Karakterer i skolen

Høyre og FRP kommer til å innføre karakterer for 8åringer hvis de kommer i regjering. Hvorfor er det en dårlig ide?

Professor Edvard Befring forklarte hvorfor på NRK Dagsrevyen 28.august. Hans hovedpoeng er at karakterer er bortkastet tid fordi forskningen viser at det ikke virker positivt for så små barn. Og at det er destruktivt for de som sliter. Han mener karakterer vil ha store, negative konsekvenser for de svakeste elevene og skape tapere i skolen.

Partisekretær Raymond Johansen forklarer hvordan Arbeiderpartiet vil forbedre skolen og hvorfor partiet avviser karakterer og høyresidas ønske om mer skiller i skolen her.

Endelig snakker FRP om skole!

FRPs Per Sandberg uttaler seg endelig om skolepolitikk. Og uttalelsene viser med all den nødvendige tydelighet som trengs hvor lite kunnskap partiet hans har om emnet. Selvsagt handler uttalelsen om hvordan FRP vil skape mer konkurranse i skolen gjennom å innføre karakterer for 8.åringene.

"Karakterene skal sette en stopper for bråkete unger og mangel på disiplin."

Hvis det er slik, Per Sandberg - hvorfor er det like mye uro i ungdomsskoler som i barneskolene? I Ungdomsskolen har det jo vært karakterer lenge. På hvilken måte setter karakterene en stopper for de bråkete ungene? Det er et viktig spørsmål - for svaret til FRP er vel at de på grunnlag av ordenskarakterene skal utvises.

"- Det er viktig å vite hvor elevene står til en hver tid og da er det bare karakterer som gir svar på det."

Karakterer er den dårligste og lettvinteste måten å gi tilbakemelding om hvor eleven til en hver tid står. Samtale med læreren er langt å foretrekke. Og hva er til enhver tid? Skal ungene få karakterer hver dag? Etter hver time?

"- Det vil få en slutt på dagens situasjon der lærerne ikke sier fra om at elevene bråker i timen"

Hvordan vet Per Sandberg at lærerne ikke sier fra om at elevene bråker. Og hvem vil han at læreren skal si fra til? Mor? Rektor?

At norges nest største parti tror karakterer for små barn er veien til en bedre skole, er spesielt. At de endelig tar bladet fra munnen og sier hva de vil i skolepolitikken gir grunn til håp om rødgrønn valgseier 14.september.

NRK viser hva FRP kommer til å foreslå i skolen i løpet av de 100 første dagene i en FRP-regjering.

Hvor er skoleforskerne?

I tur og orden har forskere påpekt hvilket samfunn vi får med FRP i regjering. Mandag felte uavhengige forskere en knusende dom over forslagene fra FRP i krimialpolitikken over 2 sider i Aftenposten. I dagens Adressavis spår norges fremste ekspert på helseøkonomi store problemer hvis FRPs helsepolitikk blir en realitet.

Hvor er skoleforskerne? Hvor er engasjementet for enhetsskolen som FRP vil erstatte? I mine øyne har de med mest kunnskap om skole et ansvar for å fortelle folk om konsekvensen av de grunnleggende endringene som FRP ønsker i den norske skolen.

I deres fravær blir det opp til oss som er opptatt av skolepolitikk å tenke på hva som kommer til å skje. Og ja, jeg tror konsekvensene blir store;

• Jeg tror mobbingen vil øke i skolen med den økende konkurransen FRP har programfestet.
• Jeg tror flere vil falle utenfor den vanlige undervisningen når FRP innfører karakterer fra 3. klasse.
• Jeg tror færre elever vil få hjelp når skolene må kutte i PPT og støttefunksjoner på grunn av FRPs prioritering av skattelette forran kommuneøkonomi.
• Jeg tror færre vil bli lærere hvis en lærerfientlig politiker fra FRP blir utdanningsminister.
• Jeg tror forskjellene mellom de som har mye og de som har lite vil øke når FRP innfører 100% fritt skolevalg og lar hvem som vil starte private skoler.
• Jeg tror kvaliteten på skolene vil falle når FRP innfører helt foreldredrevne skoler - der foreldre skal ansette lærere og skoleledere.
• Jeg tror kvaliteten på grunnopplæringen vil synke når FRP fjerner et år i opplæringen.
• Jeg tror antallet selvmord vil øke blant norske ungdommer som blir utsatt for sterkere press i skolen.

Jeg ber dere Pedagogikkprofessorer: Kom ut av instituttkontorene og fortell folk hvordan det faktisk vil bli. Det er dere som har sørget for at politikerne har bygget den skolen vi har. FRP lover å erstatte den.

Vi har like lite råd til FRPs skolepolitikk som til partiets helse- og kriminalpolitikk.

Om Kristin Clemets forsvar av privatskoler

En av utfordringene i diskusjonen om skolepolitikk er at partiene på høyresidas programfestede politikk betyr store endringer av enhetsskolen, for fremskrittspartiets del er det snakk om en total omlegging (erstatning), mens politikerne fra de samme partiene i debatter virker enige i prinsippene for skolen. Derfor kan velgere få inntrykk av at partienes skolepolitikk er lik, mens det knapt på noen politikkområder er større og mer grunnleggende forskjeller.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet er et hederlig unntak. I tidsskriftet Minerva går hun til frontalangrep på venstresidas skolepolitikk, og fremmer et forsvar for privatskoler/friskoler som bidrar til å fremheve forskjellen på partiene. Det skal hun ha ros for.

Clemet har imidlertid en ganske underlig debattform. Hun starter med å rose Faktasjekk.no for å ha "tatt" Anniken Huitfelt i bløff om privatskoler. Og roser initiativet Faktasjekk. Uten å nevne at hennes partikolleger har dominert faktasjekkerne fra Bergens arbeidstid den siste uka. Både Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide er tatt i å spre usannheter om norsk skole. Forskjellen på Huitfelt og Søreide/Solbergs bløffer om skolepolitikk er at de to sistnevnte, i tråd med Høyres politiske korstog mot norsk skole, bevisst går inn for å nedvurdere norsk skole og norske lærere. "Norske elever kan ikke skrive eller lese", "Norsk skole er dårligere til å utviske forskjeller".

Anniken Huitfelts kommentar om at det ikke er en automatikk i at skolesystemer med mange private skoler er kvalitativt bedre enn norsk skole er en unøyaktighet, ja. Men utgangspunktet til Huitfelt er å forsvare tanken om enhetsskolen fra angrepene fra høyresida som prøver å fremstille det som om en økt andel privatskoler vil være avgjørende for kvalitetsheving av norsk skole.

Politikere har to oppgaver i skolepolitikken; Å lage skolepolitiske målsetninger for skolens virksomhet (Læreplanverk, lover mm) samt å bidra til at skolen får best mulig forhold for å nå målene. De aller fleste skolepolitiske mål er det bred enighet om politisk i Norge. Bortsett fra Fremskrittspartiet er partiene prinsippielt enige i grunntanken om en god offentlig skole for alle.

Et av de viktigste tiltakene politikere skal bruke for å nå politisk bestemte mål på er å sørge for at lærere og skolen føler seg verdsatt. Nedrakking på læreres jobb og ubegrunnet klaginng på kvaliteten på skolen er destruktivt. Lærere mister motivasjon og rekruttering blir vanskelig. Hvem vil gå inn i et yrke der politikerne forteller at det står så dårlig til? Hvem vil ha som kolleger lærere som ikke kan jobben sin?

Politikere har ansvar for å spre sannhet om skole. Og gjøre noe med det som er svakheter. Vi har siden 2001 visst at norske elever leser for dårlig i forhold til sammenliknbare land. Derfor er det satt inn massive tiltak og lærere har hevet sin kompetanse på området. Det tar tid å snu utviklingen, resultater i noe så grunnleggende som leseferdigheter vil ta tid. Men vi er på rett vei, og de som har gjort jobben er lærerne. Derfor er det skuffende at et "skoleparti" som høyre fortsatt går i bresjen for å spre usannheter om kvaliteten på arbeidet som gjøres. Og like skuffende at tidligere minister Clemet hopper bukk over hennes egne partifellers feilslåtte utspill.

Når det gjelder faktagrunnlaget for Clemets eget "oppgjør" med Venstresidas politikk og retorikk angående Privatskoler/friskoler er det ikke mye imponerende. Følgende setninger bes sjekkes av Faktasjekk.no. Finnes det dokumentasjon på følgende:

- De rødgrønne prøver å få oss til å tro at det ikke er forskjell på privatskoler og friskoler

- De rødgrønne later som den forrige regjeringen åpnet for kommersielle friskoler.

- De rødgrønne later som om de, i motsetning til den forrige regjering, er motstandere av kommersielle privatskoler. Det er ikke sant. Kommersielle privatskoler er like tillatt i dag som de alltid har vært, og de rødgrønne har ikke gjort noe for å forby dem.

- De rødgrønne later som John Bauer-skolens misbruk av offentlig støtte er unikt og knyttet til politikk.

- De rødgrønne later som om en godkjenning av alle de omsøkte plassene i forrige stortingsperiode ville ført til et stort “frislepp” i antall friskoler, og at det radikalt ville endret vår skolestruktur. Det er ikke sant. Det er sikker erfaring for å si at det er helt urealistisk at alle plassene ville blitt etablert, selv om de ble godkjent.

- De rødgrønne later som om det er en spesiell kvalitet ved det norske skolesystemet at så å si alle går i den offentlige skolen, og/eller at få friskoler gjør skolen vår spesielt god. Det er ikke sant.

- De rødgrønne later som de gode resultatene i den finske skolen skyldes at det er få friskoler i Finland.

- De rødgrønne later som om det bare er de beste elevene som vil komme inn på og/eller søke seg til friskoler.

- De rødgrønne later som friskolene bare tar imot elever fra bedrestilte familier - eller at bare disse elevene vil søke seg til friskoler.

- De rødgrønne later som om friskolene har en mindre mangfoldig elevgruppe enn den offentlige skolen, som - i motsetning til friskolene - omtales som en “fellesskole”.

- De rødgrønne later som om de religiøse og pedagogiske skolene er de minst “farlige”, fordi de leder til minst segregering. Men det er ikke sant.

- De rødgrønne later som flere friskoler i Norge ville ført til “engelske tilstander”, der den rike eliten går på dyre kostskoler. Det er ikke sant

- England er et av få land som Norge vanligvis sammenligner seg med, som har en relativt høy andel elever i privatskoler (6 prosent).

- De rødgrønne hevder generelt at friskoler fører til segregering og/eller sosiale skiller - i motsetning til den offentlige skolen eller “fellesskolen”. Men det er ikke sant.

- De rødgrønne later som om det vil bli en enorm flukt av hvite, rike og flinke elever fra den offentlige skolen til friskolene, dersom det blir lov å etablere flere av dem.

- De rødgrønne later som friskolene “stjeler” penger fra den offentlige skolen.

Mange av "spørsmålene" Clemet har svarer hennes egen tenketank på i denne artikkelen.

Det er forståelig at Kristin Clemet prøver å bidra til at Høyre kommer på offensiven i skolepolitikken. Det er litt skuffende at en tidligere utdanningsminister hedrer Faktasjekk.no og samtidig velger å bygge argumentasjon på unøyaktigheter og usannheter.

Ny Høyrebløff: Mindre sosial utjevning i norsk skole

Ine Eriksen Søreide følger Partileder Erna Solberg inn på listen over Høyres skolepolitikere som er tatt i bløff om norsk skole denne valgkampen. Igjen er det Høyrepolitikerenes korstog mot kvaliteten i norsk skole som er bakgrunnen for det Faktasjekk.no kaller "missvisende" informasjon. Denne gangen hevder Søreide Eriksen at mange andre land er bedre på sosial utjevning enn Norge. Det er en bløff Høyrekvinnen har uttalt så vel i debatt nå i valgkampen som fra Stortingets talerstol.

Tror Høyre at å spre fordommer og feilaktig informasjon om norsk skole er et bra bidrag til heving av kvaliteten i skolen? Det motsatte likner mer på virkeligheten.

Hva blir det neste fra Høyre?De blitt avslørt i bløff om lesing, skriving og nå sosial utjevning. Jeg tipper partiets tillitsvalgte vil hevde at Norske elever har dårlige matvaner. Og at elever i den norske enhetsskolen synger surt.

Heldagsskolen: "Enhetsskolen Versjon 2" eller "Gratis SFO"

Arbeiderpartiet og SV har dominert årets valgkampdiskusjon om utdanning. Nye forslag til bedring av lærernes kår, bedre og billigere SFO og flere lærere har vært blant de viktigste sakene. I Arbeiderpartiets ti punkter for en bedre skole ligger svaret på mange av de største utfordringene. Og når landets største parti nå tar roret i utdanningsdiskusjonen er det grunn til å håpe at det blir et massivt og positivt fokus på utvikling av grunnskolen den neste fireårsperioden.

Et begrep som går igjen i debattene er Heldagsskolen - Hva er det?

Mitt utgangspunkt er at jeg er tilhenger av tanken om en slik utvidelse av det gratis, offentlige skoletilbudet, men ser også noen feller en kan gå i hvis vi ikke er varsomme.

Det fins ikke en enkel beskrivelse av hva Heldagsskolen er og skal være.

Heldagsskoletanken tar konsekvensen av at Skole-fritidsordningen har noen åpenbare, grunnleggende mangler (Bortsett fra at tilbudet varierer fra svært godt til ganske dårlig, fra svært billig til enormt kostbart). Den viktigste mangelen er at alle elever ikke går her. Dermed blir all utvikling mot mer fag, mer pedagogisk personale, mer organisert skoleaktivitet og en mer "skolelik" SFO bare en forsterkning av skolens allerede manglende evne til å utjevne forskjeller. SFO er også for 1-4 trinn, mens heldagsskolen skal være for alle i grunnskolen.

Heldagsskolen er en utvidelse av skoledagen som ikke nødvendigvis innebærer mer fag i tradisjonell forstand. Heldagsskolen er tanken om at elever blir tatt i mot på skolen på morgenen, og drar fra skolen når det er naturlig å tenke seg at det er trygt å være hjemme. I løpet av denne dagen i skolebygningen skal elevene som nå ha fagene sine, men kanskje det går an å endre forestillingen om 45/90 minutters økter med 10/15 min friminutt. Kanskje går det an å tenke seg kulturskolen inn i en helhetlig skoledag, kanskje kan idrettslag bruke tiden før skoledagens slutt til kursing og aktiviteter. Kanskje kan en få til det etterlengtede samarbeidet med næringsliv og lokalmiljø som en ikke har lyktes i tilstrekkelig grad med i Norge. I det hele tatt åpner en lenger skoledag for å tenke flere tanker samtidig, og mer kreative tanker enn det vi har gjort til nå.

Heldagsskolen er ikke et ferdigstekt brød. Mer en deig til forheving. Det er tanken om hvordan skoledagen til ungene skal se ut som avgjør partienes ulike holdninger til Heldagsskolen. På samme måte som SV og Arbeiderpartiet ikke kan si at Heldagsskole er svaret på alle utfordringer i skolen - fordi Heldagsskole pr nå bare er en ide - er det meningsløst av Høyre og Sentrumspartiene å harselere over heldagsskolen. Lederen for Kristelig Folkepartis ungdom, Kjell Ingolf Ropstad, sier blant annet; "Har du sett en dårlig film på 3 timer så blir den ikke bedre av at regissøren legger til en ekstra time." Forutsetningen til KrFU er altså at skolen er å sammenlikne med en dårlig film. Da blir ganske store deler av diskusjonen meningsløs.

Forsøkene med heldagsskole er evaluert som vellykkede. 34 skoler var med i forsøk som ble evaluert i 2008. SINTEF-rapporten fra 2008 peker på flere positive sider med utviklingen i skoler som har satset på Heldagsskoletankegangen. Deriblant positive elever, foreldre og lærere. Man er imidlertid nødt til å ta forbehold med slike forsøk. Skolene som er med er ekstra motiverte, får ekstra midler og er utsatt for ekstra fokus. Dermed er betingelsene for suksess bedre for disse enn dersom en tvinger frem noe slikt for alle skoler over alt.

Foruten forsøksskolene er trenden i skolenorge at SFO/Skole tar mer og mer inn i seg tanken om en helhetlig skoledag. Blant annet har Osloskolens overgang fra SFO til Aktivitetsskole klare Heldagsskoletrekk i følge Utdanningsforbunet.

Når jeg liker tanken om Heldagsskolen er det fordi jeg støtter en mer fleksibel skoledag/uke. Og ser for meg en "optimal" skoledag for en elev på barnetrinnet som noe som likner dette;

En teoridel av dagen første halvdel, deretter en lang økt med aldersblandet fysisk aktivitet før en går over til mer praktiske fag, kurs og fritidsaktiviteter mot slutten av dagen. Mulighetene for å variere undervisningen og tilpasse til hver enkelt elev øker når en har større frihet tidsmessig.

At elevene drar hjem uten å ha med seg lekse, mener jeg er blant de største fordelene med en heldagsskole, da jeg er grunnleggende motstander av lekser. Jeg mener at skolearbeid hører skoletiden til. Og at fritiden etter skolen er fritid. Lærere skal være lærere, foreldre skal være foreldre. Sånn sett støtter jeg Lederen i Dagsavisen fra 24.januar i år. Men det er en egen debatt. Det er fullt mulig å tenke heldagsskole og hjemmelekser. For de som måtte synes det er en god ide.

Holdningene til Heldagsskolen er forskjellige. Sterkest går motstanderne ut. Tilhengerne av tanken om en heldagsskole innrømmer at detaljene i modellen enda ikke er 100% på plass, men ønsker å se fremover mot en slik mer rettferdig, gratis og trygg utvidelse av enhetsskolen.

Her er en artikkel der Barneombudets Jan Mossige forklarer hvorfor han ønsker en heldagsskole velkommen, og hvorfor han mener mellomtiden bør brukes til å lage en bedre SFO.

Her er en kritisk artikkel om enhetsskolen av 1.amanuensis ved UIO Christian Beck

Her er en forskningsartikkel av Cay Gjerustad og Thomas Nordahl om Heldagsskolen fra 2005. Artikkelen peker på at det er lite forskning om Heldagsskolen

Solberg lyver om lesing og skriving

Erna Solberg fortsetter korstoget mot lærere og elever i skolen. Høyre og FRP prøver i valgkampen å gi inntrykk av at alt står dårlig til i skolen. Den siste i rekken av eder og galle er påstanden om at 20% av elever som går ut av grunnskolen er analfabeter.

«Vår største sosiale utfordring i Norge er at vi har en skole som sender én av fem barn ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive ...». sa Solberg i partilederdebatt i forrige uke.

Dette blir slaktet av dem med kunnskap om tilstanden i skolen. Lederen for lesedelen av PISA-undersøkelsen i Norge er opprørt over påstanden, går ikke god for den og kaller den feilaktig. Ikke nok med at Solberg tar feil om lesenivået til norske elever. Skriving er ikke engang testet i PISA.

Høyrelederen skylder på tidspress. Men som statsministerkandidat er det ikke bare uverdig å lyve i debatter. Slikt bidrar til negativ utvikling i skolen.

For at elever og lærere skal finne det riktig å bruke verdifull tid på PISAtest, nasjonale prøver og slikt, forutsetter det at politikere og andre forholder seg riktig til resultatene. For å bedre resultatene for norske skoleelever er det en forutsetning at beslutningstakere tar utgangspunkt i faktiske resultater, ikke sine egne fordommer.

Professor: Høyrepolitikk gir mer mobbing

Dette er tankevekkende:

1. Høyre skryter av at de i Bondevikregjeringen sørget for et nødvendig fagfokus i skolen med innføring av kunnskapsløftet

2. Erna Solberg bruker Professor Erling Roland som sannhetsvitne på at Bondevikregjeringen hadde æren for den reduserte mobbing i skolen mellom 2001-04.

3. Professor Erling Roland sier at det økende fagfokuset i skolen har skylda for den økte mobbingen.

1+2+3= Alternativ 1: Stoltenbergregjeringen har et større fokus på fag og kunnskap enn hva Kristin Clemet hadde i Bondevikregjeringen.

1+2+3= Alternativ 2: Professor Erling Roland tar feil i punkt 3. Hm. Kanskje han også tar feil i punkt 2?

Professor Peder Haug er ikke enig med Professor Roland. Han mener verken at økende fagfokus må ta skylda for mobbing eller at nedgangen i mobbingen mellom 2001 og 2004 skyltes borgelige politikere. Han tror egentlig ikke politikere eller nyttårstaler har så mye å si for hvor mye mobbing som skjer. "Det er de samme folkene som jobber ute i skolene nå som under Bondeviks regjering" sier Haug. "Jeg tror ikke de har glemt hva de gjorde før". Haug tror den økende mobbingen skyldes en økende effekt av individualiseringen, der hver elev blir opptatt av å kreve sin rett og ikke tåler å bli refset. Andre årsaker kan være velstandsøkningen, at det materielle blir viktigere enn det mellommenneskelige.

Haug peker altså på en samfunnsutvikling som vil akselerere med borgelig regjering som hovedårsak til mobbing. Det bør tørke noen Høyreglis.

Mer mobbing med Unge Høyre

Høyre har med sine uforståelige medaljeforslag i følge TV2s Stein Kåre Kristiansen klusset det til i utdanningsdebatten i denne valgkampen. For å igjen komme på offensiven virker det som det er kamp mot mobbing Høyre tenker skal snu skuta. Over alt hvor han drar blir kunnskapsministeren spurt av Ungdom fra Høyre om hva han synes om at "17000 elever blir utsatt for mobbing hver dag".

Først: 17 000 er et interessant tall. Hvor kommer det fra? Undersøkelsene til Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger - som blant annet driver de forebyggende programmene Zero og Respekt - viser at det i 2008 var henholdsvis 16 700 elever i ungdomsskolen og 11 500 elever i 5-7.trinn som ble utsatt for mobbing hver uke eller mer. Det skulle gi ca 28 000 elever i 5-10 trinn hver uke. Så hvor kommer tallet 17 000 elever hver dag fra? Uansett tallet er det alt for høyt. Men i et så alvorlig spørsmål er det grunn til å være skeptisk til de som farer med lettvintheter og faktafeil.

Unge Høyre-lederen sier at Unge Høyre har svaret på hvordan å få slutt på mobbingen: "For unge høyre er det ingen tvil, vi vil at mobbeofferne skal få erstatning fra skolen, vi vil at alle skoler skal delta i antimobbeprogram og vi vil at mobberen er den som skal bytte skole, ikke den som blir mobbet."

1. Mobbeofrene skal få erstatning fra skolen. Tror Unge Høyre at mobbing skjer fordi lærere ikke vil gjøre noe med det, og at dette vil endre seg når skolen må punge ut til mobbeofre? Hvis forslaget til de unge fra Høyre blir vedtatt vil mobbingen bli vanskeligere å stoppe. For skoler med økonomisk interesse av at det ikke skjer mobbing, vil være enda mindre interessert i se mobbingen. Jeg frykter at mye mobbing vil bli kalt noe annet, grenseproblematikk vil bli vanskelig å håndtere.

2. Alle skoler skal delta i antimobbeprogram. Vet lederen i Unge Høyre hva et anti-mobbeprogram er? Skal alle skoler til enhver tid delta i et slikt program eller holder det at en en eller annen gang har implementert det? Spiller det ingen rolle for Unge Høyre at all forskning på forebyggende programmer viser at skolene må ønske et forebyggende program for at det skal virke? Når tenker Unge Høyre at dette skal gjennomføres fra? Svaret er nok at dere ikke helt vet hva antimobbeprogram er. Men det er et fint ord.

3. Mobberen er den som skal bytte skole, ikke mobbeofferet. Tror Unge Høyre at trusselen om å måtte bytte skole opphever mekanismene som utløser mobbing? I tilfelle skulle ikke mobbing skje, for dette ligger allerede inne som en forutsetning i Artikkel 9A "Elevenes oppvekstmiljø" i opplæringsloven. Problemene med dette fokuset - som FRP tidligere har vært hovedtalsmann for - er mange: Til hvilken skole skal mobberen bytte? All den tid mobbing i hovedsak skjer fra en gruppe - i de fleste tilfeller fra en stor gruppe - og i noen tilfeller fra hele klasser/skoler - skal da hele gruppen, klasssen og skolen bytte skole? Uten videre?

Kjære Unge Høyre. Jeg skjønner at dere vil hjelpe moderpartiet ut av den skolepolitiske hengemyra. Men vennligst ikke behandle mobbing som om det er et Lekeproblem. Slik dere syns skolen er en lekeskole. Mobbing er for alvorlig til at dere skal få ansvaret for det. Hvis dere vil stoppe mobbingen kan det være greit at dere tar en prat med deres egne skolepolitikere Eriksen og Isaksen. Deres forslag om Medaljeutdeling til de flinkeste seksåringene, er valgkampens foreløpige beste forslag for å øke mobbingen i norsk skole.

(Det er for øvrig verdt å merke seg at Unge Høyre ikke sier et ord om mobbing i oversikten over det de mener er det viktigste i skolepolitikken. De nevner faktisk ikke trivsel heller. Men valgfritt sidemål er det plass til)

Høyre lover karakterer til 10åringene

Byrådsleder i Oslo, Erling Lae, garanterer at det blir karakterer fra femte klasse hvis Høyre vinner valget. Siden FRP vil ha karakterer fra 3. klasse, er vi sikret at det innføres karakterer i barneskolen med blå valgseier. Pedagogikkprofessor Peder Haug slakter forslaget og kaller det gammeldags og ekskluderende.

Arbeiderpartiet garanterer at det i stedet blir satset på å utvikle en bedre skole med flere og bedre lærere, mer ro i undervisningen og den støtte og hjelp som hver elev trenger. Og er dermed enige med Professor Peder Haug, lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen i at høyresidens karakter- og konkurransebesettelse er feil medisin i skolen.

Respektløst fra Høyre

Erna solberg kaller den norske skolen for "lekeskole". For en som har ambisjoner om å bli statsminister i Norge er det en lite verdig uttalelse. 80 000 lærere i grunnskolen gjør daglig sitt beste for å skape en skole som tar vare på elevene og gir elever kunnskap som trenges i samfunnet.

De aller fleste lærere jeg kjenner har i løpet av sin tid i jobben opplevd å møte veggen. I møte med barn eller ungdommer du har ansvaret for oppleves ikke lærerjobben som en lek. Særlig ikke når politikere som Erna Solberg ikke prioriterer skole slik at det er mulig å gjøre jobben bra nok.

Veldig få lærere vil likevel tillate seg å kalle Erna for tulleErna. PrateErna kan hende noen vil nedlate seg til. De fleste nøyer seg med å la være å stemme blått ved valget.

APs ti mål for skolen

Arbeiderpartiet har lagt frem en oversikt over partiets viktigste saker i 10 punkter under overskriften Mer tid til læring:

1. Flere lærere og lektorer

2. Frigjort undervisningstid

3. Rett og plikt til etter- og videreutdanning

4. Ro i skolen

5. Faste klasser og trygt klassemiljø

6. Elevene skal lære mer

7. De som trenger ekstra hjelp skal få dett

8. Nye utfordringer i ungdomsskolen

9. Frafallet skal ned

10. Elevene skal møtes i en felles skole

(APs egne korte kommentarer til hvert punkt ligger her)

Det er veldig tilfredsstillende å se hvor grundige Arbeiderpartiet er når partiet skal forbedre et samfunnsområde. Her er det ingen Svømmemerker til de flinkeste eller karakterer til åtteåringer. Arbeiderpartiet tar konsekvensen av at skolen må forbedres på en rekke områder, men avviser lettvinte løsninger.

1.2.3. De tre første punktene omhandler læreren. Forskjellen til FRP kunne ikke blitt mer slående. APs ti punkter gjennomsyres av respekt for den jobben lærere gjør. FRP nevner ikke lærerne i sine programmer. Særlig tror jeg punkt to blir godt mottatt av lærere. Lærere har lyst til å undervise mer. Derfor er det fornuftig at andre støttefunksjoner inntar skolene i sterkere grad. Jeg er skeptisk til at andre grupper skal frata oss lærere ansvar for de sosiale prosessene i gruppen, da dette vil være kontraproduktivt i forhold til å skape en mer tydelig lederrolle i klassen/gruppa. Men det er da heller ikke hva AP mener. Det fremkommer klart at AP vil ha mer av byråkrati og papirarbeid over på andre grupper, samt gi støttefunksjoner og støtteapparatet større mulighet til å gi hjelp til lærere og elever.

Jeg tror også at lærere og de som skjønner seg på skole vil sette pris på forslaget om nasjonalt rammeverk for lærertetthet. HøyreClemet og SV fjernet delingstallet i opplæringsloven i 2003. Problemet (som AP den gangen så) var at skolen ble kuttet i dårlige tider i kommunene. Det nasjonale rammeverket skal sikre lærertettheten på skolene og samtidig ta vare på det positive med at delingstallet er borte - fleksibiliteten. AP ønsker et forhåndstall mellom antall elever og antall lærere på en skole slik at alle sikres et skikkelig og likeverdig opplæringstilbud.

4. At Arbeiderpartiet også ønsker mer ro i skolen er flott. Men i motsetning til Høyre og FRP som beskriver skolen i Norge som håpløst urolig og gir lærerne skylda for det har AP konstruktive forslag til hvordan det kan bli bedre. Lærerautoritet er uten tvil det viktigste middelet for å få mer ro i klassen/gruppa. Så er det også viktig å fastslå at ropene om hvor dårlig det står til på dette området er feilaktige, OECDs undersøkelse TALIS viser at norsk skole er like rolig/urolig som andre land.

5. At AP ser at forsøkene med ulike klassemønster og mye utrygge gruppekonstellasjoner har gått på bekostning av viktige mål for opplæringen er voksent. En ønsker å reversere dette og gi lærere, foreldre og elever den trygghet som en fast gruppe gir. Dette i motsetning til FRP som ønsker fleksibel skolestart og fri flytting av elever mellom klasser og trinn.

6. Elevene skal lære mer. Et punkt der politikere fra alle partier er enige, men der det er virkemidlene som skranter på høyresida. Troen på tester, karakterer og belønning har blindet høyre og FRP fullstendig. FRP ønsker å kutte et år i opplæringen, AP ønsker mer skole. AP viser at det finnes gode tiltak for å få til et større læringstrykk i skolen.

7. De som trenger ekstra hjelp skal få det. Av og til må en lytte til det som ikke blir sagt for å skjønne hva partier egentlig mener. Og Høyre og FRP sier at de flinke skal opp og frem. Ikke at alle skal hjelpes. Her er en grunnleggende forskjell på disse partiene og venstresiden.

8. 9. Arbeiderpartiet tar konsekvensen av at ungdomsskolen i en årrekke har blitt glemt. Tiltak her er helt nødvendige i neste fireårsperiode. Mye kan gjøres med enkle grep. Bare fokus holdes på denne aldersgruppen. Mye av fraværet i videregående starter med dårlig oppfølging i ungdomsskolen. Så en innsats her vil monne.

10. At elevene møtes i en felles skole er den største styrken til den norske enhetsskolen. Som FRP vil "erstatte". Enhetsskolen har massiv oppslutning hos folk, og studeres av skolefolk fra hele verden. Den sosialdemokratiske skolemodellen har skapt verdens mest ivaretagende velferdssamfunn. Og trenger ingen usosial erstatning.

Til slutt et hjertesukk; Det er så godt at skolepolitikk ikke alltid er privatskoler, epler og karakterer. Så takk til Arbeiderpartiet for valgkampens til nå suverent beste og mest grundige skolefokus!

La barn være barn i SFO

sJeg ser på NRK at SFO i Oslo fra nå av kalles aktivitetsskolen og at det skal legges mer vekt på læring og fag i SFO.

To grunner til at jeg er skeptisk til en slik utvikling:

1. SFO er ikke et gratis tilbud. Dermed er det noen som ikke får med seg det som skjer på SFO. Jo mer obligatorisk og viktig faglig som skjer i SFO-tiden jo større forskjell på ungers skoletilbud og ungers faglige utvikling.

2. Da seksåringene skulle begynne på skolen ble det sagt at de skulle få være barn. At læringstrykket skulle vente. Nå er det lenge siden, og førsteklassinger er utsatt for massivt fokus på skolefag. SFO har frem til nå vært en arena primært for uorganisert lek. Det tror jeg er fornuftig.

All leksehjelp i skolen bør foregå på tidspunkter da elevene er på skolen. Dermed kan alle nyttegjøre seg av tilbudet. Derfor er Heldagsskolen en bedre ide enn økt fag- og leksefokus på et dyrt og frivillig SFO.

Kunnskapsknapt fra Høyre

Høyre har noen markante skolepolitikere. Ine Marie Eriksen og Torbjørn Røe Isaksen er to av disse. I debatter er de ofte opptatt av det manglende kunnskapsnivået til norske elever. Under overskriften Vil gi gullmedalje til de beste elevene i Aftenposten 26.juli forteller de to hvordan de ser for seg å forbedre skolen:

- For barneskolen: Ferdighetsknapper i gull, sølv og bronsje etter mønster fra idrettsmerkene

- For ungdomsskolen og på videregående: Hederslister der de beste elevene rangeres på en liste som henges opp på skolen, samt diplomer for de beste elevene.

- For alle trinn: Flere kunnskapskonkurranser mellom klasser og skoler.

At talentfulle politikere som er opptatt av kunnskap mener at det samme som motiverer barn i badebukse for en 25 meter i bassenget, skal løfte skoleprestasjonene til norske elever, det er litt sjokkerende. At de samme politikerne vil innføre "hederslister" - noe som vel må likne på "Ukas arbeider" på McDonalds - er kanskje ikke så rart. De er vel begge blant dem som ville knivet om ukas elev-planketten. Men at de tror det vil virke motiverende for flertallet av norsk ungdom, viser hvor lite kunnskap de to politikerne har om norsk ungdom generelt og pedagogikk spesielt. At de to ikke tar hensyn til at et slikt ekstremt konkurranseregime i skolen for mange vil være direkte skadelig, det er trist. At de to argumenterer med at et slikt system finnes i USA, viser med like stor tydelighet som at til og med FRPs skolepolitiske talsmann syns forslagene er uforståelige, at Høyres kunnskapsknapphet ikke bør få prege norsk skole de neste fire årene.

Her forteller Røe Isaksen om det spesielle forslaget. Kristin Halvorsen kommenterer på denne måten: Det er bare en ting å si - hold Høyre og FRP unna onga våre! Elevorganisasjonen frykter at forslaget vil føre til mobbing og slakter forslaget.

Høyre har visst trukket hele forslaget om ferdighetsmerker i skolen. Men først etter at partilederen ble gjort oppmerksomme på at forslaget fra sine unge skolepolitikere var idiotisk. Det er ingen grunn for partiet til å klage på kunnskapsnivået til norske elever når de selv ikke mestrer å tenke gjennom sine egne politiske forslag.

Jeg er enig med Stein Kåre Kristiansen i TV2 som sier at Høyre virkelig har klusset det til i Utdanningspolitikken i denne valgkampen.

OECD: ikke mer bråk i Norsk skole

"TALIS", OECDs undersøkelse rettet mot læringsmiljø og arbeidsbetingelse for lærere i 23 land, avliver myten om at det er mer bråk i norsk skole enn i andre land. Undersøkelsen viser også at Norge er i verdenstoppen i lærer-elev-relasjoner.

Les Utdanningsforbundets kommentar til undersøkelsen.

Hos Utdanningsdirektoratet ligger hele undersøkelsen.

"Blanke ark" - serie om skole

TVNorge skal sende et kontroversielt konsept i høst. 8 skolesvake 9.klassinger skal i løpet av seks uker gå gjennom noe som fremstår som en faglig "bootcamp". Serien heter Blanke ark og starter 6.september. Forhåndsomtalen gir håp om at serien vil vekke en debatt om norsk skole. Men det er også skepsis til hvor sunt det er for ungdommer å fremstå med skolevanskene sine i beste sendetid.

Jeg tror serien vil bli en knallsuksess for TVNorge. Den vil garantert vekke debatt om skole, lærere og elever med skolevansker. I valgkampen og etterpå. Politikere og forskere vil debatere serien og undervisningsmetodene som brukes.

Jeg er mer avventende til om programmet er bra for ungdommene som er med. Jeg er skeptisk til om ungdommene vet hva de gjør. I dagens dagblad er Spesialpedagog Jon-Håkon Schultz ute og advarer mot at serien kan utløse mobbing av ungdommene. Schultz er medforfatter av den fabelaktige boka Krisepedagogikk sammen med Magne Raundalen og er en mann å høre på. I dagbladet sier han at "Min magefølelse sier at dette ikke er bra". Det er ikke noe godt tegn.

Jeg tror mange lærere og elever vil dra nytte av tips fra serien. Så det blir litt på samme måte som jeg er nølende til nannyhjelpen og slike serier på grunn av de involverte familiene- men ser at prinsippene for barneoppdragelse som formidles hjelper andre foreldre som sliter.

En styrke med serien er at TVNorge har hentet inn fagfolk i sitt "lærerteam". Kjell Skogen er en anerkjent professor i spesialpedagogikk og har sitt faglige fokus på inkluderingstanken. Han er også forfatter av bøker som "Elevtilpasset opplæring" og bør være godt kvalifisert til å gjøre det beste ut av de seks ukene ungdommene får ekstra oppfølging.

Slik jeg skjønner den begrensede forhåndsomtalen til seriekonseptet, skal ikke ungdommene tas ut av klassen/gruppen hele tida. De skal ha noe undervisning alene eller i mindre grupper, men for det meste ha undervisningen der de vanligvis er. Dette sammen med Kjell Skogens involvering gjør meg mindre redd for at programmet gir tilhengerne av segregering og spesialskoler vann på mølla.

Utdanningsforbundet er ikke skeptisk til serien. Men understreker at det krever stor grad av "fintfølelse". Foreningen Rettferd for taperne er redd for at serien vil latterliggjøre "skoletapere" (I alt jeg har lest om serien er det bare Rettferd for taperne som kaller disse ungdommene tapere. Det må de slutte med!)

TVNorge håper programmet blir en "Tufte-suksess". Jeg håper kanalen tar programkonseptet sitt litt mer alvorlig. I motsetning til Heia Tufte, hvor åpenbart lite ballkyndige fotballspillere skulle spille fotball, er dette er alvorlig konsept. Skoleferdigheter er viktige for ungdom fordi det er på skolearenaen alle er, og alle sammenlikner seg med hverandre. Å mestre skolefagene er "det normale". Derfor er det ikke gøy å ikke mestre skole på samme måte som det kan være litt moro på en slags nerdete måte å være dårlig til å sparke ball. Å ikke kunne lese har større innvirkning på selvbildet ditt enn om du sliter med pasningsfoten.

Mange atferdsvansker i skolen skyldes nettopp at elever vil skjule at de ikke mestrer faget. Så de distraherer eller later som de ikke bryr seg. Eller de velger å bli gode på andre arenaer - feks der det gir mest status og gruppetilhørighet - der en lever på kanten av det som er lov. En blir den som røyker og drikker og gir faen i hva de voksne sier.

Jeg håper serien blir en påminnelse om viktigheten av faglig dyktige lærere som ser elevenes styrker og bygger på disse for å oppnå faglige og sosiale mål. Men ser at det er litt mye å håpe på..

FRP syns ikke læreren er viktig

All forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for om skolen er meningsfull for elevene. Læreren er den viktigste broen mellom barnet og kunnskapen, samt en viktig faktor i elevenes trivsel og sosiale utvikling.

Dette er nesten alle partiene enige i. FRP er det partiet som ikke nevner læreren i sitt prinsippprogram og bruker en setning i sitt handlingsprogram til å beskrive viktigheten av læreren. Sjekk selv om du tror jeg bløffer!

Her er utdrag fra partienes programmer der de forteller om læreren.

Arbeiderpartiet

Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Arbeiderpartiet mener derfor at det er avgjørende at skolen sikres flere og bedre lærere. Lærerne må styrkes som fagpersoner og de må gis et robust kunnskapsmiljø å jobbe i. Lærerutdanningen må styrkes, og det må legges til rette for at lærere kan få faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet. Arbeiderpartiet vil bygge opp et faglig tilbud som har kapasitet til å gi alle lærere og skoleledere jevnlig og systematisk kompetanseutvikling. Alle lærere og skoleledere skal ha rett og plikt til nødvendig kompetanseutvikling gjennom yrkeskarrieren.

FRP

Nevner som eneste parti ikke læreren i sitt prinsippprogram.

I Handlingsprogrammets kapittel "grunnskolen" nevnes læren i kun denne sammenheng:

Eleven er den viktigste ressursen i norsk skole, og må behandles deretter. Vi ser det derfor som naturlig at man kan få nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag, slik at man ikke sløser bort den enkelte elevs ressurser. Den viktigste ressursen i norsk skole etter eleven er læreren.

Høyre

Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole, og målet må være å styrke respekten for læreryrket. Lærerens autoritet må styrkes for å sikre ro og bedre læringsmiljø i klasserommet. Høyre vil satse på en bedre lærerutdanning og en obligatorisk og systematisk etter- og vide re utdanning for lærere.

KRF

Kvaliteten i utdanningen er primært avhengig av lærerne, hvilke kvalifikasjoner de har og hvordan de arbeider sammen med kolleger, med elever og med elevenes foreldre. KrF vil sikre god kvalitet i opplæringen ved å rekruttere de rette studentene til læreryrket, sørge for at de får en solid og skolenær lærerutdanning og gi dem gode arbeidsvilkår i skolen. Gode arbeidsvilkår omfatter blant annet utfordringer og muligheter til videre faglig og pedagogisk utvikling og kompetanseheving. Lærerne må få tid nok til den enkelte elev. Det forutsetter flere lærere i skolen.

SV

Læreren er aller viktigst for hva elevene lærer på skolen. Gode lærere med tid til elevene betyr bedre læring. For å sikre at alle elever skal bli sett og få den oppfølgingen de trenger, vil SV innføre en lovbestemt minstenorm for antall lærere per elev i grunnskolen. Samtidig må lærerne få bruke mer av tiden sin på undervisning.

SP

Læreren er en nøkkelperson i elevenes læring, derfor må lærerutdanningen styrkes. Flere lærere i skolen vil i større grad bidra til en tilpasset opplæring gjennom tettere oppfølging av hver enkelt elev.

God artikkel om Inkludering

Kristian Bogen, leder for fagrådet i Norsk Nettverk for Downs Syndrom forklarer hvorfor FRPs skolepolitikk er ubrukelig. Les artikkelen "En skole for noen" fra 2006 her.

20% av elevene i Norge vil i følge Bogen gå i et parallelt skolesystem med FRP. Det er ikke bare en umenneskelig behandling av barn og unge som har vansker. Det er en utilgivelig sløsing med store menneskelige ressurser.

Hvem tør gi FRP fire år ved makten?

FRP: Hjerneskadde i spesialskoler

Dette er et veldig avslørende oppslag fra forrige valgkamp. FRP hadde nettopp gitt ut sin skolepolitiske plattform. Overraskende nok er det ikke blitt så mye snakk om den i etterkant. Lurer på om de rett og slett har funnet ut at dette er best å gjemme bort. Norge er ikke klar for å putte hjerneskadde og elever med atferdsvansker i spesialskoler. I dette landet har vi blitt vant til å behandle folk med respekt. Noen trenger ekstra oppfølging. Noen i korte perioder, noen over lang tid.

Beregninger viser at opptil 20% av norske barn og unge skal gå i et parallelt skolesystem om FRP får det som de vil. Jeg tipper at FRP ikke kommer til å legge skolepolitikken sin fremst på bordet på valgboden. For her formelig stråler menneskesynet gjennom.

FRP kutter et år i grunnskolen

Som et ledd i å totalt endre den norske skolen går FRP til valg på å kutte et år i den obligatoriske norske grunnskolen.

Et vedtak utdanningspolitisk talsmann Anders Anunsen kjempet imot på FRPs landsmøte.

"Det blir vanskelig å forklare hvordan vi skal få verdens beste skole med flere fagtimer og bedre innhold hvis landsmøtet vedtar at det skal være et prinsipp at vi skal kutte et år i grunnopplæringa. Det er ingen som skriker etter færre år i grunnopplæringa." Sa han i sitt innlegg.

Med vedtaket om "fleksibel skolestartalder, dog skal barn starte i skolen senest som 7-åringer" fjerner partiet altså et år av den obligatoriske grunnskolen. Mot sin fremste skolepolitikers vilje.

FRP: Skolen er bygd på ufornuft og irrasjonalitet

I FRPs partiprogram står det at de vil "erstatte den norske enhetsskolen". Det er ikke så enkelt å finne ut hva de mener med det. Fordi partiet så sjelden uttaler seg om skolepolitikk. Men trøsten er at det blir ganske klart når partiets tillitsvalgte forteller hva de mener:

Fra FRPs egen nettside:

Internasjonal sekretær i Fremskrittspartiet, Kristian Norheim fra Oslo, mener hele skolesektoren er fundert på feil ideologi:
- Den norske skolen er bygd på ufornuft og irrasjonalitet. Alle sosialistiske prosjekter som har vært utprøvd - på alle områder - har slått feil. Winston Churchill sa at man må bygge politikk på "cold-blooded facts", og jeg er helt enig....

Han etterlyser konkuranse i og mellom skolene.
- Konkurranse er viktig, fordi det betyr at man må strekke seg litt lenger. Under Holmenkollrennene heier vi på de beste, og det som gjør det spennende er at det alltid kan dukke opp en konkurrent bakfra. Tenk dere et Holmenkollrenn med bare èn langrenssløper, eller et hopprenn med bare fylkeskommunale hoppere. Det hadde ikke vært noe særlig, sa Norheim som en analogi på hvordan en skole uten konkurranse er.

Jeg syns utsagnet forteller på en fin måte hvorfor jeg ønsker at de rødgrønne i sterkere grad skal utfordre FRP på skolepolitikk. For på det området mer enn noe annet er de på vill ferd gjennom universet til planeter der vi andre ikke setter våre føtter.

FRP-toppens "analogi" av skolen og verdenscuprennet på ski er intet mindre enn morbid. Grunnskolen skal være et sted der alle får utviklet sine talenter, som bygger på elevenes styrke. Der elevene ikke trenger å måtte sitte på tribunen eller være redd for å bryte løpet. Der de ikke klokkes inn. Det spennende med skole, barn og unge er ikke å se hvem som vinner, men følge deres utvikling fra barn til voksne og gi dem nødvendige verktøy på veien. Elever i skolen skal ikke være konkurrenter.

Mens FRP ønsker at det skal handle om først og best.

Når Winston Churchill trekkes inn i diskusjonen om fakta er det fristende å skrive om på et kjent WC-sitat; "Det beste argumentet mot FRP er en fem minutters samtale med en FRPer"

FRP: karakterer til åtteåringer

FRP vil ha karakterer i orden og oppførsel fra 3.klasse (8-9åringer) og i alle grunnleggende fag (sies ikke noe om hvilke det er) fra 5.klasse (10-11-åringer). Les FRPs handlingsprogram for grunnskolen her. Argumentet for karakterer er at dette er en "enkel og lettfattelig måte" for den enkelte elev og dennes foresatte å følge den sosiale og faglige utviklingen til eleven.

Jeg er enig i at det er en lettfattelig måte å vurdere elever på. Og mener derfor karakterer er et overgrep mot så unge elever. Jeg vil ha lærere som kan å vurdere elever. Som ikke trenger å bruke lettfattelige metoder. Særlig fordi jeg vet at karakterer i form av bokstaver eller tall skaper tapere og vinnere. Jeg syns det er umenneskelig å lage et system som skaper tapere av 8 år gamle barn. I stedet for oppførselskarakter bør urolige åtteåringer få hjelp og tilpasninger som gjør dem rolige. I stedet for matematikkkarakterer bør 11åringer få hjelp og tilpasninger til å lære seg ferdigheter i faget.

Når FRP sier at karakterer gir mulighet for foresatte til å følge den sosiale utviklingen til elevene får det hele nesten et skjær av komikk. For en god eller dårlig ordens-oppførsels-eller matematikkkarakter sier lite om elevens sosiale utvikling. Den forteller om elevens orden, oppførsel og matematikkferdigheter. Og den sosiale utviklingen er heldigvis langt mer komplisert og mangslungen. Selvtillit, engasjement, trygghet, samspillsferdigheter og empati er blant de områdene innenfor sosial utvikling som ordens - og oppførselskarakterer ikke fanger opp.

Den virkelige grunnen til at FRP ønsker karakterer er ikke at foresatte skal kunne følge med i barnets utvikling. I neste avsnitt i prinsippprogrammet avsløres bløffen. For FRP vil tilbake til et skolesystem med "nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag". Altså at de flinke skal gå sammen med de flinke og de svake med de svake. I alle fag. Da trengs karakterene. For en må jo kunne skille ut de flinke og de mindre flinke 10-åringene.

FRP vil ha tilbake spesialskolene

FRP mener at barn med spesielle behov har skylda for det de kaller en reduksjon av læringsresultatene. Partiet konstaterer at inkluderingen har gått for langt. Sterke saker for et parti som kan komme til komme i regjering fra høsten.

Blant de som blir rammet av FRPs politikk er de som har oppmerksomhetsvansker, de som har ulike typer lærevansker, barn med ulike typer funksjonshemminger og barn og ungdom som av ulike grunner har vansker for å være vanlig elev i en kortere eller lengre periode. Partiet går inn for at de som har spesielle behov skal gå i spesielle skoler eller klasser. En politikk som vi har gått bort fra, som resten av Europa ser til Norge for å komme seg bort fra, og som lederen for Handikappedes barns foreldreforening kommenterer slik: - Det er et gufs fra fortiden hvis vi skal stue bort de funksjonshemmede barna så de ikke er til bry for alle andre, sier Trond Morten Osvold

Aps nestleder om skole - bra!

Tenk på FRPs politikk når du hører Helga Pedersen snakker til Aps landsmøte våren 09.

APs tre grep for en bedre skole:

Nok og gode nok lærere. Mer tid til undervisning, bedre hjelp av støtteaparatet, krav om og støtte til å fremstå med autoritet. Lærerne skal utvikle god kompetanse og ha både rett og plikt til faglig oppdatering.

FRP vil at elever skal sette karakter på læreren for å presse lærerne til å bli bedre

Mer struktur i skolen. Gruppesammensetningen skal skape trygghet og fellesskap. De som trenger tettest oppfølging skal ivaretas. Fast klasse/basisgruppe skal gjenninføres.

FRP vil at alle skal sørge for seg selv - valg av skole, valg av tidspunkt for å begynne på skolen. De som ikke passer inn skal ut. Partiet nevner ikke fellesskap.

Heldagsskolen innføres. 28 skoletimer på barnetrinnet. Mer grunnleggende fag og mer fysisk aktivitet.

FRP skal gjøre skolen bedre ved å innføre karakterer i alle fag fra 5.trinn.

FRPs skolepolitikk

FRP er synlige på mange av politikkområdene. Noen av debattene domineres sågar av partiet. Det er nok å nevne innvandringspolitikken. Hvorfor? Fordi de utrolig nok har stor støtte for sin innvandringspolitikk. De spiller på strenger som fenger mange.

Hvorfor er da FRP så usynlige i skolepolitikken? Jeg tror det er fordi partiet vet at de har en så dårlig og upopulær skolepolitikk at ikke engang FRPsk forenkling gjør budskapet spiselig. Jeg husker med stor glede Lodve Solholms innsats i skoledebatten for noen valgkamper siden. Etter det kan jeg ikke huske at FRP i det hele tatt har frontet dette politikkområdet. Bortsett fra når de viser sin motstand mot Hijab, sin tilslutning til skoleuniformer og sin begeistring for tiltaleformer som Hr lærer og fru frøken.

Men hvis de kommer i regjering er det knapt noe samfunnsområde som blir mer radikalt endret enn skoleverdenen. Irreversibel endring mot en mer kynisk og elevfientlig skole. Vi har ikke råd til en dag med FRPs skolepolitikk!

FRP sier rett ut at de vil "erstatte den norske enhetsskolen". De vil erstatte den med det de kaller en "kunnskapsskole". I FRP betyr det at det skal innføres karakterer i alle fag fra femte klasse. Uromomenter skal gå i et annet skoleslag. Det offentlige skal gi en sjekk som eleven og foreldrene skal shoppe skole - privat eller offentlig med. Faktisk er prinsippet de ønsker innført "Fri etableringsrett av skoler".

Ikke et sted i deres skolepolitikk står det om behovet for fellesskap, trivsel eller utvikling av sosial kompetanse. Skoleomveltningene til FRP skal i sin helhet gå til å gjøre skolen mer individuell og individrettet. Ikke bare er det usosialt. FRP innser det selv og sier ingen ting om dette i valgkampen. Derfor må vi minne dem om det. Omveltninger i hvordan vi i Norge tenker skole er ikke noe FRPs potensielle velgere ønsker.

Hold FRP utenfor regjeringskontorene. For norske lærere og elevers skyld!

Høyre lover skole uten mat!

Det kan hende at skolemat ikke er det aller viktigste for å gjøre norsk skole bedre. Men det er ganske utrolig å gå til valg på at en ikke skal bruke en krone på mat, frukt og grønt. Som høyre sier det - foreldrene skal sørge for maten, skolen skal sørge for matten. Billigere blir ikke argumentasjon.

Jeg er også skuffet over at SV har kuttet dette i årets valgkamp. Jeg hadde håpet de skulle klare å formidle saken bedre i denne valgkampen - og at de rødgrønne etter valget tok til fornuft og innførte skolemåltid slik alle andre land har.

I mitt arbeid med ungdommer som viser vansker i skolen vet jeg hvor viktig mat er. Ikke bare måltidet som en sosial aktivitet i løpet av skoledagen. Men ernæring som gir grunnlag for læring og utvikling. Det er ikke tilfeldig at alle alternative skoler i Norge har måltider som viktige deler av skoledagen.

For det er ikke som høyre sier at foreldrene alltid sørger for maten. De elevene som faller lengst ut av norsk skole er de som av ulike årsaker ikke har foreldre som følger godt nok opp. Som ikke sørger for denne maten. Og som dermed går sultne eller må bruke penger på gatekjøkkenmat i friminuttene.

Forskning og skole (DEL2)

Førsteamanuensis Christian Beck er frustrert over nivået på den skolepolitiske debatten i Norge. Selv er jeg mest frustrert over at norske skoleforskere ikke er mer på banen i de viktige debattene. Internasjonalt er det for eksempel stor skepsis til resultatene fra PISA-undersøkelsene. Her til lands bruker Beck og hans forskerkolleger disse i alle sammenhenger.

Beck er oppgitt over at politikerne virker samstemte i at heldagsskole er et viktig satsingsområde. Jeg blir oppgitt av at en som kaller seg forsker går inn i en slik diskusjon uten å legge til grunn noe som likner kunnskap om det han snakker om. Det er greit at han mener kortere skoledag er bedre enn lengre skoledag. Han om det. Men det bør være et minimumskrav til en skoleforsker at han har kunnskap om begrunnelsen for forslag fra politikere. Og i likhet med de politiske aktørene i debatten må det være et visst krav til forskere om å beherske seg i bruken av ord som svada i beskrivelsen av annerledes tenkende.

For det er det det handler om.

Ulike verdier.

Bare hør her;

Beck er fortvilet over at ikke lærere har anledning til å i større grad straffe elever som bråker. Jeg blir forvirret når forskeren fra pedagogisk forskningsinstitutt peker på den aller minst virkningsfulle av alle løsninger på utfordrende elevatferd som løsningen på skolens disiplinproblem. Det er så vidt meg bekjent vel begrunnet i norsk og internasjonal forskning at straff som metode er den minst virkningsfulle av alle reaksjoner/konsekvenser av negativ atferd. Beck uttaler at "Elever som ikke kan oppføre seg, bør få en slags samfunnstjeneste på skolen som straff."

I min tid på lærerutdanningen på midten av nittitallet hørte vi ikke om disiplin og orden. Ansvar for egen læring, lek, frihet under ansvar. Det var det som gjalt. Og riktig nok hadde vi sterke skolepolitikere den gangen. Men det var vel skoleforskerne som hadde skrevet pensumbøkene våre? Som hadde bestemt hvilket paradigme i skoleforskningen vi var inne i. Ikke politikerne.Talte Beck også den gangen varmt om utvisning slik han gjør i dag? "Å kunne utvises fra klasserommet er elementært for at læreren skal kunne undervise godt" uttaler forskeren seg til Aftenposten. I 2009. Hvis han hadde sagt det samme i 1995 ville det virkelig vakt oppsikt. Fordi da var det, i motsetning til i dagens disiplin-og ordenparadigme, andre områder som opptok forskerne.

Jeg er enig i at det er mangler i den skolepolitiske debatten. Men mener altså ikke at politikerne må ta skylda for det. Etter mitt syn må norske skoleforskere ta sin del av ansvaret for at skolens stadig utvikling går fra den ene grøftekanten til den andre. Nå er det disiplin og orden som er problemet. Og da kaster forskere som Beck seg på med unyansert sludder.

Forskning og skole

Førsteamanuensis Christian Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved UIO er fortvilet i dagens vg. Han mener at politikere ikke baserer seg på forskning når de utvikler skolepolitikk. Og kaller det svada når politikerne sier de bygger på forskning. Særlig skeptisk er han til Ap og SVs forslag om heldagsskolen. Beck er en forkjemper for kortere skoledager. Det fremkommer at han mener kortere skoledag er løsningen på en rekke av dagens skoleutfordringer; såvel lavt faglig nivå som atferds- og disiplinproblemer.

Skoledebatten er i alt for stor grad preget av svada. Det har Beck helt rett i. Men utfordringen er at skoleforskerne i mange tilfeller ikke er bedre enn politikerne. At alle sider ved norsk skole blir bedre av at skoledagen blir lengre, er helt sikkert ikke riktig. Men så lenge det er så stor forskjell mellom de som får hjelp til hjemmearbeid, som har PC hjemme og de som ikke får nødvendig oppfølging- faktisk en av de store utfordringene i norsk skole som gjør at vi reproduserer og forsterker sosiale forskjeller - er heldagsskolen i alle fall en mulig vei å gå for å rette på dette.

Hva som skal bli bedre i norsk skole av at skoledagene blir kortere må nesten forskeren på pedagogisk forskningsinstitutt og hans kolleger forklare bedre. Til den forklaringen foreligger støtter jeg varmt opp om venstresidas ønske om å utjevne forskjellene i skolen. Og tror på en heldagsskole med leksehjelp og større tid til fordypning, praktiske oppgaver og fysisk aktivitet.

Erlends skoleblogg er oppe og går

Velkommen til min blogg!

HVA VIL JEG?

Ambisjonen med denne bloggen er å kommentere skolepolitikk og skolespørsmål. Det er jo utrolige mengder stoff om skole og utdanning hele tiden, men jeg syns for mye av det som kommer frem i mediene - om det er politikere eller forskere, foreldre elever eller lærere - er løse tråder, usammenhengende resonementer og lite opplysende og for enkelt. Ambisjonene er det altså ikke noe i veien med. Samle opplysende tråder gjennom sammenhengende argumentasjon. Helt enkelt. Eller rett og slett si hva jeg mener om det jeg er opptatt av innenfor skoleverdenen.

HVEM ER JEG?

Hva denne bloggen kommer til å være blir kanskje spennende - værtfall for meg. Men jeg syns jeg må starte med å si noe kort om mitt utgangspunkt for å være opptatt av skole:

Jeg er far. Min datter er elev på en barneskole i Trondheim.

Jeg er utdannet lektor. Allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Master i Historie (Skrev om fredsforhandlingene i Midt-Østen etter seksdagerskrigen i 1967) fra NTNU.

Jeg jobber i Trondheimsskolen. Jeg har siden lærerutdanningen som ble avsluttet i 1999 hatt mange jobber i skolen i Trondheim, som klasseforstander, spesialpedagog, sosiallærer, historielærer i både barne- og ungdomsskolen. Akkurat nå jobber jeg med elever som på ulikt vis viser vansker. Av arbeidsoppgavene mine nå er veiledning til lærere om atferdsvansker og mobbing. Jeg har tidligere jobbet for Utdannings- og forskningsdepartementet. Først som leder for rekrutteringskampanjen til læreryrket i 2001-2002 og deretter som medlem av redaksjonen i nettportalen Utdanning.no fra 2002-2004.

Jeg er Arbeiderpartipolitiker. Jeg leder Trondheim Arbeidersamfunn, Midt-norges største lokallag i Arbeiderpartiet og sitter i styret i Arbeiderpartiet i Trondheim. Det betyr ikke at jeg er enig med Arbeiderpartiet i absolutt alt. Men jeg er stolt av å tilhøre venstresida i Norsk politikk og særlig innenfor skolepolitikken mener jeg at Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie. Jeg er bekymret for at vi har gitt initiativet i skoledebatten over til andre partier de siste årene, men mener at det også på dette området er vi som best forvalter den nødvendige helhetstenkingen og de mest fornuftige synspunktene.

Den neste måneden vil det ganske naturlig være mer oppmerksomhet rundt skole enn hva vanlig er. Valgkampen gjør slikt. Derfor blir dette kanskje en noe mer politisk blogg disse ukene. Det viktigste for den norske skolen er tross alt å holde FRP utenfor kunnskapsdepartementet.