Karakterer i skolen

Høyre og FRP kommer til å innføre karakterer for 8åringer hvis de kommer i regjering. Hvorfor er det en dårlig ide?

Professor Edvard Befring forklarte hvorfor på NRK Dagsrevyen 28.august. Hans hovedpoeng er at karakterer er bortkastet tid fordi forskningen viser at det ikke virker positivt for så små barn. Og at det er destruktivt for de som sliter. Han mener karakterer vil ha store, negative konsekvenser for de svakeste elevene og skape tapere i skolen.

Partisekretær Raymond Johansen forklarer hvordan Arbeiderpartiet vil forbedre skolen og hvorfor partiet avviser karakterer og høyresidas ønske om mer skiller i skolen her.

Hvor er skoleforskerne?

I tur og orden har forskere påpekt hvilket samfunn vi får med FRP i regjering. Mandag felte uavhengige forskere en knusende dom over forslagene fra FRP i krimialpolitikken over 2 sider i Aftenposten. I dagens Adressavis spår norges fremste ekspert på helseøkonomi store problemer hvis FRPs helsepolitikk blir en realitet.

Hvor er skoleforskerne? Hvor er engasjementet for enhetsskolen som FRP vil erstatte? I mine øyne har de med mest kunnskap om skole et ansvar for å fortelle folk om konsekvensen av de grunnleggende endringene som FRP ønsker i den norske skolen.

I deres fravær blir det opp til oss som er opptatt av skolepolitikk å tenke på hva som kommer til å skje. Og ja, jeg tror konsekvensene blir store;

• Jeg tror mobbingen vil øke i skolen med den økende konkurransen FRP har programfestet.
• Jeg tror flere vil falle utenfor den vanlige undervisningen når FRP innfører karakterer fra 3. klasse.
• Jeg tror færre elever vil få hjelp når skolene må kutte i PPT og støttefunksjoner på grunn av FRPs prioritering av skattelette forran kommuneøkonomi.
• Jeg tror færre vil bli lærere hvis en lærerfientlig politiker fra FRP blir utdanningsminister.
• Jeg tror forskjellene mellom de som har mye og de som har lite vil øke når FRP innfører 100% fritt skolevalg og lar hvem som vil starte private skoler.
• Jeg tror kvaliteten på skolene vil falle når FRP innfører helt foreldredrevne skoler - der foreldre skal ansette lærere og skoleledere.
• Jeg tror kvaliteten på grunnopplæringen vil synke når FRP fjerner et år i opplæringen.
• Jeg tror antallet selvmord vil øke blant norske ungdommer som blir utsatt for sterkere press i skolen.

Jeg ber dere Pedagogikkprofessorer: Kom ut av instituttkontorene og fortell folk hvordan det faktisk vil bli. Det er dere som har sørget for at politikerne har bygget den skolen vi har. FRP lover å erstatte den.

Vi har like lite råd til FRPs skolepolitikk som til partiets helse- og kriminalpolitikk.

Heldagsskolen: "Enhetsskolen Versjon 2" eller "Gratis SFO"

Arbeiderpartiet og SV har dominert årets valgkampdiskusjon om utdanning. Nye forslag til bedring av lærernes kår, bedre og billigere SFO og flere lærere har vært blant de viktigste sakene. I Arbeiderpartiets ti punkter for en bedre skole ligger svaret på mange av de største utfordringene. Og når landets største parti nå tar roret i utdanningsdiskusjonen er det grunn til å håpe at det blir et massivt og positivt fokus på utvikling av grunnskolen den neste fireårsperioden.

Et begrep som går igjen i debattene er Heldagsskolen - Hva er det?

Mitt utgangspunkt er at jeg er tilhenger av tanken om en slik utvidelse av det gratis, offentlige skoletilbudet, men ser også noen feller en kan gå i hvis vi ikke er varsomme.

Det fins ikke en enkel beskrivelse av hva Heldagsskolen er og skal være.

Heldagsskoletanken tar konsekvensen av at Skole-fritidsordningen har noen åpenbare, grunnleggende mangler (Bortsett fra at tilbudet varierer fra svært godt til ganske dårlig, fra svært billig til enormt kostbart). Den viktigste mangelen er at alle elever ikke går her. Dermed blir all utvikling mot mer fag, mer pedagogisk personale, mer organisert skoleaktivitet og en mer "skolelik" SFO bare en forsterkning av skolens allerede manglende evne til å utjevne forskjeller. SFO er også for 1-4 trinn, mens heldagsskolen skal være for alle i grunnskolen.

Heldagsskolen er en utvidelse av skoledagen som ikke nødvendigvis innebærer mer fag i tradisjonell forstand. Heldagsskolen er tanken om at elever blir tatt i mot på skolen på morgenen, og drar fra skolen når det er naturlig å tenke seg at det er trygt å være hjemme. I løpet av denne dagen i skolebygningen skal elevene som nå ha fagene sine, men kanskje det går an å endre forestillingen om 45/90 minutters økter med 10/15 min friminutt. Kanskje går det an å tenke seg kulturskolen inn i en helhetlig skoledag, kanskje kan idrettslag bruke tiden før skoledagens slutt til kursing og aktiviteter. Kanskje kan en få til det etterlengtede samarbeidet med næringsliv og lokalmiljø som en ikke har lyktes i tilstrekkelig grad med i Norge. I det hele tatt åpner en lenger skoledag for å tenke flere tanker samtidig, og mer kreative tanker enn det vi har gjort til nå.

Heldagsskolen er ikke et ferdigstekt brød. Mer en deig til forheving. Det er tanken om hvordan skoledagen til ungene skal se ut som avgjør partienes ulike holdninger til Heldagsskolen. På samme måte som SV og Arbeiderpartiet ikke kan si at Heldagsskole er svaret på alle utfordringer i skolen - fordi Heldagsskole pr nå bare er en ide - er det meningsløst av Høyre og Sentrumspartiene å harselere over heldagsskolen. Lederen for Kristelig Folkepartis ungdom, Kjell Ingolf Ropstad, sier blant annet; "Har du sett en dårlig film på 3 timer så blir den ikke bedre av at regissøren legger til en ekstra time." Forutsetningen til KrFU er altså at skolen er å sammenlikne med en dårlig film. Da blir ganske store deler av diskusjonen meningsløs.

Forsøkene med heldagsskole er evaluert som vellykkede. 34 skoler var med i forsøk som ble evaluert i 2008. SINTEF-rapporten fra 2008 peker på flere positive sider med utviklingen i skoler som har satset på Heldagsskoletankegangen. Deriblant positive elever, foreldre og lærere. Man er imidlertid nødt til å ta forbehold med slike forsøk. Skolene som er med er ekstra motiverte, får ekstra midler og er utsatt for ekstra fokus. Dermed er betingelsene for suksess bedre for disse enn dersom en tvinger frem noe slikt for alle skoler over alt.

Foruten forsøksskolene er trenden i skolenorge at SFO/Skole tar mer og mer inn i seg tanken om en helhetlig skoledag. Blant annet har Osloskolens overgang fra SFO til Aktivitetsskole klare Heldagsskoletrekk i følge Utdanningsforbunet.

Når jeg liker tanken om Heldagsskolen er det fordi jeg støtter en mer fleksibel skoledag/uke. Og ser for meg en "optimal" skoledag for en elev på barnetrinnet som noe som likner dette;

En teoridel av dagen første halvdel, deretter en lang økt med aldersblandet fysisk aktivitet før en går over til mer praktiske fag, kurs og fritidsaktiviteter mot slutten av dagen. Mulighetene for å variere undervisningen og tilpasse til hver enkelt elev øker når en har større frihet tidsmessig.

At elevene drar hjem uten å ha med seg lekse, mener jeg er blant de største fordelene med en heldagsskole, da jeg er grunnleggende motstander av lekser. Jeg mener at skolearbeid hører skoletiden til. Og at fritiden etter skolen er fritid. Lærere skal være lærere, foreldre skal være foreldre. Sånn sett støtter jeg Lederen i Dagsavisen fra 24.januar i år. Men det er en egen debatt. Det er fullt mulig å tenke heldagsskole og hjemmelekser. For de som måtte synes det er en god ide.

Holdningene til Heldagsskolen er forskjellige. Sterkest går motstanderne ut. Tilhengerne av tanken om en heldagsskole innrømmer at detaljene i modellen enda ikke er 100% på plass, men ønsker å se fremover mot en slik mer rettferdig, gratis og trygg utvidelse av enhetsskolen.

Her er en artikkel der Barneombudets Jan Mossige forklarer hvorfor han ønsker en heldagsskole velkommen, og hvorfor han mener mellomtiden bør brukes til å lage en bedre SFO.

Her er en kritisk artikkel om enhetsskolen av 1.amanuensis ved UIO Christian Beck

Her er en forskningsartikkel av Cay Gjerustad og Thomas Nordahl om Heldagsskolen fra 2005. Artikkelen peker på at det er lite forskning om Heldagsskolen

La barn være barn i SFO

sJeg ser på NRK at SFO i Oslo fra nå av kalles aktivitetsskolen og at det skal legges mer vekt på læring og fag i SFO.

To grunner til at jeg er skeptisk til en slik utvikling:

1. SFO er ikke et gratis tilbud. Dermed er det noen som ikke får med seg det som skjer på SFO. Jo mer obligatorisk og viktig faglig som skjer i SFO-tiden jo større forskjell på ungers skoletilbud og ungers faglige utvikling.

2. Da seksåringene skulle begynne på skolen ble det sagt at de skulle få være barn. At læringstrykket skulle vente. Nå er det lenge siden, og førsteklassinger er utsatt for massivt fokus på skolefag. SFO har frem til nå vært en arena primært for uorganisert lek. Det tror jeg er fornuftig.

All leksehjelp i skolen bør foregå på tidspunkter da elevene er på skolen. Dermed kan alle nyttegjøre seg av tilbudet. Derfor er Heldagsskolen en bedre ide enn økt fag- og leksefokus på et dyrt og frivillig SFO.

OECD: ikke mer bråk i Norsk skole

"TALIS", OECDs undersøkelse rettet mot læringsmiljø og arbeidsbetingelse for lærere i 23 land, avliver myten om at det er mer bråk i norsk skole enn i andre land. Undersøkelsen viser også at Norge er i verdenstoppen i lærer-elev-relasjoner.

Les Utdanningsforbundets kommentar til undersøkelsen.

Hos Utdanningsdirektoratet ligger hele undersøkelsen.

"Blanke ark" - serie om skole

TVNorge skal sende et kontroversielt konsept i høst. 8 skolesvake 9.klassinger skal i løpet av seks uker gå gjennom noe som fremstår som en faglig "bootcamp". Serien heter Blanke ark og starter 6.september. Forhåndsomtalen gir håp om at serien vil vekke en debatt om norsk skole. Men det er også skepsis til hvor sunt det er for ungdommer å fremstå med skolevanskene sine i beste sendetid.

Jeg tror serien vil bli en knallsuksess for TVNorge. Den vil garantert vekke debatt om skole, lærere og elever med skolevansker. I valgkampen og etterpå. Politikere og forskere vil debatere serien og undervisningsmetodene som brukes.

Jeg er mer avventende til om programmet er bra for ungdommene som er med. Jeg er skeptisk til om ungdommene vet hva de gjør. I dagens dagblad er Spesialpedagog Jon-Håkon Schultz ute og advarer mot at serien kan utløse mobbing av ungdommene. Schultz er medforfatter av den fabelaktige boka Krisepedagogikk sammen med Magne Raundalen og er en mann å høre på. I dagbladet sier han at "Min magefølelse sier at dette ikke er bra". Det er ikke noe godt tegn.

Jeg tror mange lærere og elever vil dra nytte av tips fra serien. Så det blir litt på samme måte som jeg er nølende til nannyhjelpen og slike serier på grunn av de involverte familiene- men ser at prinsippene for barneoppdragelse som formidles hjelper andre foreldre som sliter.

En styrke med serien er at TVNorge har hentet inn fagfolk i sitt "lærerteam". Kjell Skogen er en anerkjent professor i spesialpedagogikk og har sitt faglige fokus på inkluderingstanken. Han er også forfatter av bøker som "Elevtilpasset opplæring" og bør være godt kvalifisert til å gjøre det beste ut av de seks ukene ungdommene får ekstra oppfølging.

Slik jeg skjønner den begrensede forhåndsomtalen til seriekonseptet, skal ikke ungdommene tas ut av klassen/gruppen hele tida. De skal ha noe undervisning alene eller i mindre grupper, men for det meste ha undervisningen der de vanligvis er. Dette sammen med Kjell Skogens involvering gjør meg mindre redd for at programmet gir tilhengerne av segregering og spesialskoler vann på mølla.

Utdanningsforbundet er ikke skeptisk til serien. Men understreker at det krever stor grad av "fintfølelse". Foreningen Rettferd for taperne er redd for at serien vil latterliggjøre "skoletapere" (I alt jeg har lest om serien er det bare Rettferd for taperne som kaller disse ungdommene tapere. Det må de slutte med!)

TVNorge håper programmet blir en "Tufte-suksess". Jeg håper kanalen tar programkonseptet sitt litt mer alvorlig. I motsetning til Heia Tufte, hvor åpenbart lite ballkyndige fotballspillere skulle spille fotball, er dette er alvorlig konsept. Skoleferdigheter er viktige for ungdom fordi det er på skolearenaen alle er, og alle sammenlikner seg med hverandre. Å mestre skolefagene er "det normale". Derfor er det ikke gøy å ikke mestre skole på samme måte som det kan være litt moro på en slags nerdete måte å være dårlig til å sparke ball. Å ikke kunne lese har større innvirkning på selvbildet ditt enn om du sliter med pasningsfoten.

Mange atferdsvansker i skolen skyldes nettopp at elever vil skjule at de ikke mestrer faget. Så de distraherer eller later som de ikke bryr seg. Eller de velger å bli gode på andre arenaer - feks der det gir mest status og gruppetilhørighet - der en lever på kanten av det som er lov. En blir den som røyker og drikker og gir faen i hva de voksne sier.

Jeg håper serien blir en påminnelse om viktigheten av faglig dyktige lærere som ser elevenes styrker og bygger på disse for å oppnå faglige og sosiale mål. Men ser at det er litt mye å håpe på..

Forskning og skole (DEL2)

Førsteamanuensis Christian Beck er frustrert over nivået på den skolepolitiske debatten i Norge. Selv er jeg mest frustrert over at norske skoleforskere ikke er mer på banen i de viktige debattene. Internasjonalt er det for eksempel stor skepsis til resultatene fra PISA-undersøkelsene. Her til lands bruker Beck og hans forskerkolleger disse i alle sammenhenger.

Beck er oppgitt over at politikerne virker samstemte i at heldagsskole er et viktig satsingsområde. Jeg blir oppgitt av at en som kaller seg forsker går inn i en slik diskusjon uten å legge til grunn noe som likner kunnskap om det han snakker om. Det er greit at han mener kortere skoledag er bedre enn lengre skoledag. Han om det. Men det bør være et minimumskrav til en skoleforsker at han har kunnskap om begrunnelsen for forslag fra politikere. Og i likhet med de politiske aktørene i debatten må det være et visst krav til forskere om å beherske seg i bruken av ord som svada i beskrivelsen av annerledes tenkende.

For det er det det handler om.

Ulike verdier.

Bare hør her;

Beck er fortvilet over at ikke lærere har anledning til å i større grad straffe elever som bråker. Jeg blir forvirret når forskeren fra pedagogisk forskningsinstitutt peker på den aller minst virkningsfulle av alle løsninger på utfordrende elevatferd som løsningen på skolens disiplinproblem. Det er så vidt meg bekjent vel begrunnet i norsk og internasjonal forskning at straff som metode er den minst virkningsfulle av alle reaksjoner/konsekvenser av negativ atferd. Beck uttaler at "Elever som ikke kan oppføre seg, bør få en slags samfunnstjeneste på skolen som straff."

I min tid på lærerutdanningen på midten av nittitallet hørte vi ikke om disiplin og orden. Ansvar for egen læring, lek, frihet under ansvar. Det var det som gjalt. Og riktig nok hadde vi sterke skolepolitikere den gangen. Men det var vel skoleforskerne som hadde skrevet pensumbøkene våre? Som hadde bestemt hvilket paradigme i skoleforskningen vi var inne i. Ikke politikerne.Talte Beck også den gangen varmt om utvisning slik han gjør i dag? "Å kunne utvises fra klasserommet er elementært for at læreren skal kunne undervise godt" uttaler forskeren seg til Aftenposten. I 2009. Hvis han hadde sagt det samme i 1995 ville det virkelig vakt oppsikt. Fordi da var det, i motsetning til i dagens disiplin-og ordenparadigme, andre områder som opptok forskerne.

Jeg er enig i at det er mangler i den skolepolitiske debatten. Men mener altså ikke at politikerne må ta skylda for det. Etter mitt syn må norske skoleforskere ta sin del av ansvaret for at skolens stadig utvikling går fra den ene grøftekanten til den andre. Nå er det disiplin og orden som er problemet. Og da kaster forskere som Beck seg på med unyansert sludder.

Forskning og skole

Førsteamanuensis Christian Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved UIO er fortvilet i dagens vg. Han mener at politikere ikke baserer seg på forskning når de utvikler skolepolitikk. Og kaller det svada når politikerne sier de bygger på forskning. Særlig skeptisk er han til Ap og SVs forslag om heldagsskolen. Beck er en forkjemper for kortere skoledager. Det fremkommer at han mener kortere skoledag er løsningen på en rekke av dagens skoleutfordringer; såvel lavt faglig nivå som atferds- og disiplinproblemer.

Skoledebatten er i alt for stor grad preget av svada. Det har Beck helt rett i. Men utfordringen er at skoleforskerne i mange tilfeller ikke er bedre enn politikerne. At alle sider ved norsk skole blir bedre av at skoledagen blir lengre, er helt sikkert ikke riktig. Men så lenge det er så stor forskjell mellom de som får hjelp til hjemmearbeid, som har PC hjemme og de som ikke får nødvendig oppfølging- faktisk en av de store utfordringene i norsk skole som gjør at vi reproduserer og forsterker sosiale forskjeller - er heldagsskolen i alle fall en mulig vei å gå for å rette på dette.

Hva som skal bli bedre i norsk skole av at skoledagene blir kortere må nesten forskeren på pedagogisk forskningsinstitutt og hans kolleger forklare bedre. Til den forklaringen foreligger støtter jeg varmt opp om venstresidas ønske om å utjevne forskjellene i skolen. Og tror på en heldagsskole med leksehjelp og større tid til fordypning, praktiske oppgaver og fysisk aktivitet.

Erlends skoleblogg er oppe og går

Velkommen til min blogg!

HVA VIL JEG?

Ambisjonen med denne bloggen er å kommentere skolepolitikk og skolespørsmål. Det er jo utrolige mengder stoff om skole og utdanning hele tiden, men jeg syns for mye av det som kommer frem i mediene - om det er politikere eller forskere, foreldre elever eller lærere - er løse tråder, usammenhengende resonementer og lite opplysende og for enkelt. Ambisjonene er det altså ikke noe i veien med. Samle opplysende tråder gjennom sammenhengende argumentasjon. Helt enkelt. Eller rett og slett si hva jeg mener om det jeg er opptatt av innenfor skoleverdenen.

HVEM ER JEG?

Hva denne bloggen kommer til å være blir kanskje spennende - værtfall for meg. Men jeg syns jeg må starte med å si noe kort om mitt utgangspunkt for å være opptatt av skole:

Jeg er far. Min datter er elev på en barneskole i Trondheim.

Jeg er utdannet lektor. Allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Master i Historie (Skrev om fredsforhandlingene i Midt-Østen etter seksdagerskrigen i 1967) fra NTNU.

Jeg jobber i Trondheimsskolen. Jeg har siden lærerutdanningen som ble avsluttet i 1999 hatt mange jobber i skolen i Trondheim, som klasseforstander, spesialpedagog, sosiallærer, historielærer i både barne- og ungdomsskolen. Akkurat nå jobber jeg med elever som på ulikt vis viser vansker. Av arbeidsoppgavene mine nå er veiledning til lærere om atferdsvansker og mobbing. Jeg har tidligere jobbet for Utdannings- og forskningsdepartementet. Først som leder for rekrutteringskampanjen til læreryrket i 2001-2002 og deretter som medlem av redaksjonen i nettportalen Utdanning.no fra 2002-2004.

Jeg er Arbeiderpartipolitiker. Jeg leder Trondheim Arbeidersamfunn, Midt-norges største lokallag i Arbeiderpartiet og sitter i styret i Arbeiderpartiet i Trondheim. Det betyr ikke at jeg er enig med Arbeiderpartiet i absolutt alt. Men jeg er stolt av å tilhøre venstresida i Norsk politikk og særlig innenfor skolepolitikken mener jeg at Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie. Jeg er bekymret for at vi har gitt initiativet i skoledebatten over til andre partier de siste årene, men mener at det også på dette området er vi som best forvalter den nødvendige helhetstenkingen og de mest fornuftige synspunktene.

Den neste måneden vil det ganske naturlig være mer oppmerksomhet rundt skole enn hva vanlig er. Valgkampen gjør slikt. Derfor blir dette kanskje en noe mer politisk blogg disse ukene. Det viktigste for den norske skolen er tross alt å holde FRP utenfor kunnskapsdepartementet.