen er ikke et ferdigstekt brød. Mer en deig til forheving. Det er tanken om hvordan skoledagen til ungene skal se ut som avgjør partienes ulike holdninger til Heldagsskolen. På samme måte som SV og Arbeiderpartiet ikke kan si at Heldagsskole er svaret på alle utfordringer i skolen - fordi Heldagsskole pr nå bare er en ide - er det meningsløst av Høyre og Sentrumspartiene å harselere over heldagsskolen. Lederen for Kristelig Folkepartis ungdom, Kjell Ingolf Ropstad, sier blant annet; "Har du sett en dårlig film på 3 timer så blir den ikke bedre av at regissøren legger til en ekstra time." Forutsetningen til KrFU er altså at skolen er å sammenlikne med en dårlig film. Da blir ganske store deler av diskusjonen meningsløs.

Forsøkene med heldagsskole er evaluert som vellykkede. 34 skoler var med i forsøk som ble evaluert i 2008. SINTEF-rapporten fra 2008 peker på flere positive sider med utviklingen i skoler som har satset på Heldagsskoletankegangen. Deriblant positive elever, foreldre og lærere. Man er imidlertid nødt til å ta forbehold med slike forsøk. Skolene som er med er ekstra motiverte, får ekstra midler og er utsatt for ekstra fokus. Dermed er betingelsene for suksess bedre for disse enn dersom en tvinger frem noe slikt for alle skoler over alt.

Foruten forsøksskolene er trenden i skolenorge at SFO/Skole tar mer og mer inn i seg tanken om en helhetlig skoledag. Blant annet har Osloskolens overgang fra SFO til Aktivitetsskole klare Heldagsskoletrekk i følge Utdanningsforbunet.

Når jeg liker tanken om Heldagsskolen er det fordi jeg støtter en mer fleksibel skoledag/uke. Og ser for meg en "optimal" skoledag for en elev på barnetrinnet som noe som likner dette;

En teoridel av dagen første halvdel, deretter en lang økt med aldersblandet fysisk aktivitet før en går over til mer praktiske fag, kurs og fritidsaktiviteter mot slutten av dagen. Mulighetene for å variere undervisningen og tilpasse til hver enkelt elev øker når en har større frihet tidsmessig.

At elevene drar hjem uten å ha med seg lekse, mener jeg er blant de største fordelene med en heldagsskole, da jeg er grunnleggende motstander av lekser. Jeg mener at skolearbeid hører skoletiden til. Og at fritiden etter skolen er fritid. Lærere skal være lærere, foreldre skal være foreldre. Sånn sett støtter jeg Lederen i Dagsavisen fra 24.januar i år. Men det er en egen debatt. Det er fullt mulig å tenke heldagsskole og hjemmelekser. For de som måtte synes det er en god ide.

Holdningene til Heldagsskolen er forskjellige. Sterkest går motstanderne ut. Tilhengerne av tanken om en heldagsskole innrømmer at detaljene i modellen enda ikke er 100% på plass, men ønsker å se fremover mot en slik mer rettferdig, gratis og trygg utvidelse av enhetsskolen.

Her er en artikkel der Barneombudets Jan Mossige forklarer hvorfor han ønsker en heldagsskole velkommen, og hvorfor han mener mellomtiden bør brukes til å lage en bedre SFO.

Her er en kritisk artikkel om enhetsskolen av 1.amanuensis ved UIO Christian Beck

Her er en forskningsartikkel av Cay Gjerustad og Thomas Nordahl om Heldagsskolen fra 2005. Artikkelen peker på at det er lite forskning om Heldagsskolen