Lektor Moens blogg

"Kunnskapsbløffen" av Magnus Marsdal

2011-08-24T12:47:00.000-07:00

Magnus Engen Marsdal presenterte i dag sin nye bok Kunnskapsbløffen - Skoler som jukser, barn som gruer seg - gitt ut på Manifest forlag. Boka ble presentert på Utdanningsforbundets valgdebatt på Dokkhuset i Trondheim. Lærere og skoleledere på møtet ble rystet av Engen Marsdals fortelling om situasjonen i skolen.

Marsdal tegner et bilde av at det vi til nå har trodd var lik skole over hele landet. Enhetsskolen. Bygget på prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring. Marsdal viser oss at bildet slår sprekker der høyresida får bestemme. BI-utdannede lærere i 30-åra blir ansatt som skoleledere og vrir aktiviteten til terping på tester. Svake elever blir bedt om å holde seg hjemme for ikke å ødelegge skolens testresultater. Resultatmål overtar for læringsmål. I boka si bruker han blant annet utviklingen i høyre/Frp-styrte Oslo og Sandefjord som eksempler.

Hvordan kan lærere være med på en slik utvikling? Er det ikke lærerne som svikter når elever blir sendt hjem fra nasjonale prøver fordi de ødelegger skolens resultater? Er det ikke lærerens oppgave å sørge for at det er opplæringsmålene som skal prege skolehverdagen? På valgdebatten i Dokkhuset var Høyres Henrik Kjærulf bekymret over at lærere kan svikte elevene og la en slik utvikling skje. Arbeiderpartiets John Stene peker på at det er systemet, ikke læreren som svikter når konkurranseelementet blir for stort.

Det viktigste for læreren er aktiviteten i og rundt gruppa eller klassen. Hver enkelt elev, faget, foreldresamarbeidet. I hverdagen er det vanskelig å oppfatte den retningen som skolen tar. Høyreskolens ideologiske snuoperasjon mot konsern- og markedstenking går over hodet på lærerne. Jeg tror mange lærere i Oslo, Sandefjord og andre H/Frp-kommuner vil bli overrasket over det bildet Marsdal tegner. Jeg tror de som tar utviklingen inn over seg vil stemme på andre enn Høyre eller Frp 12.september.

Boka til Marsdal avsluttes på følgende måte: Før jeg begynte med denne boken, tok jeg for gitt at lærerne alltid vil stå på vakt om de verdiene den norske skolen bygger på. Nå vet jeg mer om hva de er utsatt for. Jeg er ikke lenger så sikker på at lærerne kan makte å forsvare skolen vår mot en økende råhet i samfunnsklimaet, mot en overtro på forretningslivets resultatmoral som mangler tydelig grense mot forakten for svakhet. Lærerne trenger flere støttespillere.

Les utdrag av boka her

Her er lenke noen mediekommentarer om boka (Oppdateres)
Dagbladet: "Den altfor smale sti" Kronikk av Sindre Indregård, Elev og lærlingombud i Oslo
Dagbladet: "Falsk fasadebygging forgifter skolen", Artikkel om barneskolelærer Vidar Green, en av Marsdals kilder.
Ukeavisen Ledelse: "Målstyring og bivirkninger i skolen", Redaktørkommentar
NRK Østlandssendingen: "Krever skolejuksgransking", Arbeiderpartiets Andreas Halse på bakgrunn av "Kunnskapsbløffen".
NRK: "Læreropprør mot konstant prøvepress", Sak fra 23.mai der Utdanningsforbundet advarer mot høyreskolen.
Dagsavisen: "Lærerne vurderer å si nei", Utdanningsforbundet i Oslo bekrefter Marsdals kritikk av hvordan de nasjonale prøvene brukes i Osloskolen.
Utdanningsforbundet: "Kritisk til nasjonale prøver", Leder Mimi Bjerkestrand forteller at lærere kjenner seg igjen i Marsdals beskrivelse av situasjonen i skolen.

Endelig en mobbedom

2011-06-06T11:08:00.000-07:00

Kristiansand kommune er i følge NRK dømt til å betale en 30 år gammel mann erstatning for mobbing. Mobbingen skal ha skjedd da mannen gikk på en barneskole i kommunen. Dette kan vise seg å bli viktig, da det frem til nå har vært vanskelig å få dømt skoleeiere for å ha unnlatt å stoppe mobbing.

Mannen er i dag 25% invalid med diagnosen posttraumatisk stresslidelse (ptsd) på grunn av de alvorlige overgrepene han ble utsatt for. Dette er i tråd med forskning og erfaring som viser at ofre for mobbing ofte påføres alvorlige psykiske lidelser.

I følge Universitetet i Oslos nye "utredning om elevombud og læringsmiljø" (s 10) har vi fem liknende dommer siden 1993.

Fokus og kunnskap er de viktigste virkemidlene mot mobbing. Men det vil hjelpe med det trykket som en ny rettskraftig dom medfører. Det er derfor bare å krysse fingrene for at dommen, som er endret fra tingretten, blir stående dersom saken havner i høyesterett.

Virker mobbeprogrammer?

2011-02-17T13:04:00.000-08:00

VGs kampanje Bry deg har satt
fokus på mobbing som er bra.
UDIR bidrar til å dempe effekten
av kampanjen.

Utdanningsdirektoratet råder statråd Halvorsen til å kutte all støtte til mobbeprogrammer til bruk i skolen fordi de ikke virker. Grunnlaget for avgjørelsen er en NIFU-rapport som visstnok slår fast at skoler som bruker disse programmene ikke har mindre mobbing enn andre skoler.

NIFU er Nordisk institutt for studier av inovasjon, forskning og utdanning. Deres rapport konkluderer med at mobbing ikke må ses isolert, og at "Mobbing, urettferdig behandling og diskriminering er ikke noe man kan kjøpe seg bort fra ved å ta i bruk et program." De finner ingen sammenheng mellom omfanget av mobbing på skoler og bruk av programmer. Bortsett fra en liten nedgang i mobbingen for de skolene som bruker eller har brukt Olweusprogrammet, og en liten økning i mobbingen for de skolene som bruker Zero og PALS.

Jeg er enig med professor Dan Olweus som på Debatten på NRK sier at rapporten er et verdiløst grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk i skolen.

Det anerkjente internasjonale forskningsnettverket Cambell Collaboration trakk bare for noen måneder siden nettopp de norske programmene som best case - eksempler i sin rapport om programmer mot mobbing i verdensmålestokk. De hevder at programmer har effekt og at det er brede, forskningsbaserte tilnærminger som virker aller best. Dette står i sterk kontrast til NIFU-rapporten.

NIFU tar i sin rapport en rekke viktige forbehold; de har blant annet ikke sjekket utviklingen på skoler som har tatt i bruk programmer. Dette nevnes i rapporten, men tas ikke hensyn til i konklusjonen. Hvis en sammenlikner en gammel bil som har vært på verksted med en flunkende ny bil, så vil det kanskje ikke være så rart om den nye bilen skårer best i test. Betyr det at en skal slutte å ha gamle biler inne til sørvis - at verkstedet ikke virker?

Det er vanskelig å få øye på hvilke programmer NIFU peker på som mobbeprogrammer. Selv har jeg god kjennskap til Respektprogrammet. I dette er Klasseledelse og relasjoner bærebjelker i arbeidet med læringsmiljøet. Som igjen har påvist effekt mot mobbing på skolene som har tatt i bruk det. Dette er et program som får støtte fra UDIR og som dermed er mulig for skoler å ta i bruk. Dersom byråkratene i UDIR får bestemme vil det bli færre skoler som ved bruk av Respekt får system i sitt arbeid med læringsmiljø.

Mange skoler får til å holde fokus på læringsmiljø og har et godt systematisk arbeid uten å bruke programmer. At UDIR foreslår å kutte støtten til programmer er likevel merkelig. I verste fall bidrar UDIR med dette til å dempe det positive momentum som mobbing har i samfunnsdebatten. Heldigvis gjorde Statsåd Halvorsen det klart i NRK-Debatten at hun ikke kom til å følge UDIRs råd.

Regional konferanse om Læringsmiljø i Trondheim

2011-02-02T06:16:00.000-08:00

UDIRs nye veileder for arbeid mot
mobbing sendes i disse dager ut og
ble presentert på konferansen.

Utdanningsminister Kristin Halvorsen og Professor Thomas Nordahl er blant foreleserne på den regionale konferansen om Læringsmiljø på Rica Nidelven Hotell i Trondheim 2. og 3. februar. Bedre Læringsmiljø er Utdanningsdirektoratets femårige satsing på elevenes læringsmiljø.

Uvisst om det skyldes norges flotteste lunsj og middag påspandert, eller at interessen for emnet er massiv i trøndelagsregionen, er 450 lærere, rektorer og andre deltakere på konferansen disse to dagene.

Det vi får høre er:
- Relasjonen lærer/elev er den viktigste forutsetningen for gode læringsmiljø
- Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for elevenes læringsutbytte
- Lærerens lederegenskaper er den faktoren som betyr mest for læringsmiljø og læringsutbytte
- Kvaliteten i læringsmiljøet er viktig for elevenes helse
- For å endre et dårlig læringsmiljø må det jobbes med de opprettholdende faktorene fremfor de faktorene som i liten grad lar seg endre

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere og materiell for å bistå skoler med å skape gode, trygge læringsmiljø. Professor Nordahl har samlet kjent kunnskap om dette arbeidet her.

Utdanningsministeren brukte sin taletid til å snakke om mobbing og den nye veilederen for arbeid med mobbing. Denne sendes i disse dager til alle ansatte i norske skoler og er kortfattet og god. Veilederen ligger tilgjengelig for nedlasting her.

Alle innledernes forelesninger filmes og legges fritt tilgjengelig her. For alle som jobber i skolen anbefales særlig Thomas Nordahls innledning.

Innblikk i skjult mobbing

2011-01-25T14:56:00.000-08:00

Tove Flack fra Senter for Atferdsforskning i Stavanger har utviklet "Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing". Boka som beskriver verktøyet er tilgjengelig for nedlasting her. Sak i VG om verktøyet som er utviklet her.

Tove Flack er en etterspurt foredragsholder og har beskrevet verktøyet på en måte som gjør et utfordrende emne lett tilgjengelig. I boka gir Flack en praktisk innføring i bruk av verktøyet som hun har prøvd ut på flere skoler. I tillegg gir stipendiaten ved SAF gode tips og en viktig innføring i bruk av observasjon som metode.

Det er skrevet mye om mobbing, blant annet i SAFs Erling Rolands bok Mobbingens Psykologi. Men frem til nå har metoder og verktøy for avdekking av mobbing vært dårlig beskrevet. Tove Flack har med denne utgivelsen gitt et vesentlig bidrag til alle som ønsker å finne ut av mekanismene i mobbing.

På SAFs egne nettsider beskrives "Innblikk" på denne måten:

INNBLIKK er et verktøy som gir praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon med hensyn til positiv og negativ komunikasjon mellom elever.

Metodene i INNBLIKK er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing. Opplysningene som fremkommer gjennom samtale og kartlegging har til hensikt å gi informasjon om hvem som er pådrivere i eventuell mobbing og hvordan plaging isåfall foregår.

Det er ingen grunn til å nøle - kjøp eller last ned en versjon av "Innblikk" hvis du jobber i skolen.

Ut av PISA-tåka?

2010-12-07T03:51:00.000-08:00

De positive resultatene fra PISA-undersøkelsen 2009 viser ikke bare at norsk skole er på rett vei. Den viser at vi har vært på rett vei en god stund. Det er ikke arbeidet de siste tre årene som gjør at vi i dag opplever opptur resultatmessig. Det er utviklingen i norsk skole fra midten av nittitallet som har vært god. Parallelt med satsing på mer fagfokus har flere regjeringer klart å jobbe aktivt og bra med arbeidsmiljø, vurdering og inkludering. Elevene som har gjennomført PISA-undersøkelsen 2009 har hatt hele skolelivet sitt etter Reform 97.

Jeg har tidligere skrevet at PISA-tåka ligger over norsk skolepolitikk. De dårlige PISA-resultatene til norske elever har skapt en debatt som i liten grad har tatt utgangspunkt i de positive trekkene ved norsk skole. Og mange har bedt om en endring i retning av et mer segregert og resultatorientert skolesystem.

Til tross for den negative mediedebatten har skolen stort sett jobbet etter de samme prinsippene som ble utmeislet på midten av nittitallet. I den negative tåka har lærere og skoler arbeidet etter de prinsippene en vet virker. Samtidig som en har tatt tak i de tingene som har kommet frem som nødvendige - blant annet forbedring av leseopplæringen og bedre undervisning i realfag.

I rapporten om PISA 2009 vises det til tre hovedtrekk som kjennetegner skolesystemer som virker: Land som har en fellesskole, som ikke skiller elevene ut i grupper, klasser eller skoler etter prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn.

En borgelig regjering med FRP i spissen ville lagt om kursen mot en mer segregert skole. Frp har blant annet gått inn for at elever med atferdsproblemer og funksjonshemmede bør gå i egne skoler. I dag bør mange være tilfredse med at vi har hatt rødgrønn regjering i Norge de siste årene. I sverige ser man etter noen år med borgelig regjering en utvikling mot mer segregert skole og fallende PISA-resultater.

Det er grunn til å håpe at debatten vil bli mer nyansert etter denne oppreisningen til den norske modellen. Som alt annet endringsarbeid er det lettere å få til en forbedring når en tar utgangspunkt i det som allerede er bra. For alt er ikke perfekt i norsk skole. Når tåka nå letter vil det bli letter å diskutere på en hensiktsmessig måte.

Bitching = skjult mobbing = mobbing?

2010-11-19T09:11:00.000-08:00

Boka Bitching - en bok om jenter og mobbig av Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland fra 2009 setter fokus på mobbing mellom jenter. Boka retter seg mot ungdom og inneholder foruten kunnskap om hva denne formen for mobbing er, også et bredt utvalg henvisninger til litteratur og film og fortellinger fra ungdom som har opplevd bitching på kroppen. Boka har fått velfortjent god respons og ført til oppmerksomhet rundt et viktig tema.

Men hva er "bitching"? I NRK-programmet PULS kunne en få inntrykk av at bitching er det samme som "skjult mobbing" - også et område det har blitt satt fokus på den siste tiden. Jeg er kritisk til snakk om skjult mobbing som en spesiell type mobbing. Mobbing er i sin natur skjult.

Jeg oppfatter det også som uheldig å blande mobbing med bitching. En av utfordringene for oss som jobber med å stoppe alvorlig mobbing er at begrepet allerede er utvannet. En snakker om å bli "litt mobbet". Ingen snakker om å bli "litt voldtatt" selv om begge deler er overgrep. Å omtale mobbing som "bitching" bidrar til ytterligere svekking av begrepet.

Skjult mobbing

Skjult mobbing er, slik jeg ser det, all mobbing som ikke er avdekket. Som de med ansvar for å sørge for mobbefrie miljøer ikke ser, ikke vil se eller ikke skjønner. Det motsatte av skjult mobbing er åpen mobbing, tydelig, synlig mobbing. Den får sjelden utviklet seg over så lang tid at det blir virkelig alvorlig for de involverte. I fenomenet mobbing ligger det en forutsetning om at den foregår i det skjulte. Mobbing kjennetegnes av at det foregår over tid. Og åpen, synlig mobbing stoppes raskt. Derfor mener jeg at å skille mellom "mobbing" og "skjult mobbing" er feil. Det finnes avdekket og ikke avdekket mobbing. Og avdekket mobbing som en ikke har klart å stoppe. I det siste tilfellet er det snakk om ansvarlige (lærere, ledere) som ikke gjør jobben sin.

Så hvem er "skjult mobbing" skjult for? Nettopp for de som har makt og ansvar for å stoppe mobbingen. I skolen vil dette bety de voksne. I arbeidslivet vil det bety lederen/sjefen. Hvis da ikke de voksne i skolen eller sjefen er involvert i utstøtingen. Da er også mobbingen "skjult" i den forstand at de som DA har ansvaret ikke vet at det eksisterer - i skolen betyr det rektor/kommunen/fylket og i arbeidslivet de organer som skal bistå arbeidstakere med arbeidsmiljøet. Når disse får kjennskap til mobbingen er den ikke lenger skjult, da er den åpen og stoppes. Eller skal og vil stoppes - hvis en vet hva en gjør.

Både offer for mobbing, mobbere og tilskuere til mobbing er tjent med at mobbing holdes skjult, under radaren til de som har ansvar. Det å bli utstøtt er en så vondt og skamfult at offer for mobbing sjelden selv ønsker at det skal komme frem. Å bli mobbet innebærer en følelse av å misslykkes med det som er grunnleggende viktig; å ha tilhørighet til andre, å ha venner, å bli likt. Derfor finner ofte ofre for mobbing forklaringer på hvorfor en blir utstøtt i egenskaper hos en selv. "Jeg må være slik de sier siden alle tar avstand fra meg, det må skyldes meg selv" vil et mobbeoffers logikk være. Sammen med frykten for "oppgjøret" som vil komme om en sladrer, gjør dette at mobbeofferet sjelden varsler fra om mobbing.

Mobberne oppnår tilhørighet og/eller makt gjennom å holde offeret utenfor. Samtidig umenneskeliggjør mobberne offeret slik at de etter hvert opplever utstøtingen som naturlig. Denne følelsen forsterkes av at offeret gradvis blir mer "annerledes" etter hvert som avmakten tiltar. Feiltolkninger, utvikling av dårlige sosiale ferdigheter, stress, "klønethet" og psykisk sykdom gjør offeret til mer og mer naturlig å ta avstand fra. Det er derfor sjelden at mobbere selv sier fra eller stopper, men må bli stoppet.

Tilskuere til mobbing kjennetegnes ved at de selv frykter å havne i offerets situasjon. Samtidig slår mekanismen "fiktiv norm" inn. En lar være å gripe inn simpelthen fordi ingen andre griper inn. Noe som tilsvarer den mekanismen som gjør at de fleste av oss vil gå forbi et menneske som ligger livløst på bakken dersom de foran oss har gjort det samme. Vi tenker at deres vurderinger som gjør at de går forbi nok er riktigere enn den opplevelsen vi har av at personen trenger vår hjelp. Først når det kommer helsepersonell forbi vil det gripes inn - fordi disse stoler på sine egne vurderinger i et slikt tilfelle.

Bitching

"Bitch", hvis en skal tro på Wikipedia, er opprinnelig (fra ca år 1000) et ord som betyr hund av hunnkjønn - det vi omtaler som tispe. Ordet er i følge Wikipedia i århundrer brukt som fornærmelse mot kvinner - en sammenlikning av kvinne og hund hvor det ligger en sterk seksualisert betydning. En "bitch" er en skjelsord om en kvinne som henspeiler på seksuell atferd. "Bitching" er i mine ører å verbet som beskriver det å utsette andre for negativ oppmerksomhet på denne måten.

En som utsettes for mobbing vil blant mange andre uttrykk kunne oppleve å bli støtt ut med bruk av denne typen seksualiserte fornærmelser. Det vil imidlertid kunne oppstå "bitching" uten at en kan snakke om at noen opplever å bli mobbet. En seksualisert og negativ sjargong i en ungdomsflokk kan omtales som bitching. Det er ikke helt uvanlig. Det er ikke heldig. Men det er ikke mobbing. Ikke nødvendigvis.

Å bruke "Bitching" om jentemobbing generelt er uheldig. Det kan skape forståelse av at jenter som blir mobbet utsettes for noe annet enn gutter. Det er ikke tilfelle. Det er de samme mekanismene. En eller flere som gis anledning til å oppnå resultater/belønning (oftest tilhørighet eller makt) gjennom å holde noen utenfor. Midlene varierer. Også for jenter. Bitching er bare et av virkemidlene.

Mobbing er alltid overgrep. Svært alvorlig for de som utsettes for det. Og alvorlig for de som utfører det. Verktøy for å stoppe mobbing tar utgangspunkt i at mobbing settes i en slik alvorlig sammenheng. Både i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven er mobbing et alvorlig overgrep som er straffbart å la utvikle seg. Bitching kan også være svært alvorlig. Men trenger altså ikke å være det.

Det er viktig og riktig å ha fokus på hvordan å få slutt på bitching. Men Bitching er ikke mobbing. Og mobbing er ikke skjult. All forvirring om dette er med på å komplisere arbeidet for å skape gode, trygge miljøer som er frie for mobbing.

Løsningsfokusert tilnærming til mobbing

2010-11-02T04:03:00.000-07:00

På Voksne for barn sin konferanse "Developing Strength and Resilience in Children" på Soria Moria 1.-2. november 2010 presenterte Sue Young en annerledes måte å angripe problemet med mobbing. Presentasjonen er her.

Den løsningsbaserte tilnærmingen til mobbing innebærer å ikke fokusere på mobbing og vansker, men se på hvordan en ønsker at læringsmiljøet skal være. Det positive fokuset skal bidra til at elever opplever seg inkludert og del av et vennlig skolemiljø.

Young, som har bakgrunn som leder for anti-mobbearbeid i Hull i England, tok utgangspunkt i at eksisterende og kjent anti-mobbearbeid ikke virker. Resultatene er varierende eller dårlige og flere skoler opplever mer mobbing ved bruk av disse programmene. Dette har å gjøre med programmenes innretning mot mobbing. En mer hensiktsmessig tilnærming vil være fokus på hvordan en vil ønske at skolen skal være - og jobbe ut i fra det.

Metoden som ble presentert bygger på at deltakerne i skolemiljøet, voksne på skolen, elever, foreldre og andre, først finner de positive kvalitetene med og på skolen. Deretter ser en på hvilke enkle tiltak som kan settes i gang for å ytterligere forbedre dette. Hele tiden med fokus på å forbedre det som allerede er bra.

Young argumenterte for fokus på arbeid i klassen fremfor på skolen. Dette fordi de største forskjellene befinner seg på skolen, ikke nødvendigvis mellom skoler. Resten av konferansen har stort sett vist viktigheten av "whole school approach" i arbeid med skoleutvikling, mens Young altså argumenterer for det motsatte.

Young bringer viktige perspektiver inn i det forebyggende arbeidet på skolen. Hennes metoder er effektive for å skape et bedret læringsmiljø. Jeg skulle gjerne stoppet der, for Young gir et godt bilde av hvordan et slikt arbeid bør være. Men hun selv bruker lang tid på å vise hvordan dette arbeidet står i motsetning til anti-mobbearbeid gjennom systematisk arbeid med mobbing. Dette er jeg svært kritisk til, og gjør at jeg misstenker at Young har et forskjellig utgangspunkt enn mitt.

Mobbing er et spesifikt problem som etter mitt syn må løses med spesielt innrettede verktøy. En løsningsorientert tilnærming fungerer godt som forebygging, men har store svakheter når en står ovenfor et elevmiljø der noen systematisk blir trakassert og holdes utenfor. Før en kan kvalifisere og bygge på de sterke sidene ved dette miljøet er det min oppfatning at mobbingen må stoppe. Dette gjøres best ved å finne ut hva mekanismene i mobbingen er, finne de som tjener på at noen er ofre, stoppe disse og gjenerobre voksenautoriteten i elevmiljøet. Deretter sette inn tiltak for å støtte offeret og plagernes sosiale ferdigheter.

Mens Young hevder at en aldri skal nevne ordet mobbing (!), mener jeg at det finnes gode grunner til å holde et kontinuerlig fokus på dette. på samme måte som oppmerksomhet om skadene ved røyking eller trafikkskader bidrar til at færre røyker og at flere oppfører seg bra i trafikken, gjør fokus på mobbing at voksne på skolen evner å se de som blir utsatt for utstøtingsmekanismer. Og dermed gis muligheten til å gripe inn.

Inngripen mot mobbing må ta utgangspunkt i at mobbing er overgrep. Det innebærer at det er et offer og en/flere overgripere. Prinsippet er at mobbingen skal stoppe. Ikke at noen skal pålegges skyld. Som forskningen viser, oppstår mobbing i miljøer der det er manglende voksenkontroll. Derfor er det ikke utøverne av mobbing som alene står ansarlig for at mobbing skjer. Det er de voksne som har ansvar for tilstrekkelig voksenkontroll. Der dette ikke finnes er det ikke nok å se på de postive elementene i miljøet, men sterke tiltak er påkrevd.

Kunsten å si nei til Jesper Juul

2010-09-27T05:27:00.000-07:00

Den danske familieterapauten og Dagbladspaltisten Jesper Juul har igjen fått spørsmål om mobbing. Under overskriften "Dårlig uteklima" gir Juul et svar til en mor som forteller om en datter som er utsatt for mobbing. Igjen er det frustrerende å lese svaret. Og igjen sitter en igjen med følelsen av at Juul ikke vet hva han snakker om eller forstår alvoret av å gi råd til foreldre i en vanskelig situasjon.

Her er min respons i Dagbladet forrige gang Jesper Juul svarte på en liknende henvendelse.

Noen korte kommentarer til denne ukas avslørende innlegg fra familieterapauten:

1. Det er feil at barn er rettsløse på skolen, og dermed bare må finne seg i å bli hetset. Hvilket motiv Juul har for å spre slik informasjon er det vanskelig å spekulere i. I Norge har vi verdens strengeste opplæringslov på dette feltet, Kapittel 9A i opplæringsloven (Kalt elevenes arbeidsmiljølov). Her er det uttrykkelig forklart for den som vil se at barn har rett til et godt læringsmiljø. Dersom læringsmiljøet er skadelig for barnet er dette de voksne på skolen sitt ansvar. Dersom de ikke tar det ansvaret har foresatte viktige rettigheter til å forfølge saken - om nødvendig helt til en strafferettslig behandling.

2. Det er de voksne på skolen som er best egnet til å stoppe mobbing. Jesper Juul foreslår at foreldrene går sammen. Hvis det ikke virker så kaller en inn utenforstående eksperter. Begge deler er feil. Den typen borgervern som Jesper Juul er tilhenger av er inneffektiv og skadelig. Å hente inn ekspertise er vel og bra, men det er de voksne som kjenner elevene og som skal sette inn tiltak. (Det er også disse voksne som i følge 9A er ansvarlige for elevenes arbeidsmiljø).

3. Jesper Juul foreslår at moren prater med dattera si for å få frem humoren i situasjonen. Dermed vekkes mistanken om at Juul ikke bare vet lite om skole, men at han ikke tar på alvor den maktposisjon som han gis av Dagbladet sin Magasinredaksjon. Ingen skal be om at en 10 år gammel jente skal se humoren i overgrep hun utsettes for.

Til kvinnen som stilte spørsmålet til Juul; det å utsettes for mobbing er ikke en naturlig del av et barns oppvekst. Det kan medføre langtidsskader som må tas alvorlig. Heldigvis bor vi i et land som gir barn rettigheter dersom slike overgrep finner sted. På foreldrenettet.no får du gode svar om hva du kan og bør gjøre.

Til Dagbladredaksjonen er det betimelig å stille spørsmål ved om avisen er tjent med å forlede foreldre på den måten Jesper Juul har gjort til en kunstform. Neste gang det kommer spørsmål om mobbing som dere vurdere å overlevere til Juul, tenk på tittelen på hans egen bok; "Kunsten å si nei - med god samvittighet".

Fakta om mobbing og megling

2010-09-14T17:22:00.000-07:00

En ny rapport fra Campel Collaboration viser at mobbeprogrammer i skolen er effektive både for å redusere omfanget av mobbing og antall ofre. Materialet i rapporten er en samling av studier gjort av effekten av 44 mobbeprogrammer i flere land. Studiene viser at bruk av programmene reduserer mobbingen med 20-23% og antall ofre med 17-20%.

Forfatterne konkluder med at tallene er oppløftende og peker på hva som kjennetegner tiltak som virker mot mobbing:

- Intensive, langvarige programmer

- Programmer innrettet mot disiplinproblemer

- Foreldreinvolvering er avgjørende for å lykkes

- Programmer som bedrer samarbeidet mellom voksne på skolen

- Økt voksen tilstedeværelse og kontroll i friarealene på skolen

- Programmer som ikke omfatter arbeid med jevnaldrende

De første fem strekpunktene er alle viktige elementer i de mest kjente mobbeforebyggende programmene i Norge (Respekt, Zero og Olweusprogrammet mot mobbing).

Programmer med megling øker mobbing

Rapporten sier at programmer der jevnaldrende skal løse opp i vanskelige situasjoner faktisk øker antallet ofre for mobbing. Dette er særlig interessant i lys av debatten om bruk av megling i mobbesaker. En debatt som har fått mobbeforsker Dan Olweus til å beskylde Konfliktrådets direktør for å fare med "det reneste nonsens". Konfliktrådet på sin side hevder at mobbeprogrammene har som mål å offentlig ydmyke mobbere med "barbariske metoder".

Dan Olweus fra Universitetet i Bergen er sammen med Erling Roland på Senter for Atferdsforskning i Stavanger de mest anerkjente norske mobbeforskerne. Olweusprogrammet og Respektprogrammet ble blant annet gitt toppscore i rapporten "Effectiveness of programs to reduse school bullying" fra Cambridge university i 2009.

Konfliktrådets kritikk av mobbeforskerne

Konfliktrådet organiserer en meglertjeneste som finnes i alle kommuner. Målet med ordningen er å løse tvister mellom private parter eller mellom individ og samfunn. Lov om megling i konfliktråd beskriver konfliktrådets oppgave slik: "... megle i tvister som oppstrå på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse." Det skal i konfliktrådet tas hensyn til både skadevoldere og skadelidte.

Konfliktrådet bistår skoler over hele landet med Skolemegling. Utdanningsetaten i Oslo kommune har laget en "ABC i skolemegling" som på en grei måte forklarer konseptet. Her sies det at "mobbing skal ikke megles da mobbing er et overgrep og ikke en konflikt".

14.april 2010 publiserte likevel Konfliktrådets direktør Per Andersen et blogginnlegg med tittelen "Mobbing i skolen - klart Ja til konfliktrådsmøter" på Konfliktrådets nettsider. Innlegget er et oppgjør med mobbeprogrammenes virkemidler for å stoppe mobbing. Andersen hevder at Rolands metode for intervensjon mot mobbing er krenkende og knapt hadde tålt dagens lys utenfor skolen. Konfliktrådets direktør er også svært kritisk til Rolands utsagn om at megling ikke virker og at det i visse tilfeller gjør mobbingen værre.

Slik jeg oppfatter det snakker Roland, Olweus og Konfliktrådets direktør forbi hverandre. Når mobbeforskerne advarer mot bruk av megling i arbeid med mobbesaker, er det megling mellom elever de mener. Dette er Andersen enig i, men argumenterer for større, voksenstyrte meglingsmøter. Jeg har hørt Erling Roland snakke om mobbing, og også lest den fremragende boka Mobbingens psykologi. Jeg har ikke oppfattet at Roland har tatt prinsippielt avstand fra slike stormøter som Andersen beskriver. Jeg opplever imidlertid at Roland og Olweus har rett i sine advarsel mot bruk involvering av jevnaldrende for å få slutt på alvorlig mobbing. Når Andersen hevder at mobbeprogrammene kan sammenliknes med offentlig gapestokk og at metodene er barbariske, så må jeg si meg enig med Dan Olweus i at dette er nonsens. Både Respekt, Zero og Olweusprogrammet har som hovedprinsipper at intervensjon skal skje på en respektfull men tydelig måte. Det er den "autoritative voksne", den voksne som er leder med omsorg (i motsetning til den "autoritære voksne" som er leder med frykt) som må ta ansvar for å stoppe mobbingen.

Mobbing er et voksenansvar

Når Konfliktrådets direktør skriver at det meste av mobbingen er "usynlig for voskne" mener jeg at han tar feil. Det er usynlig hvis en ikke velger, eller kan, å se. Mobbing er etter opplæringslovens paragraf 9A et voksenansvar. (Akkurat som det i arbeidslivet er et lederansvar.) Det gjelder også å se og å avdekke. Hvis de voksne på skolen vet hva de skal se etter fordi de kjenner mekanismene i mobbing, så vil de alltid være i stand til å se hvem som blir mobbet - og hvem som står bak. En av utfordringene, som gjør at avdekking aldri er enkelt, er at de som utfører de værste enkelthandlingene ofte handler på vegne av noen som er vanskeligere å oppdage.

I følge opplæringsloven har voksne plikt til å handle ved misstanke. Det bør da settes i verk undersøkelser, for eksempel sosiometriske kartlegginger. Min påstand er at skolen i de aller fleste saker der de lurer på hvem som står bak mobbingen, vil finne svaret gjennom slike undersøkelser i kombinasjon med systematisk observasjon. Dermed har en mulighet til å intervenere mot en eller flere (Tallet er ofte tre). Min erfaring er at intervensjonsmetodene til Roland og Olweus fungerer utmerket og langt i fra er krenkende for de som står bak plagingen. Det er tvert i mot sånn at mobbeprogrammene setter de voksne i stand til å se hva som foregår, slik at mobbingen ikke forblir "usynlig". Programmene inneholder metoder for intervensjon som faktisk får slutt på mobbingen når de brukes riktig. Dette kommer ikke minst mobberne til gode gjennom at de kommer seg ut av en mobber-rolle som kan være svært farlig å være i. (Noen, deriblant "Kjetil og Kjartan" som står bak nettstedet mobbing.no går så langt som å si at det er farligere å være mobber enn offer. Mobberollen er for øvrig omtalt i "Den mobbebloggen" til Kristin Oudmayer.)

Alvorlige samtaler er verktøyet som virker

Hvorfor virker så ikke megling mellom jevnaldrende i mobbesaker? For å svare må en se på mekanismene i mobbing. Det er viktig å skille mobbing fra konflikt. Mobbing er overgrep. Skillet skyldes at en konflikt vil ha et element av jevnbyrdighet, mens mobbing er kjennetegnet av et ulikt styrkeforhold. En sterk part (Mobberen/mobberne) og en svak part (offeret). Ved all megling vil en søke å finne løsninger der begge parter bidrar til å løse situasjonen. Problemet er at i mobbing er det lite eller ingen ting offeret kan gjøre. Mobbing skjer fordi en eller flere finner det lønnsomt å utnytte en annens sårbarhet til egen vinning. Belønningen er oftest tilhørighet; offeret fungerer som en "felles fiende" som binder mobberne sammen. Prinsippet når en intervenerer mot mobbing er rett og slett at mobbingen skal stoppe. Dette er skolens ansvar. At dette blir direkte og tydelige samtaler hvor foresatte involveres, betyr ikke at samtalen krenker mobberne.

Skolemegling kan være et utmerket program for et bedre læringmiljø på skolen ved at mindre konflikter mellom elever blir løst på et tidlig tidspunkt. Store, profesjonelle meglingsmøter i regi av for eksempel Konfliktrådet kan være en god løsning i noen få mobbesaker som har kommet veldig langt. Men slik Roland, Olweus og nå rapporten fra Campell Collaboration peker på, bør meglingssystemer brukes med varsomhet i mobbesaker i skolen. Mobbing er ingen "tvist". Det er et alvorlig overgrep. Derfor er det de voksne på skolen som må avdekke mekanismene og intervenere med effektive tiltak.

Feil om mislykket mobbesatsing

2010-04-26T04:34:00.000-07:00

På trykk i adressavisa 26.april 2010

”Mamma” med lærerutdanning” hevder i Adresseavisa 17.april at Trondheim kommunes satsing på læringsmiljø i skolen har vært mislykket, og viser til at mobbingen ikke er redusert. Det er bra at mange er engasjert i læringsmiljø og mobbing. Men det er også viktig at vi forholder oss til det som faktisk er virkeligheten.

Det er ikke riktig at mobbingen økte i 2009. Tvert i mot opplevde vi i følge elevundersøkelsen en liten nedgang. Antallet elever som blir mobbet av lærere er nær halvert. Det er for tidlig å si om dette er en varig endring til det bedre. Og for de altfor mange som er utsatt er det helt andre ting som er viktig. Men for oss som jobber for å skape gode læringsmiljøer er det nødvendig også å få frem de positive resultatene som oppnås.

Trondheim har de siste årene satset offensivt på læringsmiljøet i skolene. Over halvparten av grunnskolene har tatt i bruk forskningsbaserte, forebyggende programmer i arbeidet. ”Mamma med lærerutdanning” beskriver grunnen til at skoler bruker disse programmene som ønske om et ”se hvor flinke vi er” – diplom. Og uttrykker med det en skepsis som dukker opp med jevne mellomrom. En tanke om at programmene er unnskyldninger eller lettvintløsninger som skolene bruker for å unngå å ta tak i alvorlige utfordringer.

Realiteten er at skoler som tar i bruk programmene setter læringsmiljøet i fokus gjennom hardt arbeid. Alle voksne på skolene går gjennom et ”treningsprogram” for å bli tydeligere og bedre ledere. Skolenes satsing er ulik fra skole til skole – akkurat som utfordringene skolene står ovenfor. Mange skoler melder om at tiltakene virker godt. Ingen skoler mottar diplom.

”Mamma med lærerutdanning” skriver at ”programmene stort sett har hatt fokus på individnivå og på eleven”. Det er feil. Programsatsingene er ulike, men de vi bruker i Trondheim har de voksne i skolen som fokus. Både lærere, andre ansatte og samarbeiet med de foresatte. Dette fordi vi vet at utvikling av gode voksenstandarder og et godt skole/hjem-samarbeid er de viktigste forutsetningene for å skape gode læringsmiljø.

Det er mange veier til gode læringsmiljø. Min opplevelse er at ansatte, foresatte og elever er positive til satsingen i trondheimsskolen, både på skoler som bruker programmer og der skolene bruker andre virkemidler. Jeg tror dette vil gi resultater i form av mer læring for elevene. Og jeg tror systematisk forebygging er hovedgrunnen til at vi i Trondheim har snudd trenden med stadig mer mobbing.

FAFO-rapport om frafall

2010-03-05T05:16:00.000-08:00

Tidligere utdanningsminster og designer av Reform 94 og L97, Gudmund Hernes, la i går frem en FAFO-rapport om frafall i Videregående opplæring.

Her er rapporten
Her er artikkel om rapporten fra FriFagbevegelse

Jeg forventer at rapporten, som både LO og Utdanningsforbundet står bak, tar for seg de viktigste utfordringene i denne debatten; hva som er de reelle tallene/bekymringene samt forslag til tiltak. Jeg håper også at rapporten bidrar til å dreie fokus på det diskusjonene bør handle om - hvordan det tiårige grunnskoleløpet forbereder elevene på virkeligheten i videregående skole.

Jeg tenker på frafallsproblematikk mer som push-out enn drop-out. Og har tro på nytt gull fra Gud-munn i sakens anledning!

Hjelp til barn som er mobbet

2010-02-14T04:56:00.000-08:00

I dagens VG har Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykiatri og Thormod Idsøe (bildet) fra Senter for Atferdsforskning et godt innlegg om mobbing. Poenget til de to er at det er for dårlige systemer for å fange opp og hjelpe ofre for mobbing. De viser til studier som peker på at mange mobbeofre utvikler store psykiske vansker, som PTSD.

Det er befriende å lese perspektivene til de to. Innlegget parkerer på mange måter diskusjonen om hvorvidt vi skal pålegge ofrene for mobbing skyld.

I Trondheim har vi gode erfaringer med å ta i bruk psykologer i førstelinjetjenesten i forbindelse med mobbing. Disse har kompetanse til å lede de som trenger det videre i hjelpeapparatet. Og eventuelt ta noe nødvendig, rask oppfølging selv. En utfordring er at mange peker på at ofrene trenger bistand uten at det gjøres noe med mobbingen. Det å la de som står midt oppe i en situasjon der de utsettes for overgrep motta psykologhjelp vil være å tillegge dem ansvar for å stoppe mobbingen. Derfor er et av prinsippene vi arbeider etter at ofre først skal henvises til psykologhjelp når mobbingen har stoppet.

Gudmund Hernes hyller læreren

2010-02-13T06:42:00.000-08:00

Tidligere Utdanningsminister Gudmund Hernes talte på Trondheim Arbeiderpartis årsmøte i helga. Han snakket skuffende lite om skolepolitikk. Mannen bak Reform 94 og 97 har tydeligvis gått videre. Men Hernes er fortsatt veltalende. Om betydningen av lærere sa han:

"Skolen er som paralelle heissjakter i et høyt bygg. Vi har alle muligheter til å nå øverste etasje, men det er tilfeldig hvilken heis vi tar, hvor fort og hvor høyt den tar oss. Det er læreren som er heisføreren."

Er mobbing offerets skyld?

2010-02-13T05:54:00.000-08:00

(På trykk i Dagbladet 13.februar 2010)

Mitt svar til Jesper Juuls Magasininartikkel om mobbing 5.februar 2010 faller Anne Hilde Bermingrud tungt for brystet. Hun mener svaret til Juul under overskriften ”Kunnskapsløst av Jesper Juul” viser hvor ”overflatisk noen jobber med mobbeproblematikk i skolen”.

Jeg inviterer herved Birmingrud på besøk til Trondheim kommune. Her har vi det siste året redusert mobbingen med 20% og mobbing fra lærere til elever med 50%. Det betyr ikke at trondheimsskolen er fri for mobbing, eller at vi er tilfredse. Det trenger ikke engang bety at vi jobber grundigere enn i Nittedal der Bermingrud er lærer. Men det er et resultat at vi jobber systematisk for å fremme gode læringsmiljø, blant annet med programmer som har påvist effekt.

Grunnpilarene i vårt arbeid er fokus på problemet og kunnskap om mekanismene i mobbing. Utgangspunktet er at mobbing oppstår fordi noen gis mulighet til å skaffe seg selv makt eller tilhørighet gjennom å holde andre utenfor. Dette synet gjenspeiles i Opplæringsloven (som Bermingrud også er pålagt å jobbe etter).

Anne Hilde Bermingrud hevder at ”frustrasjon ofte er årsaken til at mobbing oppstår”. Hun skriver at arbeid med å stoppe plaging er å ”fjerne symptomet, ikke problemet”. Det kan bare forstås som at Jesper Juul ikke er alene om å mene at mobbing er offerets skyld.

Anne Hilde Bermingrud mener at et godt selvbilde er det viktigste verktøyet mot mobbing. En klok fotballtrener fra Trøndelag har sagt at selvtillit ikke er noe en har. Det er noe en får. Det gjaldt fotballspillere. Men det gjelder også barn. Et godt selvbilde er noe en får gjennom positive opplevelser. Opplevelser av å være inkludert og av å kjenne varme. Juul, Bermingrud og jeg er enig om at et sunt og godt selvbilde er viktig. Men det er ikke et tiltak mot mobbing. Det er resultatet av et godt, systematisk arbeid med læringsmiljøet til elevene.

Lettvint om mobberen

2010-02-05T07:23:00.000-08:00

I dagens A-Magasin beskriver Aftenposten-ekspert og professor i barnepsykologi Willy-Thore Mørch mobberen på en måte som ikke kan unngå å kommenteres.. Under overskriften "Slik er mobberen" på nett og "Født som mobber" i papirutgaven forteller Professor Mørch at mobberen har med seg "mobbegener" og sammenlikner mobbere med mennesker med personlighetsforstyrrelser.

Ikke en plass i teksten nevner Mørch at mobbere opptrer i et sosialt miljø. Det er sikkert noe riktig i Mørchs beskrivelse av hvordan noen mobbere "er". Og som psykolog er dette sikkert professorens kompetanseområde. Men hvordan disse personlighetstrekkene gir seg utslag handler om noe helt annet - nemlig hvordan de blir tatt vare på i de miljøene de opererer i.

Demonisering er en kjent strategi for å forklare hvordan noen kan være ekle med andre. De er ikke som oss. Dette fjerner ansvaret vi alle har for å sørge for gode, sosiale miljøer.

Den episoden som Mørch nevner i artikkelen sin viser med tydelighet hvorfor han tar feil. Han beskriver en gjeng med barn som står rundt mobbesituasjonen. Er det bare mobberen som er "ond", og som har med seg disse negative genene? Hva med de andre? Situasjonen viser nemlig at mobbing er et gruppefenomen, og at mobberen og mobbing må forstås i sin kontekst.

God artikkel om mobbing

2010-02-04T06:44:00.000-08:00

Denne artikkelen om mobbing av Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark, bildet) og Petter Skarheim (Utdanningsdirektoratet) sto på trykk i Aftenposten 3.februar 2010. Veldig godt skrevet om at ansvar for mobbing ikke må tillegges skolen alene. I et ordtak heter det at "det krever en landsby for å oppdra et barn." At Nordahl og Skarheim minner om dette er flott.

Det er bra at artikkelforfatterne likevel fremhever skolens soleklare ansvar for å forebygge og gripe fatt i mobbing. Jeg er ikke like sikker som artikkelforfatterne på at det er analyser av elevundersøkelsen som er det beste verktøyet for å avdekke mobbing. Spørsmålene i denne er så grove at min erfaring er at den fungerer dårlig på skolenivå - selv om den er viktig som indikator på kommune - og landsnivå. Andre undersøkelser som trivselsundersøkelser, samtaler og sosiometriske kartlegginger i kombinasjon med systematisk observasjon er langt mer effektive verktøy.

Det viktigste verktøyet for å jobbe godt med mobbing er imidlertid kunnskap. Og heldigvis virker det som både kunnskapsministeren og kunnskapsmiljøene har tenkt å sette fokus på mobbeproblematikk i tiden som kommer.

Manglende planer mot mobbing

2010-02-04T05:48:00.000-08:00

Dagsavisen melder at halvparten av norske skoler bryter loven ved ikke å ha mobbeplan. Dette er overraksende mange. Jeg er enig med forskeren som uttaler at manglende handlingsplaner reduserer sjansen for å lykkes i de vanskeligste sakene. Det som gjør antallet overraskende stort er at det er en en smal sak å lage en handlingsplan, for prosedyrene for å gripe fatt i mobbing er godt beskrevet og kjent.

Et problem i denne saken er at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom de gode planene og godt arbeid med mobbing. En skole som i 1997 laget en god handlingsplan for arbeid med mobbing, og som i undersøkelsen som presenteres i Dagsavisen har "fulgt loven", trenger ikke å ha et aktivt og godt arbeid for elevenes arbeidsmiljø.

Jeg mener også at Dagsavisen-artikkelen er misvisende når den gir inntrykk av at det i Artikkel 9A i opplæringsloven er et krav om en slik plan. Verken i selve lovteksten eller i veilederen fra Utdanningsdirektoratet står det at skolene er forpliktet til å ha en slik handlingsplan.

Jeg håper oppfølgingen av denne rapporten vil ha fokus på hvordan en kan få skolene til å få bedre systemer mot mobbing. Da må det fokuseres på kvalitet så vel som kvantitet. I 2003 skrev Arne Forsman doktoravhandlingen "Skolans texter mot mobbning - reella styrdokument eller hyllvärmare?" Der går han gjennom det svenske skolesystemets mange handlingsplaner mot mobbing på alle nivå. Han peker blant annet på at "vissa av textarna lever ett eget liv, skilt från skolans praktik eftersom i dessa fall ytterst få kopplingar är angivna hur texternas intentioner skall förverkligas i praktiken". Jeg tror dette gjelder også i Norge, at planene som lages har liten praktisk nytteverdi, og når det heller ikke er noe formulert krav om å ha en slik, organiserer skolene arbeidet mot mobbing på andre måter enn ved å ha en plan.

I Trondheim har vi gått gjennom skolenes planer i forhold til mobbing. Det viser seg at de fleste har en eller annen form for plan, enten som "mobbeplan", eller "prosedyrer for mobbing" i "en sosial handlingsplan" av en eller annen form. Planene er stort sett ok i forhold til prosedyrer når mobbing er godt avdekket og dokumentert - hva skolene skal gjøre for å stoppe mobbing. Men inneholder skjelden gode tiltak for forebygging, avdekking og etterarbeid etter en mobbeepisode. Derfor jobber vi med å lage en mal for hvordan en slik handlingsplan skal se ut. Og den bør inneholde langt mer enn Dan Olweus sine utmerkede steg for å stoppe mobbing.

FRPs Mette Hanekamhaug markerer seg nok en gang i diskusjonen om hvordan vi skal få slutt på mobbingen. FRPs fokus på straff gjelder også i denne sammenheng, denne gangen for skoler som ikke har slike planer. Det virker litt lettvint, og kunnskapsministeren gjorde i stortinget rede for hvordan regjeringen tenker å oppnå bedre systematisk arbeid. Det virker som regjeringen tar problemet på alvor og setter i verk riktige tiltak.

Jeg håper at alle skolene tar seg på tak og lager gode planer for å stoppe mobbing. Men vi skal ikke la oss lure til at det er alt som skal til for å få slutt på mobbing. Derfor må utdanningsmyndighetene ta sitt ansvar og bistå med klare rettningslinjer om hvordan planene skal se ut.

Mobbet og sjanseløs

2010-01-30T13:59:00.000-08:00

(På trykk i Dagbladet lørdag 6.februar under overskriften "Kunnskapsløst av Jesper Juul")

Den kjente familieterapauten Jesper Juul forteller i dagens Magasinet en fortvilet mor at hennes 14-årige datter har skylda for mobbingen hun har vært utsatt for. Han skriver at "det handler om hvem hun er. Om hennes utstråling, måten å møte nye mennesker på og så videre - og om hennes selvfølelse." Juul foreslår å "la tre/fire av medelevene hennes til å hjelpe til med å beskrive hvordan de ser på henne, og hva det er som får dem til å være uinteresserte eller ta avstand fra henne."

"Hvorfor frastøter jeg andre mennesker?" Det ber Jesper Juul jenta spørre seg selv. Før han foreslår at familien hennes slutter å bekymre seg. For det er i følge den danske familieterapauten "usunt for hennes selvfølelse å være evig gjenstand for sin families sorger og bekymringer."

Det er vondt å lese Jesper Juuls svar når en jobber med gutter og jenter som utsettes for mobbing. Hvis en lærer hadde rådet et mobbeoffer til å la mobberne forklare hvorfor de blir frastøtt av henne, og samtidig bedt familien hennes slutte å bry seg, ville læreren etter mitt syn vært uegnet til å jobbe i skolen.

Det er ikke riktig som Jesper Juul sier, at det er offerets "måte å forholde seg til andre som frastøter mennesker". Det er beklagelig at familieterapauten har skjønt så lite av mekanismene i mobbing. For det er disse tankene som gjør offeret mer sårbart jo lenger overgrepene pågår. Dette er hva et offer for mobbing vil tro - at de har skylda. Det å bli plaget skaper usikkerhet, dårlig selvbilde og til slutt sykdom.

Mobbing er aldri offerets skyld. Mobbing oppstår fordi noen ønsker å utnytte sårbarhet for å oppnå en belønning - oftest makt eller tilhørighet. Maktvakum skapt av mangel på god ledelse vil raskt fylles av de som ønsker en slik belønning. De tre faktorene som skal til for at mobbing oppstår er;

- En eller flere som ønsker/har behov for makt eller tilhørighet

- Sårbarhet

- Mangel på voksenkontroll/ledelse

Det er sårbarheten som er det viktige kjennetegnet ved ofre for mobbing - ikke de egenskapene som mobberne peker på. Disse fungerer som verktøy for å umenneskeliggjøre offeret. For å rettferdiggjøre overgrepene. En kan bli mobbet for alt mulig. Det vanlige er at mobbere bruker det som rammer hardest - det offeret ikke kan gjøre noe med; som useende, kropp, famile, evner eller ressurser.

Mobbing ligner på andre overgrep. Blant annet ved at det attribueres skyld til offeret. I Ålesund fikk vi nettopp et eksempel på hva voldtektsoffre blir utsatt for - beskjed om at jenter er dumme hvis de går alene. Altså - voldtekt er jenters egen skyld. I dagens Magasinet viser Jesper Juul hvorfor vi også må jobbe med å kunnskap om hva mobbing er og med holdningen til mobbeofre.

Er straff løsningen på vold i skolen?

2010-01-27T12:03:00.000-08:00

Aps Marianne Aasen blir i dagens Dagbladet.no sitert på at problemene med barn som skulker, slår eller utagerer har sammenheng med "handling og konsekvens". Og sier videre at det bør få konsekvenser å gjøre noe galt. Aasen uttrykker at volden er noe foreldrene, ikke lærerne har ansvar for å stoppe. Uten å reflektere over at mange elever som utsetter andre for vold har med seg voldelige erfaringer nettopp hjemmefra. Og at skolen er svært egnet til å arbeide med å få elever til å finne andre løsninger på konflikter og følelse av avmakt.

FRPs Mette Hanekamhaug følger opp med partiets easyfiks på atferdsproblemer - "forsterkede skoler". Eller spesialskoler som det også heter. Det finnes ingen forskning eller erfaring på at samling av slik problematikk løser noe problem. Spesialskoler er etter mitt syn den dårligste løsningen for å møte elever som viser atferdsvansker, virker dårlig på de som utsetter andre for vold og bidrar til mindre fellesskap og mangfold i skolen.

Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien peker på at problemet med mobbing og vold gjennomsyrer samfunnet og bør løses som samfunnsproblem. Hun peker på den måten på en viktig del av problemstillingen - at også de som utsetter andre for vold og overgrep trenger hjelp og støtteå. Også KRFs Dagrunn Eriksen har et nokså nyansert syn på denne problematikken, men uttalelsen om at vold skyldes fokus på teori i skolen er en grov forenkling. Jeg har vanskelig for å være med på at de som utøver vold ville sluttet med dette hvis bare det var mer tresløyd eller kroppsøving i skolen. Det meste av volden foregår i frie situasjoner, i overgangssituasjoner eller på skoleveien. Der elever møter lærere som setter grenser på måter som ikke er i overenstemmelse med hva eleven opplever som ivaretakende. Eller der de blir utsatt for krenkelser fra enkeltelever eller grupper.

Min erfaring med vold i skolen er at heller ikke her finnes "blind vold". Når elever utsetter andre - voksne eller andre barn - for vold eller trakassering, skyldes dette i hovedsak en opplevelse av avmakt. For å løse problemet med vold i skolen må skolene derfor jobbe hardt for at elever skal slippe å utsettes for situasjoner der de opplever seg tvunget opp i et hjørne. Det må jobbes systematisk med elever som har vansker med aggresjon. Vi vet at elever som opplever mobbing opplever frykt og avmakt på skolen, derfor vil systematisk arbeid med mobbing virke forebyggende også i forhold til vold.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne og FRP-Hanekamhaugs uttalelser til Dagbladet viser manglende forståelse for mekanismene som fører til vold, og peker på løsninger som virker lite hensiktsmessige. At FRP peker på straff som løsningen på atfersvansker er i tråd med partiets politikk, mens det bør forventes mer av de som representerer venstresiden i politikken.

Jeg stiller dessuten spørsmål om det virkelig er sånn at det er flere elever som utsetter lærere for vold enn tidligere, og etterlyser i debatten tall som viser dette.

Bokanbefaling: Mobbingens Psykologi

2010-01-26T00:55:00.001-08:00

Boka Mobbingens Psykologi av professor Erling Roland på Senter for Atferdsforskning i Stavanger bør være obligatorisk for alle som er opptatt av elevers læringsmiljø. Boka forklarer på ypperlig vis hvordan mobbing foregår, hvem som er involvert, hvilke mekanismer som utløses i maktvakum og gir oppskrift på hvordan å løse vanskelige mobbesaker. (Oppskrift som virker!)

Etter å ha lest boken gjentatte ganger og samarbeidet med lærere som har brukt den i arbeid i omfattende mobbesaker, er jeg overbevist om at professor Roland har skrevet den viktigste boka om mobbing noensinne.

Professor Kjell skogen har i "Spesialpedagogikk 3/08) omtalt boka på følgende måte: "I siste halvpart av boka fokuserer fofatteren på redusering og forebygging av mobbing. Han sksserer tiltak... og gir gode eksempler på konkret gjennomføring av intervensjoner. Som sådan kan boka også være en nyttig inspirasjonskilde for dem som ønsker å planlegge og gjennomføre tiltak mot mobbing på sin arbeidsplass."

Den eneste svakheten med boka er at det ikke gis nok konkrete tips til hvordan en skal avdekke mobbing, noe som er en forutsetning for at metodene som foreslås faktisk skal virke.

Trenger vi mobbeombud?

2009-12-19T09:39:00.001-08:00

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nettopp lansert ny nasjonal satsing for å redusere omfanget av mobbing i skolen. Det er bra at regjeringen viderefører Bondevik- og Stoltenberg 2-regjeringens manifester mot mobbing. Professor Erling Roland har blant annet i den utmerkete boken Mobbingens psykologi skrevet at det nasjonale fokuset som Bondevikregjeringen skapte med det første manifest mot mobbing, var avgjørende for at antallet mobbeofre ble redusert fra 2002. Siden den gang har mobbetallene økt, noe Roland tilskriver manglende fokus fra sentrale myndigheter.

Kristin Halvorsen har tidligere fått både slakt og ros for erklæringen om "krig mot mobbing". Kritikken har handlet om mangel på konkrete tiltak. Nå har departemenentet lansert forslag til slike. To av tiltakene er økt mulighet til å bruke straffeloven i mobbesaker, og et eget mobbeombud.

Jeg er tilhenger av å øke muligheten til straffeforfølge ansvarlige for mobbing. Jeg er enig med professor Erling Roland i at det er nødvendig med et tydelig ris bak speilet, selv om dette vil bli brukt svært sjeldent. Jeg tror det like ofte vil bli snakk om lærere og skoler, som plagere som blir utsatt for slik bruk av lovverket. Jeg er veldig kritisk til de som mener at utvisning og straffeforfølgelse av plagere er det beste tiltaket for å forebygge og få slutt på mobbing. Disse har ikke forstått at mobbing er noe langt mer enn en enkelt, ond elev som plager et uskyldig offer. Mobbing er sammenbrudd i sosiale relasjoner i en gruppe. Der en av mekanismene er oppløsning av ansvar når flere utøver negative handlinger. Det er også sånn at i de tilfeller der det er kartlagt hvem som står bak mobbingen, får skolene som regel slutt på det. Dette fordi det er utviklet tiltak for å stoppe mobbing som virker.

Når det gjelder mobbeombud er jeg skeptisk. Utviklingen i skolen, bla a med tidsbrukutvalgets påpekning av at lærerne skal fokusere på kjerneoppgaven undervisning, gjør at jeg er redd for at lærere og skoler lar være å ta ansvar for det helhetlige læringsmiljøet. Andre yrkesgrupper skal inn i skolen for å overta ansvar for det sosiale miljøet. Dersom det også opprettes et mobbeombud, enten statlig på linje med barneombudet eller om det får form som fylkesombud, vil dette kunne pulverisere lærernes ansvar for å skape gode, trygge læringsmiljø. I dag har vi gode systemer for å behandle mobbing. Skolen og lærerens ansvar er tydeliggjort i opplæringslovens kapittel 9A. Fylkesmannen tar klagesakene.

Jeg tror på å spre kunnskap om mobbing. Jeg opplever at barneombudet har god kompetanse og gjør en viktig jobb for å holde fokus på mobbing. Fylkesmannen har også god kompetanse og erfaring med mobbing. Det er grunn til å øke kunnskapen på kommunalt nivå. Både skoleeier og skoler trenger å vite mer om hva mobbing er og hvordan forebygge, avdekke, stoppe og bearbeide mobbing. Jeg frykter at et mobbeombud vil kunne vri fokus fra dette til unødvendig fokus på plagerne. Jeg har tro på at neste års statlige tilsyn med kapittel 9A i opplæringsloven vil sette mobbing i fokus og dermed redusere omfanget av problemet.

"Den store mobbebloggen" krever mobbeombud. Det gjør også KRF.

Hva er ondskap?

2009-12-18T07:49:00.000-08:00

Psykologiprofessor ved Standford og tidligere leder for den amerikanske psykologforeningen, Philip Zimbardo viser i dette fenomenalt interessante, 20 minutter lange foredraget hvordan mennesker blir monstre. Og hvordan de blir helter.

Zimbardo ledet i 1971 det kjente eksperimentet i Standford fengsel der en studentgruppe ble delt inn i fanger og fangevoktere. Eksperimentet er kjent fordi så mye som en tredjedel av de som tilfeldigvis fikk rollen som fangevoktere, utsatte "innsatte" for sadistiske handlinger. Dette skulle vise at alle onskap tilhører menneskenaturen mer enn at det er egenskaper hos enkelte.

Zimbardo var i 2004 ekspertvitne for tiltalte i rettsakene etter avsløringene om grusomhetene i Abu Ghraib-fengselet i Irak. Hans utgangspunkt var at fangevokteren Ivan Frederick burde få straffereduksjon for overgrep mot irakiske fanger. Argumentet var at det var systemet i fengselet kombinert med manglende opplæring som førte til at Frederick og hans kolleger utførte volden mot de innsatte.

Zimbardos syn på ondskap er interessant i forbindelse med mobbing i skolen. Mobbing er gjentatt vold (psykisk eller fysiks) mot et forsvarsløst offer. Zimbardos argumenter vil bety at det reelle ansvaret for at noen utsettes for mobbing vil ligge hos læringsmiljøet som elevene oppererer i. Dette er i tråd med den norske opplæringslovens kapittel 9A, "Elevenes arbeidsmiljølov". Denne pålegger lærere ansvar for å fange opp mobbing. Og sågar straffer lærere som unnlater å stoppe oppdaget eller meldt plaging. Et slikt syn på mobbing frikjenner ikke plageren(e), men legger ansvaret for handlingen til de voksne og systemet. FRPs løsning om tvangsflytting av mobbere blir fattig i lys av en slik forståelse av problemet. Heldigis er de andre partiene opptatt av virkemidler som virker.

Tidsbrukutvalget: Ledelse viktigst!

2009-12-15T03:50:00.000-08:00

Det nasjonale utvalget som har vurdert lærernes tidsbruk, det såkalte Tidsbrukutvalget, har i dag lagt frem sin rapport. Utvalget har vært ledet av fylkesmann Kirsti Kolle Grøndal (bildet). Mest interessant er deres vektlegging av ledelse på alle nivå i skolen. De fremhever også betydningen til ledelse på skoleeiernivå. Dette er i følge rapporten den viktigste innsatsfaktoren for å sørge for at lærere bruker tiden bedre.

Adressa beskriver rapportens hovedkonklusjon som at "skolen trenger ledelse, ledelse, ledelse". Opposisjonen på stortinget mener rapporten viser at regjeringas skolepolitikk er feilslått, (ikke overraskende). Trine Grande fra Venstre peker på at utvalget mener lærere ikke skal kutte frukt. Dette er en tåpelig tabloidisering av det viktige utvalgets arbeid, og ikke uttrykk for nivået jeg håper debatten vil legge seg i tiden som kommer.

Utdanningsforbundet mener rapporten inneholder gode tiltak. Skolenes landsforbund er også fornøyd med rapporten, og sier at den er viktig i en tid da overføringen til KS har ført til en negativ utvikling.

Fremskrittspartiet bruker anledningen til å støtte utvalgets forslag om andre yrkesgrupper inn i skolen ved å påpeke at lærere og rektor ikke har kompetanse på uro og mobbing. Slik jeg leser rapporten viser den at det å styrke lærernes kompetanse på ledelse er en forutsetning for å styrke arbeidet med læring og læringsmiljø. Det er skummelt dersom det etableres en sannhet om at disse viktige innsatsområdene ikke skal inngå i læreres kompetanse og ansvar. Derfor er jeg skeptisk til at "eksperter" skal være de som arbeider med dette. Lærernes kompetanse må økes, så de har anledning til å skape gode læringsmiljø. I samarbeid med andre yrkesgrupper skal læreren som leder styrkes.

I Trondheim opplever vi at resultatene vi har oppnådd med å få redusert mobbetallene i stor grad henger sammen med bruk av skoleutviklingsprogrammer som blant annet har som mål å bedre nettopp lederegenskapene til aktørene i skolen. Det kan derfor virke som om utvalget har truffet godt i sine analyser for hvor skoen trykker i skolen. Det skal bli spennende å følge debatten som vil følge i kjølvannet av denne viktige rapporten!

Her er en kortversjon av konklusjonene:

• God ledelse God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.

• Tid til kjerneoppgaver Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.

• Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.

• Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.

• Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.

• Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen.

• Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.

• Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.

• Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.

• Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Pressekonferansen på Nett TV

Lenke til hele rapporten her.

Mobbingen i trondheimsskolen redusert

2009-12-12T01:09:00.000-08:00

I adressavisen i dag kan vi lese at antallet elever i Trondheim som oppgir at de er mobbet er redusert kraftig de siste årene. Tall fra elevundersøkelsen viser at 4% av elever i sjuende trinn melder at de er blitt mobbet en eller flere ganger i uka, mot 5,1% i 2008. Den største positive endringen har skjedd på ungdomsskolen. Her oppga 6,8% at de var mobbet i fjor, mens 4,1% oppgir det samme i årets undersøkelse. Antallet elever som oppgir at de er mobbet av læreren er nesten halvert.

Dette er en stor lettelse. I Trondheim har vi gjennom systematisk klart arbeid å få ned disse tallene. Kunnskap om mobbing, systematisk forebygging og fokus på problemet er årsaker til at vi i dag kan lese om gode resultater. 18 skoler har begynt med de omfattende, forebyggende skoleutviklingsprogrammene Respekt og LP-modellen siden 2006.

Men vi kan ikke være fornøyde med at 4% av elevmassen i Trondheim oppgir at de blir systematisk plaget i skolen. Vi kan ikke være tilfredse når det fortsatt er slik at noen foreldre velger å ta sitt barn ut av nærskolen fordi miljøet der ikke er trygt for sitt barn. Vi vil ikke akseptere at det fortsatt er barn som opplever seg trakassert av læreren sin. Derfor må vi fortsette og intensivere arbeidet.

Neste skoleår begynner derfor med "Uke 1; mobbefri uke". Elevrådene på alle skolene har designet denne uka. De har lagt planer som i samarbeid med lærerne skal vise hvordan de vil ha en trygg skoledag. Dette skal føre til en annerledes uke der alle opplever skolen som et trygt sted å være. Håpet er at det gjør 2010 til året da mobbingen tok slutt.

Her er lenke til Adressavisen og NRKs omtale av Lerkendalseminaret 2007

De farlige, sårbare barna

2009-12-10T08:03:00.001-08:00

”Politiet i Sør-Trøndelag reiser nå rundt til skoler i hele distriktet for å forebygge at skolemassakre eller andre alvorlige hendelser skal ramme elever”, kunne vi lese i Adressa torsdag 10. Desember. Dette er et resultat av et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Politidirektoratet.

”Et av momentene de skoleansatte får innsikt i er kjennetegn som karakteriserer elever som potensielle drapsmenn” , en ”gjerningsmannsprofil”.

Det blir pekt på ensomhet, hat mot stedet og institusjonen, opplevelse som taper, mental ubalanse, interesse for voldelige dataspill og våpen og liten støtte fra familie og venner. Ungdomsemheten i Trondheim, som bistår skoler og ungdom i vansker, opplever at dette er faktorer som en skal ta på alvor.

Dette er beskrivelser og forklaringer på en vanskelig livssituasjon, og en konfliktfylt skolehverdag, som skolene blir utfordret til å møte i et større omfang. Risikokofaktorer i disse elevenes liv og skolehverdag er at de står i fare for å ikke få gjennomført grunnskolen, droppe ut av videregående skole, økt sjanse for tidlig rusbruk og et problematisk forhold til å få gode relasjoner til andre senere i livet.
En slik kartlegging bør føre til økt hjelp og støtte, mer enn å utløse frykt. Manglende mestringsopplevelser i skolen og å ikke ha venner, er noe mange elever strever med i skolen. Det er viktig at dette blir møtt med en innsats skolen skal være god på; godt tilpassa undervisning, konfliktløsing, god klasseledelse og systematisk jobbing for et godt og inkluderende læringsmiljø.

En vanskelig og utfordrende elevrolle forsterkes gjerne i et negativt samspill mellom voksne, som møter sårbare barn og ungdom med frykt, framfor forståelse. I Ungdomsenheten opplever vi at det kan være en utfordring i å se sammenhengen i et barns liv og en voldelig atferd. Vi synes derfor det er viktig å nyansere forståelsen av en ”gjerningsmannsprofil”. I Ungdomsenheten utløser en slik bekymring innsats for at en elev skal få økt tilhørighet til skole og hjem, gjennom vennskap, reell mestring og et tett og godt samarbeid mellom voksne, som forstår – mer enn frykter.

Skrevet av Geir Mosand, Leder av skoledelen av Ungdomsenheten i Trondheim kommune. Publisert på debattsidene i Adressavisa 15.desember 2009.

Skamfølelse eller stolthet?

2009-10-21T01:25:00.000-07:00

Tom Tiller er Professor ved Høgskolen i Tromsø og forfatter av blant annet de utmerkede bøkene Den andre dagen og Ti tanker om skole - brev til Storm. Han er en av de få skoleforskerne som våger å ta kampen opp mot det evige negative fokuset som hersker i den skolepolitiske debatten.

Tom Tiller spør om vi skal bygge skolen på skamfølelse eller stolthet i denne artikkelen i Utdanning. Han mener skolen er utsatt for en mobbekampanje som kun er egnet til å bidra til svekkelse.

Jeg er enig med Tom Tiller og mener den viktigste jobben til Kristin Halvorsen som ny kunnskapsminister er å skape et klima for også å peke på de positive trekkene ved vårt unike, inkluderende skolesystem. For lenge har skoledebatten vært overskygget av PISA-tåka.

Skolevold på Dagbladmåten

2009-10-20T14:46:00.001-07:00

Dagbladet forteller i dag om en lærer som er utsatt for grov vold fra en elev. Som i tillegg filmer overgrepet og truer med mer vold. Det kommer frem at eleven mener seg uthengt av læreren i forkant av episoden i klasserommet.

En slik sak ryster. Det er likevel ingen unnskyldning for å reagere slik Møre og Romsdals nyvalgte stortingsrepresentant fra FRP gjør. Hun viser en grunnleggende mangel på så vel folkeskikk som kunnskap når hun bruker den tragiske saken til å fremme FRPs forslag om å "samle bråkebøttene i egne klasser". Hun spør i stortinget, sikkert retorisk men likefullt svært lite relevant, om Kristin Halvorsen vil "tillate at slikt skjer i norsk skole".

FRP vil innføre egne "forsterkede skoler" for å unngå slike episoder. Argumentet for å gjenninnføre spesialskoler er at "SV-skolen der alle integreres i det samme standardopplegget ikke funker" i følge skolepolitisk talsmann Anders Anunsen. Som i 2007 fremmet et 15 punkts forslag som nå tas opp i sakens anledning. Forslaget om å gjenninføre spesialskolene ble da nedstemt i stortinget.

På Arbeiderpartiets landsmøte i vår holdt jeg dette innlegget om hvorfor jeg er glad for at spesialskolene ble avskaffet på 70-tallet. Vi trenger dem ikke tilbake. Vi trenger ikke engang en diskusjon om å få dem tilbake - særlig ikke i kjølvannet av slike alvorlige episoder.

Et nærliggende spørsmål er hvorfor FRP tar opp Spesialskoleforslaget sitt i sammenheng med den aktuelle Dagbladsaken? Er det en sammenheng? Hanekamhaug blir sitert på at hun vil ha slike skoler for "bråkmakere" og elever med "ukontrollert atferd". Gjelder det de elevene som står bak denne episoden?

Hanekamhaug kan umulig vite om disse elevene er "bråkmakere" på skolen. Jeg oppfatter heller ikke ungdommene som står bak volden og filmingen som "ukontrollerte". Både den filmede volden mot læreren og trusselfilmen er planlagt og kontrollert.

FRP fremmer sitt 15.punkts forslag nå for å slå politisk mynt på en tragisk sak.

At FRP og Hanekamhaug prøver å profilere sin skolepolitikk på en slik måte er ikke veldig overraskende. Å slå politisk mynt på tragiske hendelser er partiets arbeidsform også på andre politikkområder. At Dagbladet velger en slik dekning av saken er imidlertid svært trist. Det merkeligte er kanskje at videoene, som er fjernet fra Youtube, ligger på Dagbladet sine nettsider. Stedet der hendelsene har funnet sted er lite, og forsøket på å anonymisere deltakerne i videoene er sjeldent slurvete utført. Det kan derfor ikke være vanskelig å identifisere de medvirkende.

Oppslaget i papiravisen er dessuten komponert for misforståelser. Når Dagbladet over samme dobbeltside som omtalen av voldsepisoden skriver om fenomenet "Happy Slapping", er det veldig langt fra min forståelse av hva denne saken handler om. Det er ingen ting som tyder på at læreren var et "tilfeldig offer". Riktig eller uriktig - denne eleven opplevde seg krenket av læreren.

Når slike alvorlige hendelser skjer er det at samfunnsaktører må ta ansvar. I dette tilfellet har både Dagbladet og FRP-politikere vist manglende samfunnsansvar. Derfor står vi i fare for igjen å få en diskusjon om spesialskoler. En diskusjon kun egnet til å ta oppmerksomheten bort fra virksomme tiltak for bedret trivsel og trygghet for elever - og lærere - i skolen.

Pedagogisk kvakksalveri fra Jesper Juul

2009-10-20T07:27:00.001-07:00

(Innlegget var på trykk i Dagbladet tirsdag 20.oktober 09)

Jesper Juul viser i sitt innlegg i Magasinet 10.oktober manglende innsikt i hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Juul mener evidensbaserte programmer er motivert av ønske om ”lydighet og underkastelse” og at de er bevis på skolens ”pedagogiske konkurs”. Resultatet, i følge Juul, er elever som ”vil gå ut av skolen sosialt og menneskelig hjelpeløse”.

Jesper Juul tar feil når han mener at bruk av evidensbaserte programmer fører til ”primitive pedagogiske miljøer”. En av de positive utviklingstrekkene i norsk skole de siste tiårene er at viktige forskningsmiljøer har gjort tilgjengelig sin kunnskap om god pedagogisk praksis gjennom utvikling av programmer.

Gjensidig tillit mellom skole og hjem er en av nøklene for å skape en god skole. Jesper Juuls mistenkeliggjøring av skolens motiver bidrar til svekking av tilliten.

Forskningsrapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” fra 2006, og erfaring fra innføring av evidensbaserte forebyggende programmer, viser at disse bidrar til å bedre elevenes læringsmiljø. En bør kunne forvente at deltakere i samfunnsdebatten forholder seg til kjent kunnskap og ikke bidrar til unødvendig negativt fokus på skolens virksomhet.

Nederlandske rektorer om Norsk skole

2009-09-09T13:25:00.001-07:00

De to siste dagene har 13 rektorer fra den nederlandske regionen Friesland vært i Trondheim for å få inspirasjon til å videreutvikle sitt eget skolesystem. Interessant. Særlig fordi noen i valgkampen bruker Nederland som eksempel på et av landene som "har lyktes" med en annen skolemodell enn den norske.

I Nederland går ca 50% i kristne skoler utenfor det offentlige. De kaller det ikke privatskoler, men det er skoler som er utenfor det offentlige systemet, og som kjennetegnes av at de - i motsetning til de offentlige skolene - kan si nei til å ta i mot elever, og har lettere for å vise ut elever. Skolestart for barn i nederland er det året de fyller 4 år. (Barna kan begynne på fireårsdagen på våren, men MÅ begynne høsten de fyller fire) Etter åtte år velger elevene seg studieretning ca slik vi velger etter grunnskolen. Det går 50 000 elever i nederlandske "behavioral schools" eller spesialskoler. Dette er barn fra 4-12 år med ulik type nedsatt fysisk eller mental funksjonsevne, atferdsproblemer, lese- og skrivevansker eller annet som gjør dem "uskikket" til vanlig skole. Det er karakterer i alle fag fra 1. skoleår (4 år).

Det nederlandske skolesystemet er mer typisk for skolesystemer i den vestlige verden enn det norske systemet. Og de gjør det langt bedre enn oss i PISA-tester og andre resultatmålinger. Derfor er det gledelig å se hva disse 13 rektorene sier etter å ha vært og sett på fire ulike norske barneskoler.

- Elevene er trygge på seg selv og aktive i undervisningen

- Selv de aller minste snakker engelsk godt

- Det er rolig i klasserommet, god disiplin og elevene gjør som læreren ber dem om

- Det virker som om lærere og elever trives sammen

- Det er underlig at elevene får hjelp i klasserommet - i Nederland foregår all bistand utenfor rommet, og læreren er alene.

- De uttrykker at læringsstrategier, veiledet lesing og aldersblanding er spennende arbeidsmåter

- De blir rystet når jeg forteller at det er partier i Norge som tar til ordet for et nederlandsk system i Norge.

- De er imponert over skolebyggene i Norge

Rektorene som var på besøk i Trondheim ønsker et system i Nederland der alle er inkludert i samme skole. De hadde en modell som liknet mer på vår på 80-tallet, men pga innføringen av stadig flere tester og fokus på testresultater ble det innført en mer konkurransepreget modell. Disse rektorene mener at den modellen de har i dag er kostbar og dårlig. Selv om Nederland gjør det bedre enn Norge på PISA-undersøkelsene mener de at det gir et skjevt bilde, da elevene som går i spesialskolene ikke - så vidt de vet - inkluderes i tallene.

Jeg syns det er spennende at utenlandske skoleledere kommer til rødgrønne Trondheim for å lære hvordan de skal utvilke skolene sine. Og syns de som svartmaler situasjonen i norsk skole bør se opp fra konkurransetåka og se at vi ved å "erstatte enhetsskolen" vil miste mye verdifullt.

FRPs skolepolitikk Del 2

2009-09-07T10:57:00.000-07:00

FRP ønsker at alle som vil skal kunne opprette private skoler. Med 100% offentlig støtte. Og så mulighet til å ta skolepenger på toppen av det. Det er en motorvei til et klassedelt skolesystem. Der de rike kan kjøpe seg den utdanningen de synes de trenger.

Blanke Ark endelig i gang

2009-09-06T13:11:00.000-07:00

Første episode av TVNorges nye serie Blanke ark var bedre enn forventet. Budskapet i serien er at elever lærer ulikt, at læring forutsetter selvtillit og at en må bygge på elevers styrke for å oppnå faglig fremgang. Skuffende for de som trodde serien skulle ta et "endelig oppgjør" med skolen, eller være et "bevis på at norsk skole ikke fungerer" - slik Høyres Bent Høie fastslo - før han så serien... Serien viser at motivasjon, lekbasert læring, fokus på læringsstrategier og godfotteori er nøklene til å skape en god skole. Ikke en eneste gang brukte læreren eller fagfolkene bak serien karakterer, medaljer eller andre Høyre/frp-virkemidler.

Elevene har vært gjennom en slags "testbootcamp" der de har fått kjennskap til sine ferdigheter. Deretter skal de tilbake til skolene sine, der lærerne har lært prinsipper for læring av professor Kjell Skogen. Mange testfanatikere i den norske skoleverdenen (Les høyresida) vil sikkert trykke testingen i Blanke ark til sitt bryst. Til det er det å si at det er noen grunnleggende forskjeller på testingen som elevene i serien blir utsatt for, og de som skolene i stadig økende grad pålegges;

Disse testene brukes til å finne styrker hos elevene og direkte påvirke måten læreren underviser eleven på. Testene i skolen - særlig om H og FRP får bestemme - skal først og fremst brukes til rangering av skoler.

I serien testes det også langt mer grunnleggende i serien enn i de standardiserte testene i "real life". Mens standarttester som PISA og PIRLS tester elevenes teoretiske kunnskaper, er det her fokus også på andre mestringsområder. Mens skoletestene stort sett er "Multiple choice" viser serien en rekke praktiske måter å teste ferdigheter på. Fokuset på å finne ut hva elevene mestrer er noe de fleste lærere opplever at de gjør i hverdagen sin. Dermed er ikke testene som presenteres i serien noe nytt i skolen - men fin påminnelse om viktigheten av å se ferdigheter utover de rent faglige.

Neste gang skal ungdommene tilbake til sin vanlige klasse. I mellomtiden har lærerene deres vært på kurs der de har lært hvordan de skal variere undervisningsmetoder og legge til rette for hver enkelt elev.

Det mest irriterende med serien er fortellerstemmen. Som helt unødvendig gjentar at "noe er galt i norsk skole". Det har vi skjønt at TVNorge mener. Selv er jeg av den oppfatning at noe er veldig bra med norsk skole når den gir elever permisjon til å dra på en slik testcamp og til og med sender lærerne på kurs for å bidra til at skole settes på dagsorden.

Dagbladet gir t erningkast 5, og kaller det en strålende reality. Og peker på det opplagte når TVNorges (irriternde) voiceover spør om "hvordan en lærer får til med elever på seks uker det ingen lærere har klart på ni år". Nemlig at "de har spadd fram en superkul lærer fra Tåsen skole som ingen elever har lyst til å skuffe og som samtidig er ganske flink. Og jeg vil nok også nevne at hvis du tar åtte elever ut av deres sløvsinnede hverdag som klassens sinker i matte og norsk og forteller dem at de skal bli TV-stjerner og at de gjerne må anstrenge seg litt mer enn vanlig - ja da kan det hende at man ser en viss forbedring."

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Frafall i videregående

2009-09-06T04:03:00.000-07:00

Etter mitt syn er frafallet i videregående skole den største "velferdsbomben" i det norske samfunnet. Tusenvis av unge gutter står i realiteten uten noe å gjøre på dagtid. Politikerne er tilsynelatende lite opptatt av problemet - kanskje fordi det er vanskelig å se de klare løsningene.

Statsminister Jens Stoltenberg har blogget om hvordan det går an å ta fatt i problemet.

Støtte til APs ønske om faste grupper

2009-09-03T03:17:00.001-07:00

I et av APs ti punkter om skole vil partiet at alle elever skal ha fast tilhørighet til en gruppe i skolen. Argumentet er at et "godt læringsmiljø krever forutsigbarhet, struktur og trygghet."

Dette støttes av professor Thomas Nordahl som også slakter inndeling i grupper på bakgrunn av faglige nivå. Slik Høyre og FRP er talsmenn for...

Snart blanke Ark

2009-09-02T05:01:00.000-07:00

TVNorge-serien Blanke ark starter på søndag. Jeg synes reklamevideoen ser lovende ut. I stedet for å fokusere på hvor håpløs situasjonen til elevene er i skolehverdagen er det fokus på hvilke arbeidsmåter som faktisk virker. Arbeidsmåter som noen kanskje vil omtale som "lekemetoder"...

At professor ved Senter for Atferdsforskning Erling Roland også ser ut til å ha tro på konseptet er lovende. Så får vi se om TVNorge er ansvaret bevisst og ikke sørger for at elevene blir stigmatiserte.

Interessant også at Høyrepolitiker Bent Høie uttaler at serien er et "tydelig bevis på at skolen ikke er god nok". Hm. Han har vel ikke sett serien? Og reklamen tyder på at det er utpreget bruk av partileder Solbergs "lekepedagogikk" som gir resultater. Bent Høie fortsetter med at det er behov for mer ressurser i skolen. Men.. Det er jo Høyre og FRP som mener det er nok ressurser i skolen.

Karakterer i skolen

2009-08-28T09:44:00.000-07:00

Høyre og FRP kommer til å innføre karakterer for 8åringer hvis de kommer i regjering. Hvorfor er det en dårlig ide?

Professor Edvard Befring forklarte hvorfor på NRK Dagsrevyen 28.august. Hans hovedpoeng er at karakterer er bortkastet tid fordi forskningen viser at det ikke virker positivt for så små barn. Og at det er destruktivt for de som sliter. Han mener karakterer vil ha store, negative konsekvenser for de svakeste elevene og skape tapere i skolen.

Partisekretær Raymond Johansen forklarer hvordan Arbeiderpartiet vil forbedre skolen og hvorfor partiet avviser karakterer og høyresidas ønske om mer skiller i skolen her.

Endelig snakker FRP om skole!

2009-08-28T02:01:00.000-07:00

FRPs Per Sandberg uttaler seg endelig om skolepolitikk. Og uttalelsene viser med all den nødvendige tydelighet som trengs hvor lite kunnskap partiet hans har om emnet. Selvsagt handler uttalelsen om hvordan FRP vil skape mer konkurranse i skolen gjennom å innføre karakterer for 8.åringene.

"Karakterene skal sette en stopper for bråkete unger og mangel på disiplin."

Hvis det er slik, Per Sandberg - hvorfor er det like mye uro i ungdomsskoler som i barneskolene? I Ungdomsskolen har det jo vært karakterer lenge. På hvilken måte setter karakterene en stopper for de bråkete ungene? Det er et viktig spørsmål - for svaret til FRP er vel at de på grunnlag av ordenskarakterene skal utvises.

"- Det er viktig å vite hvor elevene står til en hver tid og da er det bare karakterer som gir svar på det."

Karakterer er den dårligste og lettvinteste måten å gi tilbakemelding om hvor eleven til en hver tid står. Samtale med læreren er langt å foretrekke. Og hva er til enhver tid? Skal ungene få karakterer hver dag? Etter hver time?

"- Det vil få en slutt på dagens situasjon der lærerne ikke sier fra om at elevene bråker i timen"

Hvordan vet Per Sandberg at lærerne ikke sier fra om at elevene bråker. Og hvem vil han at læreren skal si fra til? Mor? Rektor?

At norges nest største parti tror karakterer for små barn er veien til en bedre skole, er spesielt. At de endelig tar bladet fra munnen og sier hva de vil i skolepolitikken gir grunn til håp om rødgrønn valgseier 14.september.

NRK viser hva FRP kommer til å foreslå i skolen i løpet av de 100 første dagene i en FRP-regjering.

Hvor er skoleforskerne?

2009-08-27T10:26:00.000-07:00

I tur og orden har forskere påpekt hvilket samfunn vi får med FRP i regjering. Mandag felte uavhengige forskere en knusende dom over forslagene fra FRP i krimialpolitikken over 2 sider i Aftenposten. I dagens Adressavis spår norges fremste ekspert på helseøkonomi store problemer hvis FRPs helsepolitikk blir en realitet.

Hvor er skoleforskerne? Hvor er engasjementet for enhetsskolen som FRP vil erstatte? I mine øyne har de med mest kunnskap om skole et ansvar for å fortelle folk om konsekvensen av de grunnleggende endringene som FRP ønsker i den norske skolen.

I deres fravær blir det opp til oss som er opptatt av skolepolitikk å tenke på hva som kommer til å skje. Og ja, jeg tror konsekvensene blir store;

Jeg tror mobbingen vil øke i skolen med den økende konkurransen FRP har programfestet.
Jeg tror flere vil falle utenfor den vanlige undervisningen når FRP innfører karakterer fra 3. klasse.
Jeg tror færre elever vil få hjelp når skolene må kutte i PPT og støttefunksjoner på grunn av FRPs prioritering av skattelette forran kommuneøkonomi.
Jeg tror færre vil bli lærere hvis en lærerfientlig politiker fra FRP blir utdanningsminister.
Jeg tror forskjellene mellom de som har mye og de som har lite vil øke når FRP innfører 100% fritt skolevalg og lar hvem som vil starte private skoler.
Jeg tror kvaliteten på skolene vil falle når FRP innfører helt foreldredrevne skoler - der foreldre skal ansette lærere og skoleledere.
Jeg tror kvaliteten på grunnopplæringen vil synke når FRP fjerner et år i opplæringen.
Jeg tror antallet selvmord vil øke blant norske ungdommer som blir utsatt for sterkere press i skolen.

Jeg ber dere Pedagogikkprofessorer: Kom ut av instituttkontorene og fortell folk hvordan det faktisk vil bli. Det er dere som har sørget for at politikerne har bygget den skolen vi har. FRP lover å erstatte den.

Vi har like lite råd til FRPs skolepolitikk som til partiets helse- og kriminalpolitikk.

Om Kristin Clemets forsvar av privatskoler

2009-08-26T00:39:00.000-07:00

En av utfordringene i diskusjonen om skolepolitikk er at partiene på høyresidas programfestede politikk betyr store endringer av enhetsskolen, for fremskrittspartiets del er det snakk om en total omlegging (erstatning), mens politikerne fra de samme partiene i debatter virker enige i prinsippene for skolen. Derfor kan velgere få inntrykk av at partienes skolepolitikk er lik, mens det knapt på noen politikkområder er større og mer grunnleggende forskjeller.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet er et hederlig unntak. I tidsskriftet Minerva går hun til frontalangrep på venstresidas skolepolitikk, og fremmer et forsvar for privatskoler/friskoler som bidrar til å fremheve forskjellen på partiene. Det skal hun ha ros for.

Clemet har imidlertid en ganske underlig debattform. Hun starter med å rose Faktasjekk.no for å ha "tatt" Anniken Huitfelt i bløff om privatskoler. Og roser initiativet Faktasjekk. Uten å nevne at hennes partikolleger har dominert faktasjekkerne fra Bergens arbeidstid den siste uka. Både Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide er tatt i å spre usannheter om norsk skole. Forskjellen på Huitfelt og Søreide/Solbergs bløffer om skolepolitikk er at de to sistnevnte, i tråd med Høyres politiske korstog mot norsk skole, bevisst går inn for å nedvurdere norsk skole og norske lærere. "Norske elever kan ikke skrive eller lese", "Norsk skole er dårligere til å utviske forskjeller".

Anniken Huitfelts kommentar om at det ikke er en automatikk i at skolesystemer med mange private skoler er kvalitativt bedre enn norsk skole er en unøyaktighet, ja. Men utgangspunktet til Huitfelt er å forsvare tanken om enhetsskolen fra angrepene fra høyresida som prøver å fremstille det som om en økt andel privatskoler vil være avgjørende for kvalitetsheving av norsk skole.

Politikere har to oppgaver i skolepolitikken; Å lage skolepolitiske målsetninger for skolens virksomhet (Læreplanverk, lover mm) samt å bidra til at skolen får best mulig forhold for å nå målene. De aller fleste skolepolitiske mål er det bred enighet om politisk i Norge. Bortsett fra Fremskrittspartiet er partiene prinsippielt enige i grunntanken om en god offentlig skole for alle.

Et av de viktigste tiltakene politikere skal bruke for å nå politisk bestemte mål på er å sørge for at lærere og skolen føler seg verdsatt. Nedrakking på læreres jobb og ubegrunnet klaginng på kvaliteten på skolen er destruktivt. Lærere mister motivasjon og rekruttering blir vanskelig. Hvem vil gå inn i et yrke der politikerne forteller at det står så dårlig til? Hvem vil ha som kolleger lærere som ikke kan jobben sin?

Politikere har ansvar for å spre sannhet om skole. Og gjøre noe med det som er svakheter. Vi har siden 2001 visst at norske elever leser for dårlig i forhold til sammenliknbare land. Derfor er det satt inn massive tiltak og lærere har hevet sin kompetanse på området. Det tar tid å snu utviklingen, resultater i noe så grunnleggende som leseferdigheter vil ta tid. Men vi er på rett vei, og de som har gjort jobben er lærerne. Derfor er det skuffende at et "skoleparti" som høyre fortsatt går i bresjen for å spre usannheter om kvaliteten på arbeidet som gjøres. Og like skuffende at tidligere minister Clemet hopper bukk over hennes egne partifellers feilslåtte utspill.

Når det gjelder faktagrunnlaget for Clemets eget "oppgjør" med Venstresidas politikk og retorikk angående Privatskoler/friskoler er det ikke mye imponerende. Følgende setninger bes sjekkes av Faktasjekk.no. Finnes det dokumentasjon på følgende:

- De rødgrønne prøver å få oss til å tro at det ikke er forskjell på privatskoler og friskoler

- De rødgrønne later som den forrige regjeringen åpnet for kommersielle friskoler.

- De rødgrønne later som om de, i motsetning til den forrige regjering, er motstandere av kommersielle privatskoler. Det er ikke sant. Kommersielle privatskoler er like tillatt i dag som de alltid har vært, og de rødgrønne har ikke gjort noe for å forby dem.

- De rødgrønne later som John Bauer-skolens misbruk av offentlig støtte er unikt og knyttet til politikk.

- De rødgrønne later som om en godkjenning av alle de omsøkte plassene i forrige stortingsperiode ville ført til et stort “frislepp” i antall friskoler, og at det radikalt ville endret vår skolestruktur. Det er ikke sant. Det er sikker erfaring for å si at det er helt urealistisk at alle plassene ville blitt etablert, selv om de ble godkjent.

- De rødgrønne later som om det er en spesiell kvalitet ved det norske skolesystemet at så å si alle går i den offentlige skolen, og/eller at få friskoler gjør skolen vår spesielt god. Det er ikke sant.

- De rødgrønne later som de gode resultatene i den finske skolen skyldes at det er få friskoler i Finland.

- De rødgrønne later som om det bare er de beste elevene som vil komme inn på og/eller søke seg til friskoler.

- De rødgrønne later som friskolene bare tar imot elever fra bedrestilte familier - eller at bare disse elevene vil søke seg til friskoler.

- De rødgrønne later som om friskolene har en mindre mangfoldig elevgruppe enn den offentlige skolen, som - i motsetning til friskolene - omtales som en “fellesskole”.

- De rødgrønne later som om de religiøse og pedagogiske skolene er de minst “farlige”, fordi de leder til minst segregering. Men det er ikke sant.

- De rødgrønne later som flere friskoler i Norge ville ført til “engelske tilstander”, der den rike eliten går på dyre kostskoler. Det er ikke sant

- England er et av få land som Norge vanligvis sammenligner seg med, som har en relativt høy andel elever i privatskoler (6 prosent).

- De rødgrønne hevder generelt at friskoler fører til segregering og/eller sosiale skiller - i motsetning til den offentlige skolen eller “fellesskolen”. Men det er ikke sant.

- De rødgrønne later som om det vil bli en enorm flukt av hvite, rike og flinke elever fra den offentlige skolen til friskolene, dersom det blir lov å etablere flere av dem.

- De rødgrønne later som friskolene “stjeler” penger fra den offentlige skolen.

Mange av "spørsmålene" Clemet har svarer hennes egen tenketank på i denne artikkelen.

Det er forståelig at Kristin Clemet prøver å bidra til at Høyre kommer på offensiven i skolepolitikken. Det er litt skuffende at en tidligere utdanningsminister hedrer Faktasjekk.no og samtidig velger å bygge argumentasjon på unøyaktigheter og usannheter.

Ny Høyrebløff: Mindre sosial utjevning i norsk skole

2009-08-25T14:10:00.000-07:00

Ine Eriksen Søreide følger Partileder Erna Solberg inn på listen over Høyres skolepolitikere som er tatt i bløff om norsk skole denne valgkampen. Igjen er det Høyrepolitikerenes korstog mot kvaliteten i norsk skole som er bakgrunnen for det Faktasjekk.no kaller "missvisende" informasjon. Denne gangen hevder Søreide Eriksen at mange andre land er bedre på sosial utjevning enn Norge. Det er en bløff Høyrekvinnen har uttalt så vel i debatt nå i valgkampen som fra Stortingets talerstol.

Tror Høyre at å spre fordommer og feilaktig informasjon om norsk skole er et bra bidrag til heving av kvaliteten i skolen? Det motsatte likner mer på virkeligheten.

Hva blir det neste fra Høyre?De blitt avslørt i bløff om lesing, skriving og nå sosial utjevning. Jeg tipper partiets tillitsvalgte vil hevde at Norske elever har dårlige matvaner. Og at elever i den norske enhetsskolen synger surt.

Heldagsskolen: "Enhetsskolen Versjon 2" eller "Gratis SFO"

2009-08-25T06:48:00.000-07:00

Arbeiderpartiet og SV har dominert årets valgkampdiskusjon om utdanning. Nye forslag til bedring av lærernes kår, bedre og billigere SFO og flere lærere har vært blant de viktigste sakene. I Arbeiderpartiets ti punkter for en bedre skole ligger svaret på mange av de største utfordringene. Og når landets største parti nå tar roret i utdanningsdiskusjonen er det grunn til å håpe at det blir et massivt og positivt fokus på utvikling av grunnskolen den neste fireårsperioden.

Et begrep som går igjen i debattene er Heldagsskolen - Hva er det?

Mitt utgangspunkt er at jeg er tilhenger av tanken om en slik utvidelse av det gratis, offentlige skoletilbudet, men ser også noen feller en kan gå i hvis vi ikke er varsomme.

Det fins ikke en enkel beskrivelse av hva Heldagsskolen er og skal være.

Heldagsskoletanken tar konsekvensen av at Skole-fritidsordningen har noen åpenbare, grunnleggende mangler (Bortsett fra at tilbudet varierer fra svært godt til ganske dårlig, fra svært billig til enormt kostbart). Den viktigste mangelen er at alle elever ikke går her. Dermed blir all utvikling mot mer fag, mer pedagogisk personale, mer organisert skoleaktivitet og en mer "skolelik" SFO bare en forsterkning av skolens allerede manglende evne til å utjevne forskjeller. SFO er også for 1-4 trinn, mens heldagsskolen skal være for alle i grunnskolen.

Heldagsskolen er en utvidelse av skoledagen som ikke nødvendigvis innebærer mer fag i tradisjonell forstand. Heldagsskolen er tanken om at elever blir tatt i mot på skolen på morgenen, og drar fra skolen når det er naturlig å tenke seg at det er trygt å være hjemme. I løpet av denne dagen i skolebygningen skal elevene som nå ha fagene sine, men kanskje det går an å endre forestillingen om 45/90 minutters økter med 10/15 min friminutt. Kanskje går det an å tenke seg kulturskolen inn i en helhetlig skoledag, kanskje kan idrettslag bruke tiden før skoledagens slutt til kursing og aktiviteter. Kanskje kan en få til det etterlengtede samarbeidet med næringsliv og lokalmiljø som en ikke har lyktes i tilstrekkelig grad med i Norge. I det hele tatt åpner en lenger skoledag for å tenke flere tanker samtidig, og mer kreative tanker enn det vi har gjort til nå.

Heldagsskolen er ikke et ferdigstekt brød. Mer en deig til forheving. Det er tanken om hvordan skoledagen til ungene skal se ut som avgjør partienes ulike holdninger til Heldagsskolen. På samme måte som SV og Arbeiderpartiet ikke kan si at Heldagsskole er svaret på alle utfordringer i skolen - fordi Heldagsskole pr nå bare er en ide - er det meningsløst av Høyre og Sentrumspartiene å harselere over heldagsskolen. Lederen for Kristelig Folkepartis ungdom, Kjell Ingolf Ropstad, sier blant annet; "Har du sett en dårlig film på 3 timer så blir den ikke bedre av at regissøren legger til en ekstra time." Forutsetningen til KrFU er altså at skolen er å sammenlikne med en dårlig film. Da blir ganske store deler av diskusjonen meningsløs.

Forsøkene med heldagsskole er evaluert som vellykkede. 34 skoler var med i forsøk som ble evaluert i 2008. SINTEF-rapporten fra 2008 peker på flere positive sider med utviklingen i skoler som har satset på Heldagsskoletankegangen. Deriblant positive elever, foreldre og lærere. Man er imidlertid nødt til å ta forbehold med slike forsøk. Skolene som er med er ekstra motiverte, får ekstra midler og er utsatt for ekstra fokus. Dermed er betingelsene for suksess bedre for disse enn dersom en tvinger frem noe slikt for alle skoler over alt.

Foruten forsøksskolene er trenden i skolenorge at SFO/Skole tar mer og mer inn i seg tanken om en helhetlig skoledag. Blant annet har Osloskolens overgang fra SFO til Aktivitetsskole klare Heldagsskoletrekk i følge Utdanningsforbunet.

Når jeg liker tanken om Heldagsskolen er det fordi jeg støtter en mer fleksibel skoledag/uke. Og ser for meg en "optimal" skoledag for en elev på barnetrinnet som noe som likner dette;

En teoridel av dagen første halvdel, deretter en lang økt med aldersblandet fysisk aktivitet før en går over til mer praktiske fag, kurs og fritidsaktiviteter mot slutten av dagen. Mulighetene for å variere undervisningen og tilpasse til hver enkelt elev øker når en har større frihet tidsmessig.

At elevene drar hjem uten å ha med seg lekse, mener jeg er blant de største fordelene med en heldagsskole, da jeg er grunnleggende motstander av lekser. Jeg mener at skolearbeid hører skoletiden til. Og at fritiden etter skolen er fritid. Lærere skal være lærere, foreldre skal være foreldre. Sånn sett støtter jeg Lederen i Dagsavisen fra 24.januar i år. Men det er en egen debatt. Det er fullt mulig å tenke heldagsskole og hjemmelekser. For de som måtte synes det er en god ide.

Holdningene til Heldagsskolen er forskjellige. Sterkest går motstanderne ut. Tilhengerne av tanken om en heldagsskole innrømmer at detaljene i modellen enda ikke er 100% på plass, men ønsker å se fremover mot en slik mer rettferdig, gratis og trygg utvidelse av enhetsskolen.

Her er en artikkel der Barneombudets Jan Mossige forklarer hvorfor han ønsker en heldagsskole velkommen, og hvorfor han mener mellomtiden bør brukes til å lage en bedre SFO.

Her er en kritisk artikkel om enhetsskolen av 1.amanuensis ved UIO Christian Beck

Her er en forskningsartikkel av Cay Gjerustad og Thomas Nordahl om Heldagsskolen fra 2005. Artikkelen peker på at det er lite forskning om Heldagsskolen

Solberg lyver om lesing og skriving

2009-08-24T01:47:00.000-07:00

Erna Solberg fortsetter korstoget mot lærere og elever i skolen. Høyre og FRP prøver i valgkampen å gi inntrykk av at alt står dårlig til i skolen. Den siste i rekken av eder og galle er påstanden om at 20% av elever som går ut av grunnskolen er analfabeter.

«Vår største sosiale utfordring i Norge er at vi har en skole som sender én av fem barn ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive ...». sa Solberg i partilederdebatt i forrige uke.

Dette blir slaktet av dem med kunnskap om tilstanden i skolen. Lederen for lesedelen av PISA-undersøkelsen i Norge er opprørt over påstanden, går ikke god for den og kaller den feilaktig. Ikke nok med at Solberg tar feil om lesenivået til norske elever. Skriving er ikke engang testet i PISA.

Høyrelederen skylder på tidspress. Men som statsministerkandidat er det ikke bare uverdig å lyve i debatter. Slikt bidrar til negativ utvikling i skolen.

For at elever og lærere skal finne det riktig å bruke verdifull tid på PISAtest, nasjonale prøver og slikt, forutsetter det at politikere og andre forholder seg riktig til resultatene. For å bedre resultatene for norske skoleelever er det en forutsetning at beslutningstakere tar utgangspunkt i faktiske resultater, ikke sine egne fordommer.

Professor: Høyrepolitikk gir mer mobbing

2009-08-19T10:39:00.000-07:00

Dette er tankevekkende:

1. Høyre skryter av at de i Bondevikregjeringen sørget for et nødvendig fagfokus i skolen med innføring av kunnskapsløftet

2. Erna Solberg bruker Professor Erling Roland som sannhetsvitne på at Bondevikregjeringen hadde æren for den reduserte mobbing i skolen mellom 2001-04.

3. Professor Erling Roland sier at det økende fagfokuset i skolen har skylda for den økte mobbingen.

1+2+3= Alternativ 1: Stoltenbergregjeringen har et større fokus på fag og kunnskap enn hva Kristin Clemet hadde i Bondevikregjeringen.

1+2+3= Alternativ 2: Professor Erling Roland tar feil i punkt 3. Hm. Kanskje han også tar feil i punkt 2?

Professor Peder Haug er ikke enig med Professor Roland. Han mener verken at økende fagfokus må ta skylda for mobbing eller at nedgangen i mobbingen mellom 2001 og 2004 skyltes borgelige politikere. Han tror egentlig ikke politikere eller nyttårstaler har så mye å si for hvor mye mobbing som skjer. "Det er de samme folkene som jobber ute i skolene nå som under Bondeviks regjering" sier Haug. "Jeg tror ikke de har glemt hva de gjorde før". Haug tror den økende mobbingen skyldes en økende effekt av individualiseringen, der hver elev blir opptatt av å kreve sin rett og ikke tåler å bli refset. Andre årsaker kan være velstandsøkningen, at det materielle blir viktigere enn det mellommenneskelige.

Haug peker altså på en samfunnsutvikling som vil akselerere med borgelig regjering som hovedårsak til mobbing. Det bør tørke noen Høyreglis.

Mer mobbing med Unge Høyre

2009-08-19T08:06:00.000-07:00

Høyre har med sine uforståelige medaljeforslag i følge TV2s Stein Kåre Kristiansen klusset det til i utdanningsdebatten i denne valgkampen. For å igjen komme på offensiven virker det som det er kamp mot mobbing Høyre tenker skal snu skuta. Over alt hvor han drar blir kunnskapsministeren spurt av Ungdom fra Høyre om hva han synes om at "17000 elever blir utsatt for mobbing hver dag".

Først: 17 000 er et interessant tall. Hvor kommer det fra? Undersøkelsene til Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger - som blant annet driver de forebyggende programmene Zero og Respekt - viser at det i 2008 var henholdsvis 16 700 elever i ungdomsskolen og 11 500 elever i 5-7.trinn som ble utsatt for mobbing hver uke eller mer. Det skulle gi ca 28 000 elever i 5-10 trinn hver uke. Så hvor kommer tallet 17 000 elever hver dag fra? Uansett tallet er det alt for høyt. Men i et så alvorlig spørsmål er det grunn til å være skeptisk til de som farer med lettvintheter og faktafeil.

Unge Høyre-lederen sier at Unge Høyre har svaret på hvordan å få slutt på mobbingen: "For unge høyre er det ingen tvil, vi vil at mobbeofferne skal få erstatning fra skolen, vi vil at alle skoler skal delta i antimobbeprogram og vi vil at mobberen er den som skal bytte skole, ikke den som blir mobbet."

1. Mobbeofrene skal få erstatning fra skolen. Tror Unge Høyre at mobbing skjer fordi lærere ikke vil gjøre noe med det, og at dette vil endre seg når skolen må punge ut til mobbeofre? Hvis forslaget til de unge fra Høyre blir vedtatt vil mobbingen bli vanskeligere å stoppe. For skoler med økonomisk interesse av at det ikke skjer mobbing, vil være enda mindre interessert i se mobbingen. Jeg frykter at mye mobbing vil bli kalt noe annet, grenseproblematikk vil bli vanskelig å håndtere.

2. Alle skoler skal delta i antimobbeprogram. Vet lederen i Unge Høyre hva et anti-mobbeprogram er? Skal alle skoler til enhver tid delta i et slikt program eller holder det at en en eller annen gang har implementert det? Spiller det ingen rolle for Unge Høyre at all forskning på forebyggende programmer viser at skolene må ønske et forebyggende program for at det skal virke? Når tenker Unge Høyre at dette skal gjennomføres fra? Svaret er nok at dere ikke helt vet hva antimobbeprogram er. Men det er et fint ord.

3. Mobberen er den som skal bytte skole, ikke mobbeofferet. Tror Unge Høyre at trusselen om å måtte bytte skole opphever mekanismene som utløser mobbing? I tilfelle skulle ikke mobbing skje, for dette ligger allerede inne som en forutsetning i Artikkel 9A "Elevenes oppvekstmiljø" i opplæringsloven. Problemene med dette fokuset - som FRP tidligere har vært hovedtalsmann for - er mange: Til hvilken skole skal mobberen bytte? All den tid mobbing i hovedsak skjer fra en gruppe - i de fleste tilfeller fra en stor gruppe - og i noen tilfeller fra hele klasser/skoler - skal da hele gruppen, klasssen og skolen bytte skole? Uten videre?

Kjære Unge Høyre. Jeg skjønner at dere vil hjelpe moderpartiet ut av den skolepolitiske hengemyra. Men vennligst ikke behandle mobbing som om det er et Lekeproblem. Slik dere syns skolen er en lekeskole. Mobbing er for alvorlig til at dere skal få ansvaret for det. Hvis dere vil stoppe mobbingen kan det være greit at dere tar en prat med deres egne skolepolitikere Eriksen og Isaksen. Deres forslag om Medaljeutdeling til de flinkeste seksåringene, er valgkampens foreløpige beste forslag for å øke mobbingen i norsk skole.

(Det er for øvrig verdt å merke seg at Unge Høyre ikke sier et ord om mobbing i oversikten over det de mener er det viktigste i skolepolitikken. De nevner faktisk ikke trivsel heller. Men valgfritt sidemål er det plass til)

Høyre lover karakterer til 10åringene

2009-08-18T16:50:00.000-07:00

Byrådsleder i Oslo, Erling Lae, garanterer at det blir karakterer fra femte klasse hvis Høyre vinner valget. Siden FRP vil ha karakterer fra 3. klasse, er vi sikret at det innføres karakterer i barneskolen med blå valgseier. Pedagogikkprofessor Peder Haug slakter forslaget og kaller det gammeldags og ekskluderende.

Arbeiderpartiet garanterer at det i stedet blir satset på å utvikle en bedre skole med flere og bedre lærere, mer ro i undervisningen og den støtte og hjelp som hver elev trenger. Og er dermed enige med Professor Peder Haug, lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen i at høyresidens karakter- og konkurransebesettelse er feil medisin i skolen.

Respektløst fra Høyre

2009-08-18T15:02:00.000-07:00

Erna solberg kaller den norske skolen for "lekeskole". For en som har ambisjoner om å bli statsminister i Norge er det en lite verdig uttalelse. 80 000 lærere i grunnskolen gjør daglig sitt beste for å skape en skole som tar vare på elevene og gir elever kunnskap som trenges i samfunnet.

De aller fleste lærere jeg kjenner har i løpet av sin tid i jobben opplevd å møte veggen. I møte med barn eller ungdommer du har ansvaret for oppleves ikke lærerjobben som en lek. Særlig ikke når politikere som Erna Solberg ikke prioriterer skole slik at det er mulig å gjøre jobben bra nok.

Veldig få lærere vil likevel tillate seg å kalle Erna for tulleErna. PrateErna kan hende noen vil nedlate seg til. De fleste nøyer seg med å la være å stemme blått ved valget.

APs ti mål for skolen

2009-08-18T06:03:00.000-07:00

Arbeiderpartiet har lagt frem en oversikt over partiets viktigste saker i 10 punkter under overskriften Mer tid til læring:

1. Flere lærere og lektorer

2. Frigjort undervisningstid

3. Rett og plikt til etter- og videreutdanning

4. Ro i skolen

5. Faste klasser og trygt klassemiljø

6. Elevene skal lære mer

7. De som trenger ekstra hjelp skal få dett

8. Nye utfordringer i ungdomsskolen

9. Frafallet skal ned

10. Elevene skal møtes i en felles skole

(APs egne korte kommentarer til hvert punkt ligger her)

Det er veldig tilfredsstillende å se hvor grundige Arbeiderpartiet er når partiet skal forbedre et samfunnsområde. Her er det ingen Svømmemerker til de flinkeste eller karakterer til åtteåringer. Arbeiderpartiet tar konsekvensen av at skolen må forbedres på en rekke områder, men avviser lettvinte løsninger.

1.2.3. De tre første punktene omhandler læreren. Forskjellen til FRP kunne ikke blitt mer slående. APs ti punkter gjennomsyres av respekt for den jobben lærere gjør. FRP nevner ikke lærerne i sine programmer. Særlig tror jeg punkt to blir godt mottatt av lærere. Lærere har lyst til å undervise mer. Derfor er det fornuftig at andre støttefunksjoner inntar skolene i sterkere grad. Jeg er skeptisk til at andre grupper skal frata oss lærere ansvar for de sosiale prosessene i gruppen, da dette vil være kontraproduktivt i forhold til å skape en mer tydelig lederrolle i klassen/gruppa. Men det er da heller ikke hva AP mener. Det fremkommer klart at AP vil ha mer av byråkrati og papirarbeid over på andre grupper, samt gi støttefunksjoner og støtteapparatet større mulighet til å gi hjelp til lærere og elever.

Jeg tror også at lærere og de som skjønner seg på skole vil sette pris på forslaget om nasjonalt rammeverk for lærertetthet. HøyreClemet og SV fjernet delingstallet i opplæringsloven i 2003. Problemet (som AP den gangen så) var at skolen ble kuttet i dårlige tider i kommunene. Det nasjonale rammeverket skal sikre lærertettheten på skolene og samtidig ta vare på det positive med at delingstallet er borte - fleksibiliteten. AP ønsker et forhåndstall mellom antall elever og antall lærere på en skole slik at alle sikres et skikkelig og likeverdig opplæringstilbud.

4. At Arbeiderpartiet også ønsker mer ro i skolen er flott. Men i motsetning til Høyre og FRP som beskriver skolen i Norge som håpløst urolig og gir lærerne skylda for det har AP konstruktive forslag til hvordan det kan bli bedre. Lærerautoritet er uten tvil det viktigste middelet for å få mer ro i klassen/gruppa. Så er det også viktig å fastslå at ropene om hvor dårlig det står til på dette området er feilaktige, OECDs undersøkelse TALIS viser at norsk skole er like rolig/urolig som andre land.

5. At AP ser at forsøkene med ulike klassemønster og mye utrygge gruppekonstellasjoner har gått på bekostning av viktige mål for opplæringen er voksent. En ønsker å reversere dette og gi lærere, foreldre og elever den trygghet som en fast gruppe gir. Dette i motsetning til FRP som ønsker fleksibel skolestart og fri flytting av elever mellom klasser og trinn.

6. Elevene skal lære mer. Et punkt der politikere fra alle partier er enige, men der det er virkemidlene som skranter på høyresida. Troen på tester, karakterer og belønning har blindet høyre og FRP fullstendig. FRP ønsker å kutte et år i opplæringen, AP ønsker mer skole. AP viser at det finnes gode tiltak for å få til et større læringstrykk i skolen.

7. De som trenger ekstra hjelp skal få det. Av og til må en lytte til det som ikke blir sagt for å skjønne hva partier egentlig mener. Og Høyre og FRP sier at de flinke skal opp og frem. Ikke at alle skal hjelpes. Her er en grunnleggende forskjell på disse partiene og venstresiden.

8. 9. Arbeiderpartiet tar konsekvensen av at ungdomsskolen i en årrekke har blitt glemt. Tiltak her er helt nødvendige i neste fireårsperiode. Mye kan gjøres med enkle grep. Bare fokus holdes på denne aldersgruppen. Mye av fraværet i videregående starter med dårlig oppfølging i ungdomsskolen. Så en innsats her vil monne.

10. At elevene møtes i en felles skole er den største styrken til den norske enhetsskolen. Som FRP vil "erstatte". Enhetsskolen har massiv oppslutning hos folk, og studeres av skolefolk fra hele verden. Den sosialdemokratiske skolemodellen har skapt verdens mest ivaretagende velferdssamfunn. Og trenger ingen usosial erstatning.

Til slutt et hjertesukk; Det er så godt at skolepolitikk ikke alltid er privatskoler, epler og karakterer. Så takk til Arbeiderpartiet for valgkampens til nå suverent beste og mest grundige skolefokus!

La barn være barn i SFO

2009-08-17T16:01:00.000-07:00

sJeg ser på NRK at SFO i Oslo fra nå av kalles aktivitetsskolen og at det skal legges mer vekt på læring og fag i SFO.

To grunner til at jeg er skeptisk til en slik utvikling:

1. SFO er ikke et gratis tilbud. Dermed er det noen som ikke får med seg det som skjer på SFO. Jo mer obligatorisk og viktig faglig som skjer i SFO-tiden jo større forskjell på ungers skoletilbud og ungers faglige utvikling.

2. Da seksåringene skulle begynne på skolen ble det sagt at de skulle få være barn. At læringstrykket skulle vente. Nå er det lenge siden, og førsteklassinger er utsatt for massivt fokus på skolefag. SFO har frem til nå vært en arena primært for uorganisert lek. Det tror jeg er fornuftig.

All leksehjelp i skolen bør foregå på tidspunkter da elevene er på skolen. Dermed kan alle nyttegjøre seg av tilbudet. Derfor er Heldagsskolen en bedre ide enn økt fag- og leksefokus på et dyrt og frivillig SFO.

Kunnskapsknapt fra Høyre

2009-08-17T15:04:00.000-07:00

Høyre har noen markante skolepolitikere. Ine Marie Eriksen og Torbjørn Røe Isaksen er to av disse. I debatter er de ofte opptatt av det manglende kunnskapsnivået til norske elever. Under overskriften Vil gi gullmedalje til de beste elevene i Aftenposten 26.juli forteller de to hvordan de ser for seg å forbedre skolen:

- For barneskolen: Ferdighetsknapper i gull, sølv og bronsje etter mønster fra idrettsmerkene

- For ungdomsskolen og på videregående: Hederslister der de beste elevene rangeres på en liste som henges opp på skolen, samt diplomer for de beste elevene.

- For alle trinn: Flere kunnskapskonkurranser mellom klasser og skoler.

At talentfulle politikere som er opptatt av kunnskap mener at det samme som motiverer barn i badebukse for en 25 meter i bassenget, skal løfte skoleprestasjonene til norske elever, det er litt sjokkerende. At de samme politikerne vil innføre "hederslister" - noe som vel må likne på "Ukas arbeider" på McDonalds - er kanskje ikke så rart. De er vel begge blant dem som ville knivet om ukas elev-planketten. Men at de tror det vil virke motiverende for flertallet av norsk ungdom, viser hvor lite kunnskap de to politikerne har om norsk ungdom generelt og pedagogikk spesielt. At de to ikke tar hensyn til at et slikt ekstremt konkurranseregime i skolen for mange vil være direkte skadelig, det er trist. At de to argumenterer med at et slikt system finnes i USA, viser med like stor tydelighet som at til og med FRPs skolepolitiske talsmann syns forslagene er uforståelige, at Høyres kunnskapsknapphet ikke bør få prege norsk skole de neste fire årene.

Her forteller Røe Isaksen om det spesielle forslaget. Kristin Halvorsen kommenterer på denne måten: Det er bare en ting å si - hold Høyre og FRP unna onga våre! Elevorganisasjonen frykter at forslaget vil føre til mobbing og slakter forslaget.

Høyre har visst trukket hele forslaget om ferdighetsmerker i skolen. Men først etter at partilederen ble gjort oppmerksomme på at forslaget fra sine unge skolepolitikere var idiotisk. Det er ingen grunn for partiet til å klage på kunnskapsnivået til norske elever når de selv ikke mestrer å tenke gjennom sine egne politiske forslag.

Jeg er enig med Stein Kåre Kristiansen i TV2 som sier at Høyre virkelig har klusset det til i Utdanningspolitikken i denne valgkampen.

OECD: ikke mer bråk i Norsk skole

2009-08-16T13:31:00.000-07:00

"TALIS", OECDs undersøkelse rettet mot læringsmiljø og arbeidsbetingelse for lærere i 23 land, avliver myten om at det er mer bråk i norsk skole enn i andre land. Undersøkelsen viser også at Norge er i verdenstoppen i lærer-elev-relasjoner.

Les Utdanningsforbundets kommentar til undersøkelsen.

Hos Utdanningsdirektoratet ligger hele undersøkelsen.

"Blanke ark" - serie om skole

2009-08-16T12:57:00.000-07:00

TVNorge skal sende et kontroversielt konsept i høst. 8 skolesvake 9.klassinger skal i løpet av seks uker gå gjennom noe som fremstår som en faglig "bootcamp". Serien heter Blanke ark og starter 6.september. Forhåndsomtalen gir håp om at serien vil vekke en debatt om norsk skole. Men det er også skepsis til hvor sunt det er for ungdommer å fremstå med skolevanskene sine i beste sendetid.

Jeg tror serien vil bli en knallsuksess for TVNorge. Den vil garantert vekke debatt om skole, lærere og elever med skolevansker. I valgkampen og etterpå. Politikere og forskere vil debatere serien og undervisningsmetodene som brukes.

Jeg er mer avventende til om programmet er bra for ungdommene som er med. Jeg er skeptisk til om ungdommene vet hva de gjør. I dagens dagblad er Spesialpedagog Jon-Håkon Schultz ute og advarer mot at serien kan utløse mobbing av ungdommene. Schultz er medforfatter av den fabelaktige boka Krisepedagogikk sammen med Magne Raundalen og er en mann å høre på. I dagbladet sier han at "Min magefølelse sier at dette ikke er bra". Det er ikke noe godt tegn.

Jeg tror mange lærere og elever vil dra nytte av tips fra serien. Så det blir litt på samme måte som jeg er nølende til nannyhjelpen og slike serier på grunn av de involverte familiene- men ser at prinsippene for barneoppdragelse som formidles hjelper andre foreldre som sliter.

En styrke med serien er at TVNorge har hentet inn fagfolk i sitt "lærerteam". Kjell Skogen er en anerkjent professor i spesialpedagogikk og har sitt faglige fokus på inkluderingstanken. Han er også forfatter av bøker som "Elevtilpasset opplæring" og bør være godt kvalifisert til å gjøre det beste ut av de seks ukene ungdommene får ekstra oppfølging.

Slik jeg skjønner den begrensede forhåndsomtalen til seriekonseptet, skal ikke ungdommene tas ut av klassen/gruppen hele tida. De skal ha noe undervisning alene eller i mindre grupper, men for det meste ha undervisningen der de vanligvis er. Dette sammen med Kjell Skogens involvering gjør meg mindre redd for at programmet gir tilhengerne av segregering og spesialskoler vann på mølla.

Utdanningsforbundet er ikke skeptisk til serien. Men understreker at det krever stor grad av "fintfølelse". Foreningen Rettferd for taperne er redd for at serien vil latterliggjøre "skoletapere" (I alt jeg har lest om serien er det bare Rettferd for taperne som kaller disse ungdommene tapere. Det må de slutte med!)

TVNorge håper programmet blir en "Tufte-suksess". Jeg håper kanalen tar programkonseptet sitt litt mer alvorlig. I motsetning til Heia Tufte, hvor åpenbart lite ballkyndige fotballspillere skulle spille fotball, er dette er alvorlig konsept. Skoleferdigheter er viktige for ungdom fordi det er på skolearenaen alle er, og alle sammenlikner seg med hverandre. Å mestre skolefagene er "det normale". Derfor er det ikke gøy å ikke mestre skole på samme måte som det kan være litt moro på en slags nerdete måte å være dårlig til å sparke ball. Å ikke kunne lese har større innvirkning på selvbildet ditt enn om du sliter med pasningsfoten.

Mange atferdsvansker i skolen skyldes nettopp at elever vil skjule at de ikke mestrer faget. Så de distraherer eller later som de ikke bryr seg. Eller de velger å bli gode på andre arenaer - feks der det gir mest status og gruppetilhørighet - der en lever på kanten av det som er lov. En blir den som røyker og drikker og gir faen i hva de voksne sier.

Jeg håper serien blir en påminnelse om viktigheten av faglig dyktige lærere som ser elevenes styrker og bygger på disse for å oppnå faglige og sosiale mål. Men ser at det er litt mye å håpe på..

FRP syns ikke læreren er viktig

2009-08-13T23:55:00.000-07:00

All forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for om skolen er meningsfull for elevene. Læreren er den viktigste broen mellom barnet og kunnskapen, samt en viktig faktor i elevenes trivsel og sosiale utvikling.

Dette er nesten alle partiene enige i. FRP er det partiet som ikke nevner læreren i sitt prinsippprogram og bruker en setning i sitt handlingsprogram til å beskrive viktigheten av læreren. Sjekk selv om du tror jeg bløffer!

Her er utdrag fra partienes programmer der de forteller om læreren.

Arbeiderpartiet

Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Arbeiderpartiet mener derfor at det er avgjørende at skolen sikres flere og bedre lærere. Lærerne må styrkes som fagpersoner og de må gis et robust kunnskapsmiljø å jobbe i. Lærerutdanningen må styrkes, og det må legges til rette for at lærere kan få faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet. Arbeiderpartiet vil bygge opp et faglig tilbud som har kapasitet til å gi alle lærere og skoleledere jevnlig og systematisk kompetanseutvikling. Alle lærere og skoleledere skal ha rett og plikt til nødvendig kompetanseutvikling gjennom yrkeskarrieren.

FRP

Nevner som eneste parti ikke læreren i sitt prinsippprogram.

I Handlingsprogrammets kapittel "grunnskolen" nevnes læren i kun denne sammenheng:

Eleven er den viktigste ressursen i norsk skole, og må behandles deretter. Vi ser det derfor som naturlig at man kan få nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag, slik at man ikke sløser bort den enkelte elevs ressurser. Den viktigste ressursen i norsk skole etter eleven er læreren.

Høyre

Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole, og målet må være å styrke respekten for læreryrket. Lærerens autoritet må styrkes for å sikre ro og bedre læringsmiljø i klasserommet. Høyre vil satse på en bedre lærerutdanning og en obligatorisk og systematisk etter- og vide re utdanning for lærere.

KRF

Kvaliteten i utdanningen er primært avhengig av lærerne, hvilke kvalifikasjoner de har og hvordan de arbeider sammen med kolleger, med elever og med elevenes foreldre. KrF vil sikre god kvalitet i opplæringen ved å rekruttere de rette studentene til læreryrket, sørge for at de får en solid og skolenær lærerutdanning og gi dem gode arbeidsvilkår i skolen. Gode arbeidsvilkår omfatter blant annet utfordringer og muligheter til videre faglig og pedagogisk utvikling og kompetanseheving. Lærerne må få tid nok til den enkelte elev. Det forutsetter flere lærere i skolen.

Læreren er aller viktigst for hva elevene lærer på skolen. Gode lærere med tid til elevene betyr bedre læring. For å sikre at alle elever skal bli sett og få den oppfølgingen de trenger, vil SV innføre en lovbestemt minstenorm for antall lærere per elev i grunnskolen. Samtidig må lærerne få bruke mer av tiden sin på undervisning.

Læreren er en nøkkelperson i elevenes læring, derfor må lærerutdanningen styrkes. Flere lærere i skolen vil i større grad bidra til en tilpasset opplæring gjennom tettere oppfølging av hver enkelt elev.

God artikkel om Inkludering

2009-08-13T06:20:00.000-07:00

Kristian Bogen, leder for fagrådet i Norsk Nettverk for Downs Syndrom forklarer hvorfor FRPs skolepolitikk er ubrukelig. Les artikkelen "En skole for noen" fra 2006 her.

20% av elevene i Norge vil i følge Bogen gå i et parallelt skolesystem med FRP. Det er ikke bare en umenneskelig behandling av barn og unge som har vansker. Det er en utilgivelig sløsing med store menneskelige ressurser.

Hvem tør gi FRP fire år ved makten?

FRP: Hjerneskadde i spesialskoler

2009-08-13T06:02:00.000-07:00

Dette er et veldig avslørende oppslag fra forrige valgkamp. FRP hadde nettopp gitt ut sin skolepolitiske plattform. Overraskende nok er det ikke blitt så mye snakk om den i etterkant. Lurer på om de rett og slett har funnet ut at dette er best å gjemme bort. Norge er ikke klar for å putte hjerneskadde og elever med atferdsvansker i spesialskoler. I dette landet har vi blitt vant til å behandle folk med respekt. Noen trenger ekstra oppfølging. Noen i korte perioder, noen over lang tid.

Beregninger viser at opptil 20% av norske barn og unge skal gå i et parallelt skolesystem om FRP får det som de vil. Jeg tipper at FRP ikke kommer til å legge skolepolitikken sin fremst på bordet på valgboden. For her formelig stråler menneskesynet gjennom.

FRP kutter et år i grunnskolen

2009-08-13T05:05:00.001-07:00

Som et ledd i å totalt endre den norske skolen går FRP til valg på å kutte et år i den obligatoriske norske grunnskolen.

Et vedtak utdanningspolitisk talsmann Anders Anunsen kjempet imot på FRPs landsmøte.

"Det blir vanskelig å forklare hvordan vi skal få verdens beste skole med flere fagtimer og bedre innhold hvis landsmøtet vedtar at det skal være et prinsipp at vi skal kutte et år i grunnopplæringa. Det er ingen som skriker etter færre år i grunnopplæringa." Sa han i sitt innlegg.

Med vedtaket om "fleksibel skolestartalder, dog skal barn starte i skolen senest som 7-åringer" fjerner partiet altså et år av den obligatoriske grunnskolen. Mot sin fremste skolepolitikers vilje.

FRP: Skolen er bygd på ufornuft og irrasjonalitet

2009-08-13T04:37:00.001-07:00

I FRPs partiprogram står det at de vil "erstatte den norske enhetsskolen". Det er ikke så enkelt å finne ut hva de mener med det. Fordi partiet så sjelden uttaler seg om skolepolitikk. Men trøsten er at det blir ganske klart når partiets tillitsvalgte forteller hva de mener:

Fra FRPs egen nettside:

Internasjonal sekretær i Fremskrittspartiet, Kristian Norheim fra Oslo, mener hele skolesektoren er fundert på feil ideologi:
- Den norske skolen er bygd på ufornuft og irrasjonalitet. Alle sosialistiske prosjekter som har vært utprøvd - på alle områder - har slått feil. Winston Churchill sa at man må bygge politikk på "cold-blooded facts", og jeg er helt enig....

Han etterlyser konkuranse i og mellom skolene.
- Konkurranse er viktig, fordi det betyr at man må strekke seg litt lenger. Under Holmenkollrennene heier vi på de beste, og det som gjør det spennende er at det alltid kan dukke opp en konkurrent bakfra. Tenk dere et Holmenkollrenn med bare èn langrenssløper, eller et hopprenn med bare fylkeskommunale hoppere. Det hadde ikke vært noe særlig, sa Norheim som en analogi på hvordan en skole uten konkurranse er.

Jeg syns utsagnet forteller på en fin måte hvorfor jeg ønsker at de rødgrønne i sterkere grad skal utfordre FRP på skolepolitikk. For på det området mer enn noe annet er de på vill ferd gjennom universet til planeter der vi andre ikke setter våre føtter.

FRP-toppens "analogi" av skolen og verdenscuprennet på ski er intet mindre enn morbid. Grunnskolen skal være et sted der alle får utviklet sine talenter, som bygger på elevenes styrke. Der elevene ikke trenger å måtte sitte på tribunen eller være redd for å bryte løpet. Der de ikke klokkes inn. Det spennende med skole, barn og unge er ikke å se hvem som vinner, men følge deres utvikling fra barn til voksne og gi dem nødvendige verktøy på veien. Elever i skolen skal ikke være konkurrenter.

Mens FRP ønsker at det skal handle om først og best.

Når Winston Churchill trekkes inn i diskusjonen om fakta er det fristende å skrive om på et kjent WC-sitat; "Det beste argumentet mot FRP er en fem minutters samtale med en FRPer"

FRP: karakterer til åtteåringer

2009-08-12T07:34:00.001-07:00

FRP vil ha karakterer i orden og oppførsel fra 3.klasse (8-9åringer) og i alle grunnleggende fag (sies ikke noe om hvilke det er) fra 5.klasse (10-11-åringer). Les FRPs handlingsprogram for grunnskolen her. Argumentet for karakterer er at dette er en "enkel og lettfattelig måte" for den enkelte elev og dennes foresatte å følge den sosiale og faglige utviklingen til eleven.

Jeg er enig i at det er en lettfattelig måte å vurdere elever på. Og mener derfor karakterer er et overgrep mot så unge elever. Jeg vil ha lærere som kan å vurdere elever. Som ikke trenger å bruke lettfattelige metoder. Særlig fordi jeg vet at karakterer i form av bokstaver eller tall skaper tapere og vinnere. Jeg syns det er umenneskelig å lage et system som skaper tapere av 8 år gamle barn. I stedet for oppførselskarakter bør urolige åtteåringer få hjelp og tilpasninger som gjør dem rolige. I stedet for matematikkkarakterer bør 11åringer få hjelp og tilpasninger til å lære seg ferdigheter i faget.

Når FRP sier at karakterer gir mulighet for foresatte til å følge den sosiale utviklingen til elevene får det hele nesten et skjær av komikk. For en god eller dårlig ordens-oppførsels-eller matematikkkarakter sier lite om elevens sosiale utvikling. Den forteller om elevens orden, oppførsel og matematikkferdigheter. Og den sosiale utviklingen er heldigvis langt mer komplisert og mangslungen. Selvtillit, engasjement, trygghet, samspillsferdigheter og empati er blant de områdene innenfor sosial utvikling som ordens - og oppførselskarakterer ikke fanger opp.

Den virkelige grunnen til at FRP ønsker karakterer er ikke at foresatte skal kunne følge med i barnets utvikling. I neste avsnitt i prinsippprogrammet avsløres bløffen. For FRP vil tilbake til et skolesystem med "nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag". Altså at de flinke skal gå sammen med de flinke og de svake med de svake. I alle fag. Da trengs karakterene. For en må jo kunne skille ut de flinke og de mindre flinke 10-åringene.

FRP vil ha tilbake spesialskolene

2009-08-12T07:16:00.000-07:00

FRP mener at barn med spesielle behov har skylda for det de kaller en reduksjon av læringsresultatene. Partiet konstaterer at inkluderingen har gått for langt. Sterke saker for et parti som kan komme til komme i regjering fra høsten.

Blant de som blir rammet av FRPs politikk er de som har oppmerksomhetsvansker, de som har ulike typer lærevansker, barn med ulike typer funksjonshemminger og barn og ungdom som av ulike grunner har vansker for å være vanlig elev i en kortere eller lengre periode. Partiet går inn for at de som har spesielle behov skal gå i spesielle skoler eller klasser. En politikk som vi har gått bort fra, som resten av Europa ser til Norge for å komme seg bort fra, og som lederen for Handikappedes barns foreldreforening kommenterer slik: - Det er et gufs fra fortiden hvis vi skal stue bort de funksjonshemmede barna så de ikke er til bry for alle andre, sier Trond Morten Osvold

Aps nestleder om skole - bra!

2009-08-12T06:30:00.000-07:00

Tenk på FRPs politikk når du hører Helga Pedersen snakker til Aps landsmøte våren 09.

APs tre grep for en bedre skole:

Nok og gode nok lærere. Mer tid til undervisning, bedre hjelp av støtteaparatet, krav om og støtte til å fremstå med autoritet. Lærerne skal utvikle god kompetanse og ha både rett og plikt til faglig oppdatering.

FRP vil at elever skal sette karakter på læreren for å presse lærerne til å bli bedre

Mer struktur i skolen. Gruppesammensetningen skal skape trygghet og fellesskap. De som trenger tettest oppfølging skal ivaretas. Fast klasse/basisgruppe skal gjenninføres.

FRP vil at alle skal sørge for seg selv - valg av skole, valg av tidspunkt for å begynne på skolen. De som ikke passer inn skal ut. Partiet nevner ikke fellesskap.

Heldagsskolen innføres. 28 skoletimer på barnetrinnet. Mer grunnleggende fag og mer fysisk aktivitet.

FRP skal gjøre skolen bedre ved å innføre karakterer i alle fag fra 5.trinn.

FRPs skolepolitikk

2009-08-12T04:47:00.001-07:00

FRP er synlige på mange av politikkområdene. Noen av debattene domineres sågar av partiet. Det er nok å nevne innvandringspolitikken. Hvorfor? Fordi de utrolig nok har stor støtte for sin innvandringspolitikk. De spiller på strenger som fenger mange.

Hvorfor er da FRP så usynlige i skolepolitikken? Jeg tror det er fordi partiet vet at de har en så dårlig og upopulær skolepolitikk at ikke engang FRPsk forenkling gjør budskapet spiselig. Jeg husker med stor glede Lodve Solholms innsats i skoledebatten for noen valgkamper siden. Etter det kan jeg ikke huske at FRP i det hele tatt har frontet dette politikkområdet. Bortsett fra når de viser sin motstand mot Hijab, sin tilslutning til skoleuniformer og sin begeistring for tiltaleformer som Hr lærer og fru frøken.

Men hvis de kommer i regjering er det knapt noe samfunnsområde som blir mer radikalt endret enn skoleverdenen. Irreversibel endring mot en mer kynisk og elevfientlig skole. Vi har ikke råd til en dag med FRPs skolepolitikk!

FRP sier rett ut at de vil "erstatte den norske enhetsskolen". De vil erstatte den med det de kaller en "kunnskapsskole". I FRP betyr det at det skal innføres karakterer i alle fag fra femte klasse. Uromomenter skal gå i et annet skoleslag. Det offentlige skal gi en sjekk som eleven og foreldrene skal shoppe skole - privat eller offentlig med. Faktisk er prinsippet de ønsker innført "Fri etableringsrett av skoler".

Ikke et sted i deres skolepolitikk står det om behovet for fellesskap, trivsel eller utvikling av sosial kompetanse. Skoleomveltningene til FRP skal i sin helhet gå til å gjøre skolen mer individuell og individrettet. Ikke bare er det usosialt. FRP innser det selv og sier ingen ting om dette i valgkampen. Derfor må vi minne dem om det. Omveltninger i hvordan vi i Norge tenker skole er ikke noe FRPs potensielle velgere ønsker.

Hold FRP utenfor regjeringskontorene. For norske lærere og elevers skyld!

Høyre lover skole uten mat!

2009-08-11T13:15:00.000-07:00

Det kan hende at skolemat ikke er det aller viktigste for å gjøre norsk skole bedre. Men det er ganske utrolig å gå til valg på at en ikke skal bruke en krone på mat, frukt og grønt. Som høyre sier det - foreldrene skal sørge for maten, skolen skal sørge for matten. Billigere blir ikke argumentasjon.

Jeg er også skuffet over at SV har kuttet dette i årets valgkamp. Jeg hadde håpet de skulle klare å formidle saken bedre i denne valgkampen - og at de rødgrønne etter valget tok til fornuft og innførte skolemåltid slik alle andre land har.

I mitt arbeid med ungdommer som viser vansker i skolen vet jeg hvor viktig mat er. Ikke bare måltidet som en sosial aktivitet i løpet av skoledagen. Men ernæring som gir grunnlag for læring og utvikling. Det er ikke tilfeldig at alle alternative skoler i Norge har måltider som viktige deler av skoledagen.

For det er ikke som høyre sier at foreldrene alltid sørger for maten. De elevene som faller lengst ut av norsk skole er de som av ulike årsaker ikke har foreldre som følger godt nok opp. Som ikke sørger for denne maten. Og som dermed går sultne eller må bruke penger på gatekjøkkenmat i friminuttene.

Forskning og skole (DEL2)

2009-08-11T12:41:00.000-07:00

Førsteamanuensis Christian Beck er frustrert over nivået på den skolepolitiske debatten i Norge. Selv er jeg mest frustrert over at norske skoleforskere ikke er mer på banen i de viktige debattene. Internasjonalt er det for eksempel stor skepsis til resultatene fra PISA-undersøkelsene. Her til lands bruker Beck og hans forskerkolleger disse i alle sammenhenger.

Beck er oppgitt over at politikerne virker samstemte i at heldagsskole er et viktig satsingsområde. Jeg blir oppgitt av at en som kaller seg forsker går inn i en slik diskusjon uten å legge til grunn noe som likner kunnskap om det han snakker om. Det er greit at han mener kortere skoledag er bedre enn lengre skoledag. Han om det. Men det bør være et minimumskrav til en skoleforsker at han har kunnskap om begrunnelsen for forslag fra politikere. Og i likhet med de politiske aktørene i debatten må det være et visst krav til forskere om å beherske seg i bruken av ord som svada i beskrivelsen av annerledes tenkende.

For det er det det handler om.

Ulike verdier.

Bare hør her;

Beck er fortvilet over at ikke lærere har anledning til å i større grad straffe elever som bråker. Jeg blir forvirret når forskeren fra pedagogisk forskningsinstitutt peker på den aller minst virkningsfulle av alle løsninger på utfordrende elevatferd som løsningen på skolens disiplinproblem. Det er så vidt meg bekjent vel begrunnet i norsk og internasjonal forskning at straff som metode er den minst virkningsfulle av alle reaksjoner/konsekvenser av negativ atferd. Beck uttaler at "Elever som ikke kan oppføre seg, bør få en slags samfunnstjeneste på skolen som straff."

I min tid på lærerutdanningen på midten av nittitallet hørte vi ikke om disiplin og orden. Ansvar for egen læring, lek, frihet under ansvar. Det var det som gjalt. Og riktig nok hadde vi sterke skolepolitikere den gangen. Men det var vel skoleforskerne som hadde skrevet pensumbøkene våre? Som hadde bestemt hvilket paradigme i skoleforskningen vi var inne i. Ikke politikerne.Talte Beck også den gangen varmt om utvisning slik han gjør i dag? "Å kunne utvises fra klasserommet er elementært for at læreren skal kunne undervise godt" uttaler forskeren seg til Aftenposten. I 2009. Hvis han hadde sagt det samme i 1995 ville det virkelig vakt oppsikt. Fordi da var det, i motsetning til i dagens disiplin-og ordenparadigme, andre områder som opptok forskerne.

Jeg er enig i at det er mangler i den skolepolitiske debatten. Men mener altså ikke at politikerne må ta skylda for det. Etter mitt syn må norske skoleforskere ta sin del av ansvaret for at skolens stadig utvikling går fra den ene grøftekanten til den andre. Nå er det disiplin og orden som er problemet. Og da kaster forskere som Beck seg på med unyansert sludder.

Forskning og skole

2009-08-11T12:05:00.000-07:00

Førsteamanuensis Christian Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved UIO er fortvilet i dagens vg. Han mener at politikere ikke baserer seg på forskning når de utvikler skolepolitikk. Og kaller det svada når politikerne sier de bygger på forskning. Særlig skeptisk er han til Ap og SVs forslag om heldagsskolen. Beck er en forkjemper for kortere skoledager. Det fremkommer at han mener kortere skoledag er løsningen på en rekke av dagens skoleutfordringer; såvel lavt faglig nivå som atferds- og disiplinproblemer.

Skoledebatten er i alt for stor grad preget av svada. Det har Beck helt rett i. Men utfordringen er at skoleforskerne i mange tilfeller ikke er bedre enn politikerne. At alle sider ved norsk skole blir bedre av at skoledagen blir lengre, er helt sikkert ikke riktig. Men så lenge det er så stor forskjell mellom de som får hjelp til hjemmearbeid, som har PC hjemme og de som ikke får nødvendig oppfølging- faktisk en av de store utfordringene i norsk skole som gjør at vi reproduserer og forsterker sosiale forskjeller - er heldagsskolen i alle fall en mulig vei å gå for å rette på dette.

Hva som skal bli bedre i norsk skole av at skoledagene blir kortere må nesten forskeren på pedagogisk forskningsinstitutt og hans kolleger forklare bedre. Til den forklaringen foreligger støtter jeg varmt opp om venstresidas ønske om å utjevne forskjellene i skolen. Og tror på en heldagsskole med leksehjelp og større tid til fordypning, praktiske oppgaver og fysisk aktivitet.

Erlends skoleblogg er oppe og går

2009-08-11T11:11:00.000-07:00

Velkommen til min blogg!

HVA VIL JEG?

Ambisjonen med denne bloggen er å kommentere skolepolitikk og skolespørsmål. Det er jo utrolige mengder stoff om skole og utdanning hele tiden, men jeg syns for mye av det som kommer frem i mediene - om det er politikere eller forskere, foreldre elever eller lærere - er løse tråder, usammenhengende resonementer og lite opplysende og for enkelt. Ambisjonene er det altså ikke noe i veien med. Samle opplysende tråder gjennom sammenhengende argumentasjon. Helt enkelt. Eller rett og slett si hva jeg mener om det jeg er opptatt av innenfor skoleverdenen.

HVEM ER JEG?

Hva denne bloggen kommer til å være blir kanskje spennende - værtfall for meg. Men jeg syns jeg må starte med å si noe kort om mitt utgangspunkt for å være opptatt av skole:

Jeg er far. Min datter er elev på en barneskole i Trondheim.

Jeg er utdannet lektor. Allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Master i Historie (Skrev om fredsforhandlingene i Midt-Østen etter seksdagerskrigen i 1967) fra NTNU.

Jeg jobber i Trondheimsskolen. Jeg har siden lærerutdanningen som ble avsluttet i 1999 hatt mange jobber i skolen i Trondheim, som klasseforstander, spesialpedagog, sosiallærer, historielærer i både barne- og ungdomsskolen. Akkurat nå jobber jeg med elever som på ulikt vis viser vansker. Av arbeidsoppgavene mine nå er veiledning til lærere om atferdsvansker og mobbing. Jeg har tidligere jobbet for Utdannings- og forskningsdepartementet. Først som leder for rekrutteringskampanjen til læreryrket i 2001-2002 og deretter som medlem av redaksjonen i nettportalen Utdanning.no fra 2002-2004.

Jeg er Arbeiderpartipolitiker. Jeg leder Trondheim Arbeidersamfunn, Midt-norges største lokallag i Arbeiderpartiet og sitter i styret i Arbeiderpartiet i Trondheim. Det betyr ikke at jeg er enig med Arbeiderpartiet i absolutt alt. Men jeg er stolt av å tilhøre venstresida i Norsk politikk og særlig innenfor skolepolitikken mener jeg at Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie. Jeg er bekymret for at vi har gitt initiativet i skoledebatten over til andre partier de siste årene, men mener at det også på dette området er vi som best forvalter den nødvendige helhetstenkingen og de mest fornuftige synspunktene.

Den neste måneden vil det ganske naturlig være mer oppmerksomhet rundt skole enn hva vanlig er. Valgkampen gjør slikt. Derfor blir dette kanskje en noe mer politisk blogg disse ukene. Det viktigste for den norske skolen er tross alt å holde FRP utenfor kunnskapsdepartementet.