Skamfølelse eller stolthet?

Tom Tiller er Professor ved Høgskolen i Tromsø og forfatter av blant annet de utmerkede bøkene Den andre dagen og Ti tanker om skole - brev til Storm. Han er en av de få skoleforskerne som våger å ta kampen opp mot det evige negative fokuset som hersker i den skolepolitiske debatten.

Tom Tiller spør om vi skal bygge skolen på skamfølelse eller stolthet i denne artikkelen i Utdanning. Han mener skolen er utsatt for en mobbekampanje som kun er egnet til å bidra til svekkelse.

Jeg er enig med Tom Tiller og mener den viktigste jobben til Kristin Halvorsen som ny kunnskapsminister er å skape et klima for også å peke på de positive trekkene ved vårt unike, inkluderende skolesystem. For lenge har skoledebatten vært overskygget av PISA-tåka.

Skolevold på Dagbladmåten

Dagbladet forteller i dag om en lærer som er utsatt for grov vold fra en elev. Som i tillegg filmer overgrepet og truer med mer vold. Det kommer frem at eleven mener seg uthengt av læreren i forkant av episoden i klasserommet.

En slik sak ryster. Det er likevel ingen unnskyldning for å reagere slik Møre og Romsdals nyvalgte stortingsrepresentant fra FRP gjør. Hun viser en grunnleggende mangel på så vel folkeskikk som kunnskap når hun bruker den tragiske saken til å fremme FRPs forslag om å "samle bråkebøttene i egne klasser". Hun spør i stortinget, sikkert retorisk men likefullt svært lite relevant, om Kristin Halvorsen vil "tillate at slikt skjer i norsk skole".

FRP vil innføre egne "forsterkede skoler" for å unngå slike episoder. Argumentet for å gjenninnføre spesialskoler er at "SV-skolen der alle integreres i det samme standardopplegget ikke funker" i følge skolepolitisk talsmann Anders Anunsen. Som i 2007 fremmet et 15 punkts forslag som nå tas opp i sakens anledning. Forslaget om å gjenninføre spesialskolene ble da nedstemt i stortinget.

På Arbeiderpartiets landsmøte i vår holdt jeg dette innlegget om hvorfor jeg er glad for at spesialskolene ble avskaffet på 70-tallet. Vi trenger dem ikke tilbake. Vi trenger ikke engang en diskusjon om å få dem tilbake - særlig ikke i kjølvannet av slike alvorlige episoder.

Et nærliggende spørsmål er hvorfor FRP tar opp Spesialskoleforslaget sitt i sammenheng med den aktuelle Dagbladsaken? Er det en sammenheng? Hanekamhaug blir sitert på at hun vil ha slike skoler for "bråkmakere" og elever med "ukontrollert atferd". Gjelder det de elevene som står bak denne episoden?

Hanekamhaug kan umulig vite om disse elevene er "bråkmakere" på skolen. Jeg oppfatter heller ikke ungdommene som står bak volden og filmingen som "ukontrollerte". Både den filmede volden mot læreren og trusselfilmen er planlagt og kontrollert.

FRP fremmer sitt 15.punkts forslag nå for å slå politisk mynt på en tragisk sak.

At FRP og Hanekamhaug prøver å profilere sin skolepolitikk på en slik måte er ikke veldig overraskende. Å slå politisk mynt på tragiske hendelser er partiets arbeidsform også på andre politikkområder. At Dagbladet velger en slik dekning av saken er imidlertid svært trist. Det merkeligte er kanskje at videoene, som er fjernet fra Youtube, ligger på Dagbladet sine nettsider. Stedet der hendelsene har funnet sted er lite, og forsøket på å anonymisere deltakerne i videoene er sjeldent slurvete utført. Det kan derfor ikke være vanskelig å identifisere de medvirkende.

Oppslaget i papiravisen er dessuten komponert for misforståelser. Når Dagbladet over samme dobbeltside som omtalen av voldsepisoden skriver om fenomenet "Happy Slapping", er det veldig langt fra min forståelse av hva denne saken handler om. Det er ingen ting som tyder på at læreren var et "tilfeldig offer". Riktig eller uriktig - denne eleven opplevde seg krenket av læreren.

Når slike alvorlige hendelser skjer er det at samfunnsaktører må ta ansvar. I dette tilfellet har både Dagbladet og FRP-politikere vist manglende samfunnsansvar. Derfor står vi i fare for igjen å få en diskusjon om spesialskoler. En diskusjon kun egnet til å ta oppmerksomheten bort fra virksomme tiltak for bedret trivsel og trygghet for elever - og lærere - i skolen.

Pedagogisk kvakksalveri fra Jesper Juul

(Innlegget var på trykk i Dagbladet tirsdag 20.oktober 09)

Jesper Juul viser i sitt innlegg i Magasinet 10.oktober manglende innsikt i hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Juul mener evidensbaserte programmer er motivert av ønske om ”lydighet og underkastelse” og at de er bevis på skolens ”pedagogiske konkurs”. Resultatet, i følge Juul, er elever som ”vil gå ut av skolen sosialt og menneskelig hjelpeløse”.

Jesper Juul tar feil når han mener at bruk av evidensbaserte programmer fører til ”primitive pedagogiske miljøer”. En av de positive utviklingstrekkene i norsk skole de siste tiårene er at viktige forskningsmiljøer har gjort tilgjengelig sin kunnskap om god pedagogisk praksis gjennom utvikling av programmer.

Gjensidig tillit mellom skole og hjem er en av nøklene for å skape en god skole. Jesper Juuls mistenkeliggjøring av skolens motiver bidrar til svekking av tilliten.

Forskningsrapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” fra 2006, og erfaring fra innføring av evidensbaserte forebyggende programmer, viser at disse bidrar til å bedre elevenes læringsmiljø. En bør kunne forvente at deltakere i samfunnsdebatten forholder seg til kjent kunnskap og ikke bidrar til unødvendig negativt fokus på skolens virksomhet.